Bursdag stebarn

[Anonym bruker]

Jeg har blitt invitert i "voksenbursdagen" til mitt stebarn som blir 8. Dette skal være hjemme hos biomor. I tillegg til jeg og samboeren min, er samboerns familie (stebarns bestemor og bestefar) + familien til biomor og onkler tanter fra hennes side + noen venner av henne. Jeg har jo lyst til å gå i mitt stebarns bursdag, men er veldig ukomfortabel med å være på besøk hos biomor (min manns x) og hennes familie.

samboers mor tar det som en selvfølge at jeg skal bli med, men har egentlig ikke så lyst. Hadde vært mere hyggelig om vi kunne arrangert en egen bursdag for henne.

Noen andre som har vært i liknende situasjon?

[*-*]

Hvis moren tiil barnet har invitert sin eks familie uten å først avtale med sin eks og deg, syns jeg det er veldig frekt. Hvis dette er en tradisjon som har skjedd vært år og det bare er første året du er inne i bildet, så ville jeg gått. Iallfall så lenge du har et greit forhold til hans familie. Jeg sier ikke at det blir komfortalbelt, men ville nok heller bitt tennene sammen, smilt og markert mitt revir. Du kan heller forsøke å endre det neste år.

Har mor ny kjærste? I så fall er det lettere, da er du ikke den eneste som er ny. Det kan også hende at mor mener dette godt å gjerne vil inkludere deg. Jeg ville tatt tyren ved hornene og gått i bursdag, greit å møte stebarnets familie på andre siden også. Så får dere heller si til mor at dere vil være med å bestemme neste år og eventuelt revurdere fellesbursdager.

[Anonym bruker]

Nei moren har ikke ny kjæreste, og de har heller ikke vært i noe bursdagsfeiring der mens jeg har vært inne i bildet (3 år). Men de hadde visst vært der på besøk før.

Hadde det vært barnebursdagen på selve bursdagen hadde jeg ikke hatt noen problemer med å gått, men ser liksom ikke helt poenget hvorfor hennes x (min sambo), xsvigers og jeg skal mingle med biomors foreldre, slekt og venner. Vi kunne jo heller hatt en egen bursdagsfeiring med stebarnet mitt hjemme hos oss der sambos foreldre også er til stede.

Har ikke noe problemer med biomor så sånn sett går det jo greit, og jeg tror faktisk hun mener det godt. Men.... Det er dette med sjalusien da. Liker liksom ikke helt tanken på å henge sammen med min sambos x, og famile.... Blir så unaturlig. ihvertfall nå når jeg er gravid.

[DolphinGirl]

Jeg ville også syntes det var fryktelig ubehagelig. Tror jeg ville gått, men forklart samboer at det blir et engangstilfelle. Ved en eventuell neste gang ville jeg forklart samboeren min at han må forstå at dere ikke kan ha det på den måten. Personlig skjønner jeg ikke de som feirer sammen etter det er slutt. Hos oss feirer ungen bursdag to ganger hvert år; på bursdagen og dagen etter hos forelderen som ikke hadde han på bursdagen. Det fungerer fint og ungen synes det er helt greit. Bare svigermor som lever i en fantasiverden og synes det er rart at vi alle ikke er one big happy family. I år latet hun som hun syntes det var utrolig merkelig at vi ikke hadde invitert moren, stefaren og halvsøsknene, for det "trodde" hun vi skulle gjøre. Jeg måtte bare le litt av henne, for i vårt tilfelle har VI, i samarbeid med ungen funnet ut hva som er best for han. Han ville blitt forvirret hvis alle skulle feire sammen. Så jeg skjønner deg godt. Er du gravid i tillegg, er det jo selvsagt ikke så kjekt med alle hormonene

[Anonym bruker]

Nei aldri om jeg ville gått. Og jeg hadde heller ikke godtatt at mannen min gikk. Vi hadde takket høflig nei, og sagt at vi skal holde eget selskap hjemme med fars side. Og så hadde jeg og mannen min gitt hans foreldre valget om å komme i selskap her eller der.

 

For meg virker det mer ut som om biomor prøver å merke reviret som sitt, og at hun likssom skal være raus og inkludere deg. Her må du virkelig sette foten ned, og vise at nå er det du og din mann som er familiens overhode, og at hun (eksen) ikke engang hører til på noen som helst måte. Stebarnet derimot hører selvsagt til hos dere.

 

Saken er jo en gang slik nå, at dette barnet har to separate familier. Hennes/hans foreldre er skilte, og da er det sånn det er.

 

Husk at dere snart også får deres eget barn som det skal tas hensyn til. Gir du deg på dette, og finner deg i å være en utenforstående, og lar mannen din og eksen hans være en slags hovedfamilie, så vil det igjen føre til at barnet ditt blir en slags utenforstående også. Det vil ikke være gunstig i det hele tatt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble også invitert i min stedatters 8-års dag,og jeg gikk. Synes hele seansen var ubehagelig og var veldig i tvil på forhånd. Mannen min var veldig bevisst på hvis jeg ville være skulle han ha fokus på meg (han synes det var veldig ubehagelig å dra alene). Så vi gikk sammen og smilte oss gjennom en veldig rar søndag..

 

Men jeg angrer ikke i ettertid. Dette visste seg at var biomors måte å strekke ut en hånd for å bli kjent med meg på, og selv om ikke jeg ville gjort det på den måten førte det iallefall til at vi nå kan omgås hverandre ved henting/bringing og andre tilstellinger.

 

Så mitt råd er å bite tenna sammen, og gå..

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Lindsay!

Hvorfor må biomor avklare med stemor og eks om å be eksens familie?

Er de ikke fortsatt familie med barnebarnet, eller?Aldri i verden om jeg ber om tillatelse fra noen, jeg ber hvem jeg vil!Og at stemor mener noe slikt, viser jo hva slags rettigheter hun mener hun har!

Her er det en biomor som strekker ut en hand til stemor, og det blir jammen tolket som at "nå skal biomor markere revir"!Det er jo ikke rart dere er så uvenner med deres biomor!Uansett hva hun gjør eller ikke gjør, så blir det tolket i værste mening!

jeg tror ikke biomor synes det er så komfortabelt og ha sin eks med ny samboer i sitt hus, men hun gjør det tydeligvis for barnet sitt, og da kan dere jammen bite tennene sammen, oppføre dere som de voksne menneskene dere er og møte opp!!!

Ja,ja!Om dere stemødre føler dere må markere revir som du skriver, så må du gjerne pisse din samboer og hele familie oppover leggene, slik ei bikkje markerer revir!Dere er nok trolig til å gjøre det også....

[Anonym bruker]

Jeg går ikke på slike ting.

Har prøvd 2 ganger, og begge ganger ble jeg kryssforhørt.

Hvilken utdannelse jeg hadde, hvor jeg gikk på skole, hvilke lærere jeg hadde, hvor mye jeg har i studiegjeld, om vi planlegger å ta opp huslån, hvor mye jeg tjener, om vi planlegger barn og i såfall når osv osv.

 

Biomor har et stort kontrollbehov. Hun har uttalt at det at vi skal få barn sammen kan bli enormt traumatisk for hennes barn. Så hun, som mor til disse barna, må få vite det så fort som mulig (hun sa faktisk før noen andre, til og med min egen mor, for min mor kunne komme til å røpe seg til barna hennes!) slik at hun, som barnas mor kan snakke med dem om det.

 

Så, jeg går ikke :-) Tror også at barna syns det bli litt vel mye fokus på meg, og ikke den som hadde bursdag (måtte gå to gangerm da det er 2 barn).

[Anonym bruker]

Biomor har ingenting med vår familie å gjøre. Hun er bare tilfeldigvis moren til min manns ene barn. (Hun er en av flere ekser).

 

Hverken jeg eller min mann menger oss med ekser.

 

Alle barna i vår familie får selvsagt feire gebursdag i vårt hjem. Her utelater vi ingen barn.

 

Og heldigvis er mine svigerforeldre såpass oppegående at de velger å komme i fødselsdagsfeiringer til barnebarna hos sine egne barn, og ikke hos eksene demmes.

[yellowhåpefull]

Oj, glad det ikke er meg som har deg som ste-mor til min barn. Her har vi feiret voksenbursdag sammen siden skillsmissen...syns at ungene skal ha 1 bursdag og at voksne folk får svelge de to - tre timene dette tar. 2 ganger i året er det fult hus, med x-er av alle slag med nye partnere og noen nye barn. Alle som har hatt / har et forhold til mine barn blir invitert og alle kommer. ( skjønner at her inne ville ikke det vært vanlig ). Ingen sure miner.....men heller ingen utspørring da:-)

 

Ser på mine barn at dette er noe de setter kjempepris på...å ha hele "dems" familie samlet...og da syns jeg voksne folk bør strebe etter å få det til:-)

 

[Anonym bruker]

Ja og takk og lov for at ikke moren til stebarnet mitt er som deg. Hun har heldigvis gått videre, og fått seg sitt eget liv.

 

Stebarnet mitt er som alle andre barn, glad i å ha bebursdagsfeiring, så hun syns det er knall å ha minst to.

 

Jeg vet at det er mest vanlig å gjøre det sånn som vi gjør.

[yellowhåpefull]

Jeg har da gått videre jeg, med ny samboer og ny baby om 6 uker... ( det var også jeg som gikk, om det har noe med saken å gjøre ).

 

Jeg syn selv at jeger utrolig enkel å ha med å gjøre...setter ytterst få krav og syns det er topp når x- en har hatt nye damer. Tror ingen av de noen gang har følt at jeg vil ha han selv:-)... Her har også min nye samboer og min x et fint forhold,selv om han var grunnen til at jeg og min x gikk fra hverandre.

 

Godt det er mest vanlig å gjøre som dere gjør,men når jeg er ansiktene til mine unger når alle er samlet, så vet jeg at dette er rett for oss:-)

[yellowhåpefull]

Godt = mulig

 

:-)

[*-*]

Anonym 12:01

 

Ser at jeg tok i litt i innlegget mitt over, hadde ikke trengt å skrive at det var veldig frekt av biomor, kunne heller skrevet at det var ubetenksomt eller hensynsløst. For det syns jeg at det er. Med mindre man har avtalt det på forhånd så syns jeg ikke det er riktig av mor å be fars foreldre og søsken på bursdag til i sitt hjem. Det kunne jo hende at far hadde planlagt eller ønsket å arrangere bursdag for barnet selv i sitt eget hjem. Jeg syns det mest ryddige er at man står for hovedkontakten med sin egen familie når det gjelder barnet, så kan hver enkelt arrangere og orge som de vil i forhold til egen familie og eget barn. En mor må respektere at far og hans kone/samboer har egne planer i forhold til hvordan de vil ordne livet sitt og hvordan de vil gjøre ting i forhold til barna.

 

Når det er sagt så feirer vi bursdag sammen med mor og hennes familie vi også, og det går veldig fint. Men det var noe vi sammen avtalte at vi skulle gjøre og begge parter er åpne for reforhandlinger om det føles riktig for noen. Jeg syns det har vært lettere med fellesarrangementer når mors samboer også har vært med, Da er det liksom noe mer nytt og ikke bare meg, lettere å finne rollene i forhold til hverandre. Første fellesbursdag for meg, da mors daværende kjærste heller ikke var med, føltes veldig rart for meg. Mor og far ble liksom et par og jeg en eller annen rar biperson, følte meg litt i veien. Men det gikk jo greit for det, og jeg angret ikke på at jeg var med. Heldigvis syns jeg det har gått lettere etterhvert, og det er bedre nå som vi er fire voksne.

 

Som jeg skrev i sted så kan det godt hende at dette er en sjenerøs gest fra mor, og at hun vil vise at alle er inkludert i familien. Syns ikke det er noen grunn til å tvile på hennes gode hensikter. Men samtidig må man kunne si fra til henne at hun ikke kan bestemme dette alene. Slike ting må hun diskutere med dere først, det handler om respekt hvis man vil ha et godt forhold. Det er jo stort sett for sent å si noe i ettertid når hun allerede har bedt alle. Hvis både du, far og fars slektninger heller vil feire bursdag hjemme hos dere uten fars familie så ville jeg bare gjort det. Hvis ikke ville jeg gått i bursdag, vært blid og rund i kantene og gjort det beste ut av det. Fint for mors slektninger å se at barnet har fått en hyggelig stemor. Det blir kanskje slitsomt, men går sikkert bra! Så får dere bare evaluere og revurdere sammen med mor etterpå

[Anonym bruker]

herregud.. hørtes ikke særlig gøy ut... men det kommer jo ann på hvilket forhold du har til biomor etc..

 

Men hadde det vært her i huset hadde jeg aldri dratt, fordi jeg hadde vist at det var bimors måte å vise meg på at hun har et godt tak om familien hans!

 

Tror du noen blir å prate med deg?

Hva med biomors familie, blir de i hviske seg i mellom "der er hun som er sammen med han"...

Kommer det til å bli kommentarer i ettertid om hvor lite du engasjerte deg osv...

 

I en sånn setting har du lett for og bli "upopulær" uansett hva du gjør...

 

det funker sikkert for noen, men ikke alle!!

 

Du blir lett sittende i en stol for deg selv mens mann din og biomor er opptatt av å være stolte av jenta si.. og med fam til begge rundt seg blir de lett ekstra stolte!!

Hvordan takler du det?

 

 

[Anonym bruker]

for å ta det på engelsk denne gang. been there done that!

det er en loose-loose situation!

du kommer til å føle deg miss om du går, du er ny på hennes territorium, hun istter med overtaket helt fra børjan av, hun kjenner sin familie og hans, og du er i hennes hjem, med hennes barn.

og en vil vel lett tro det er for markering av annet enn jentas bursdag hun gjør dette?

du kommer til å føle deg miss om du ikke drar, for da vinner hun, hun får dagen med din mann, din svigerfamilie og du er ikke engang med! de leker lykkelig og vellykket familie og du er på utsiden, drar du er du nå litt innenfor, fordi om du allikevel sikkert kommer til å føle seg som et utskudd.

jeg hadde nok ikke gått omigjen, men går du nå, trenger du ikke gå flere ganger, da må dere jo greie å få til en annenløsning til neste år.

har forresten inntrykk av at ekspertene mener at det sender tvetydig og forvirrende signaler til barna, og det vekker håp om gjenforening, at hele settingen stresser barna og at de føler seg ukonfortabel, de også.

noe jeg godt kan forstå, så hvorfor i dethele tatt gjennomføre det, hva er det mor styrer med?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gått dit,- og heller ikke mannen min. Det er sikkert og visst. Vi holder eget selskap her hos oss for stebarnet vi.

 

Ville heller aldri funnet på å dra barna våre med til fars ekser. ALDRI