Litt frustrert i dag...

[-Mariposa-]

Jeg er sliten, har nesten ikke sovet og har vondt i magen så sikkert derfor jeg er litt rar i dag... men...

Først så begynner sambo å snakke om at han skal bli CISV leder. CISV er en slags leir for barn fra mange land. Man drar til et land, gjerne i en måned tilsammen og gjør leirting (så vidt jeg har skjønt). Sambo var med på dette som barn og vil gjerne være leder. Jeg blir jo litt frustrert da, jeg vil jo at han skal leve det livet han vil og han sier at dette er en stor drøm. Men han kommer jo til å være borte en måned av gangen. "ikke hvert år" sier han. Kanskje annethvert år da. Fint det, men hva med meg? Jeg klarer virkelig ikke å se at han på noen som helst måte kan ha medberegnet meg og VÅR familie inn i denne planen. Skal han reise fra oss i en måned av gangen og bruke opp 4 uker av ferien sin på dette?

 

Jeg burde jo bare være støttende og positiv, det er jo "en stor drøm". Problemet er bare at det ikke går særlig godt sammen med min store drøm, nemlig barn og familie og fine sommerferier sammen. HANS store drømmer er noe han kan gjøre alene, mens mine store drømmer desverre inneholder 2 (og etter hver flere) personer.

 

Og nå er han ute med en kompis og drikker øl. Jeg trodde han bare skulle ut en liten tur mens jeg var hos ei venninne og gjorde skolearbeid, men da jeg ringte han på vei hjem skulle de videre til et annet sted. Han vet jeg er sliten og at jeg har sinnsykt mye å gjøre for tida og trenger å sove. At jeg ikke klarer å sove før han kommer hjem er vel ikke hans problem? Nei da.

 

[-Mariposa-]

Hmmm, der kom han hjem gitt. Jeg ser rart på ham. "sint?" spør han. "nei, bare litt frustert" sier jeg. "på hva da?" sier han. "nei, livet sånn generelt" sier jeg.

 

Av og til lurer jeg på om han gleder seg masse til jeg skal være borte i 3 mnd. Da får han ungkarslivet sitt tilbake for en stakket stund...

 

Synes litt synd på meg selv nå, men jeg trenger helt sikkert bare en god natts søvn så er jeg ikke like bitchy i morra

[Jumpy]

Først: en stor klem fra meg til deg. Hmfr.. ikke rettferdig at vi skal ha det sånn som dette, vi er jo bare snille og gode og ønsker kun det beste for han vi bor sammen med. nemlig: barn med oss!!!! hi hi..

 

Men, over til det du skrev. Som vanlig kjenner jo jeg meg litt igjen.. haha, lurer på om du bor sammen med den ukjente tvillingbroren til min kjære jeg Frøkna.

 

Ok, det jeg vil si. Fra tid til annen driver min kjære også og legger planer og snakker om å flytte hit og dit, reise rundt her og der, jobbe i fjerne strøk osv.. planlegger lange utenlandsreiser (type 6 mnd og 12 mnd).. ja, you name it. Ihvertfall så ser jeg vanskelig at han planlegger noe som helst ut ifra muligheten for å kanskje være småbarnspappa om ett år eller to....Hver gang det kommer opp slike planer, begynner jeg automatisk å tenke hvordan dette kan løses i forhold til barn (ja, det er noen planer som er mer realistiske en andre da...). Iom at jeg helst ikke diskuterer barn så ofte med han, gjør at jeg bestandig bare er positiv og oppmuntrende. Tar med andre ord en sjanse på at det er noe det ikke blir noe av, evt at det med barn er en plan som er overordnet alt annet, slik at dersom vi blir gravide så må ting løses på en annen måte.

 

Jeg tror faktisk det her er kjernen i det at min ikke vil planlegge baby. At han vil ha den friheten til å kunne planlegge alt helt uhemmet.. Men, sannheten er jo at vi allerede er bundet og ikke kan snu på helen sånn på en to tre. Jeg mener, alt er selvsagt mulig, men vi har tross alt hus og bil og jobb, slik at dersom vi skulle finne på et "sprell" så vil det uansett ikke skje på dagen (eller uka eller måneden....).

 

Er det ikke litt slik for dere også? Kanskje skal du, som jeg, ikke bekymre deg. Han vil jo innse selv dersom han blir pappa, at en mnd i året borte fra familien ikke er det kuuleste i verden. Men det innser han jo selvsagt ikke nå. For han har jo ikke tenkt å skaffe seg familien med det første. Han er jo ung og uansvarlig og kan gjøre hva han vil. La han bare leve i den tro så lenge han kan.

 

Klem

[-Mariposa-]

Det er så immari sant det du skriver! Hver gang han kommer med noe sånt så tenker jeg på hvordan det skal kunne løses med barn, men så diskuterer vi jo ikke "det" så da har jeg jo ikke noe annet valg enn å være positiv.

 

Men...

 

Vi hadde en samtale til slutt i går da. Han skjønte jo at det var noe galt og spurte hva det var. Jeg fortalte at jeg følte at alle hans planer var noe han kunne gjøre, mens mine planer inneholdt begge oss to. Jeg sa videre at jeg nesten følte han måtte reise rundt i verden i 10 år før han fikk tid til å være sammen med oss. Da sa han at han ville gjerne reise i 10 år, men han ville ha meg med! Da sa jeg at det kunne jeg gjerne, men at vi antagelig ville få litt "følge" på veien etter hvert. Han så jo ut som et spørsmålstegn og sa: "Mener du Ingrid eller Ingvild eller Silje?" (venninner av meg). Jeg lo litt og sa at det kan jo godt hende det er det de kommer til å hete, men at det var litt vanskelig å vite akkurat nå.

Var så komisk hele greia at det letta på trykket. Han skjønte hva jeg mente da, he he. Ble litt stille.

Så sa jeg noe om at jeg i alle fall håpet han ville tenke på alt dette fram til jeg tok det opp neste gang. Litt nervøs spør han når "neste gang" er. Tja, i januar en gang, sier jeg. Han ser nesten litt glad ut og sier

 

"jeg tenker mer på det enn du kanskje er klar over"

 

Og så fikk jeg en god klem.

 

Ble så glad jeg da. Et lite håp om at han ikke er helt på bærtur er tent, men ikke pokker om jeg skal bryte tausheten før januar. Dette hjelper jo tydeligvis han til å tenke!

[Jumpy]

juhuuu... så BRA. Ja, det at han sier at han tenker mer på det enn du tror kan jo være en subtil måte for han å si at han faktisk begynner å bli litt mer positivt innstilt!!!!!!!!!!! Jipppiiiii Å, som jeg håper det for deg, Herregud jeg tørr nesten ikke å tenke på hvor ufattelig lykkelig jeg kommer til å være, ja HYSTERISK HAPPY, den dagen jeg er gravid. Har en anelse om at det samme gjelder deg.

 

*glis*

[-Mariposa-]

Når sambo er hjemme tar det så sinnsykt lang tid å skrive innlegg noen ganger for han må gå forbi data'n min på vei til kjøkkenet/badet og det skjer ganske ofte og da legger jeg alltid ned BiM siden. Så må jeg starte på nytt hver gang.

 

Jeg prøver virkelig å ikke bli for forventningsfull og ha høye forhåpninger selv om han sier sånt. Jeg blir jo glad, men er livredd for å bli skuffa. Men er litt mer positiv til at det kan komme noe godt ut av den samtalen etter jul:)

 

Dessuten sa han i går at han kom til å savne meg sinnsykt mye når jeg skulle være borte:)

[smeltpåtjukkaigjen]

Så gøy å høre at sambo din sa at han tenker på det!!

Det er rart, syns jeg, men det virker som mennene våre av og til har et sterkt behov for å demonstrere den friheten de har, liksom..

Mannen min gjør det stadig, sånn du beskriver! Og så er han redd for at forhåpningene mine skal være skyhøye før han føler seg klar..

 

Men; håper han tenker gode tanker mens du er borte ; ) og at dere får en kjempefin prat når du er tilbake!!

Lykke til!

[-Mariposa-]

Ja, det er sant

 

Jeg skal ikke reise før i februar, skal holde kjeft fram til litt før jeg reiser og så skal vi forhåpentligvis ha en samtale både før og etter jeg har vært borte (i 3 mnd)

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg har aldri vert inne på denne siden før, men skulle tilfeldigvis berre inn å kikke. Å da jeg så nicket ditt Frøkna og startet å lese sjønnte jeg hvem du var. jeg er den lille søte jenta i klassen din;)

 

Ville berre si at jeg tror du er på rett spor. Det at du på en måte har sagt at det er greit at han kan reise når han inkluserer deg å det lille trollet dere skal få en gang, det tror jeg hjelper han til å se at dere har store muligheter til å gjøre ting selv om dere får ett barn. Stå på

[-Mariposa-]

Jasså, er du innpå her du og:) Artig:)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jepp, har vert her siden 2004, da jeg begynnte å prøve på nr.1:D

[Gjest]

Dette går fremover, Frøkna! Det lover godt det som mannen sa altså, at han tenker mer på det enn du aner!

Gir deg en kjempestor klem!

[-Mariposa-]

Takk Ine:) Det er veldig godt å ha en liten god følelse inne i meg. Det hjelper sånn på når alt annet bygger seg opp med skolearbeid osv.

[-Mariposa-]

Ja, ok. Det var da veldig lenge. Jeg har vært her inne en god stund jeg og, men følte meg vel ikke "hjemme" før jeg fant dette forumet. Her er vi mange likesinnede:)

 

Tryne, he he, det var et kult nick, litt typsik deg egentlig, lille latterkicket:)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Hehe, velkommen skal du vær:D Forstår godt at du ikke følte deg hjemme før du fant dette forumet. Jeg hører vel mest til blig gravid og sliterne. Er som oftsest veldig aktiv, men den siste uken har det blitt litt mindre, har så dårlig tid til å være her.

 

Nicket er typisk meg ja:D