SLITEN og TRØTT

[Bebbiss]

Må bare få det ut:

 

Tirsdag forrige uke ble det å stå opp og gå på jobb en uoverkommelig oppgave. Har vært mye trøtt og sliten og på tirsdag sa det altså stopp. seg altså. Dro på legevakten (fastlegen hadde ikke ledig time) hvor jeg sporensreks ble sykemeldt ut uken. Fra sjefen fikk jeg beskjed om at det passet dårlig og at jeg var veldig velkommen tilbake så snart som overhodet mulig.... Vet det er mye å gjør om dagen og at vi har for få på jobb, men det er ikke min feil at vi har for få ansatte til å gjøre de oppgavene vi har blitt satt til å gjøre.

Men denne mandagen var like hard som tirsdagen før. Allikevel karret jeg meg på jobb selv om jeg da kom to timer for sent. Da jeg pratet med mamma på telefonen som spurte meg hvordan formen var sa jeg som sant er at jeg er såpass sliten at jeg ikke har noe på jobb å gjøre, men at jeg nå var der allikevel.

DA fikk jeg høre det! Måtte ikke tro at det var en sykdom å være gravid og at jeg nok levde meg for mye opp i det å være litt sliten (altså kjente for godt etter om jeg kanskje var sliten og så overdrev hele greia). Jeg knakk jo fullstendig sammen i gråt - er så sliten at følelsene ligger utenpå huden for tiden, og istedet for unnskyldning eller forståelse fikk jeg konklusjonen "å jasså - er det noe annet nå!" (altså at jeg nok hadde kranglet med sambo og at det var den ordentlige årsaken). Sa bare til henne at jeg måtte snakke med henne senere.

Bare fordi hun aldri opplevde å være sliten i sine to svangerskap får ikke jeg heller lov til å være det. At søsteren min mer eller mindre sov seg gjennom de første tre månedene av svangerskap nummer to hadde hun visst HELT glemt. Blir så sinnsykt skuffet over mamma. Venter ingen trøst eller sympti - det er helt normalt det jeg går gjennom, men litt forståelse fremfor beskyldninger om unnasluntring hadde vært fint.

Hun har heldigvis moderert seg litt nå i ettertid og skjønt at det faktisk er reelt det her.

[Gjest]

Hei!

Håper at du når får muligheten til å slappe av litt og ta vare på deg selv.

Vi har alle behov for det inninellom...gravid eller ikke.

Sender deg en klem!

[håper på fulltreff]

Uff, du må prøve å ikke bry deg om det. Det er mange som har relativt gode svangerskap og som ikke klarer/vil sette seg inn i at andre kanksje har flere plager.

Det som betyr noe er jo at du gjør så godt du kan både i forhold til jobben din, deg selv og den lille i magen.

Den setningen om at graviditet ikke er noen sykdom har jeg forresten aldri forstått. Jeg svarer bare at alder er heller ingen sykdom - men det er da nok gamlinger som har plager?!?!