spørsmål til de som har barn fra før

[ostekaka]

og som lever sammen med en "steforelder" føler dere det er greit å være avhengig av deres kjære for å forsørge barna dere har fra før? eller føler dere at det er en egen utgiftspost som dere naturligvis deler med barnets andre biologiske forelder?

 

vi deler på en del utgifter, fellesutgiftene er vi sammen om. men vi har også en del utgifter som vi sørger for selv. studielån, egne ferier, shoppingturer, konserter av ulike typer, hobbier, egenpleie, sport og fritid vi ikke deler.

 

noe av dette er uttalt at vi ikke deler, andre ting er det bare unaturlig å skulle dele på. om han skulle ønske å kjøpe seg en jaktrifle til x tusen, eller en ny dykkerdrakt, bygge om på motorsykkelen etc lar han jo ikke gå inn i fellesøkonomien. jeg lar jo heller ikke egenpleie, shopping, venninne turer gå inn i fellesøkonomien.

 

men hva med egne barn og utgiftene der, ser dere på at det er naturlig at ny partner er med å betale ferieturen til barna, eller utvekslingsprogrammet til tenåringen, eller fritidsaktiviteter, bidrag, klær og utstyr?

 

føles det i tilfellet helt greit?

[Travelmor]

Vi er en stor familie med mine og våre barn. Nokså dyr i drift som andre store familier. Ferier er f.eks vanvittig dyrt. Strømregninger kan av og til føles som en sjokkopplevelse. Det samme kan sluttsummen på det vi handler inn til en helg være.

 

Hos oss er det en pott som fordeles på alle. Felles økonomi. Det føles helt greit. Det hadde vært vanskelig ellers med hver sin økonomi. Da ville min mann disponert veldig mye og jeg og mine barn nesten ingenting. Det kunne lett blitt konflikter og vansker med å få til ferier f.eks.

 

Jeg sliter ikke med at vi er avhengige av min mann økonomisk. Vi er da ett fellesskap som har valgt å stifte familie sammen, selv om han kom til "ferdig" familie, var det det han ønsket seg. Jeg har også delvis gitt opp min yrkeskarriere noen år for å ta meg av den store familien som vi etterhvert har fått. Jeg syns at det kompenserer godt for det min mann bidrar med økonomisk.

 

Vi er nok litt heldige i det at ingen av oss har egne, dyre fritidsinteresser som vi bruker penger på. Da hadde det nok vært verre å prioritere felles interesser fremfor egne.

[-Hengebuksvinet-]

men hadde vel uansett hatt felles økonomi. Vi er begge rause, og kjøper med like stor selvfølgelighet noe til stebarna som til egne barn.

 

Jeg klarer ikke å se det som naturlig å ha adskilte økonomier når man skal få en familie til å fungere. Har man stor familie vil det jo kanskje være naturlig at en eller begge jobber deltid, i perioder. Og innsats hjemme veier vel like tungt som inntekstgivende innsats? Jeg hadde i hvertfall ikke trivdes med å ha mer penger disponibelt enn hva mannen min har, og omvendt. Og selv om man ikke er biologisk forelder til alle barna, tror jeg det lønner seg å se på hele familien som en helhet. Både hva angår økonomi og engasjement.