Sliten idag jeg....

[Plutseliten :)]

Full fart hele tiden. Sånn er det jo med barn Men det er det lille ekstra hele tiden....Først var det med datteren til legen igår, pga stadig halsbetennelser etter kyssesyken.Ble henvist til ØNH for vurdering av mandeloperasjon.Så var det da.. min berømmelige kinokveld med venninner for å se "tatt av kvinnen" i går kveld.Gledet meg så masse. Hadde avbestilt fotpleietimen pga det også....Men det ble ingenting av noe For vi måtte dra på regntøy og støvler,for det var søppelplukking langs turveier, dugnad for håndballen.Inntekt til spillersamling i Praha for jentene.Hadde bommet på datoen jeg....

 

Idag skulle datteren til øyelege...Hun har klaget på at hun ser litt dårlig.Var +1,5 og +0.75 og forskjellen hadde da over tid, gjort at hun brukte ene øyet for lite og det "hang" litt .I tillegg fant de ut at hun har en mild form for dysleksi.Hun leser og skriver bra,men noen av ordene hun leser kommer feil ut når hun skal si dem. De rådet henne til å få lydbok på skolen osv. Føler meg som en dårlig mamma som ikke har fått dette med meg før.Hun har jo bare toppkarakterer på skolen,og jeg visste ikke at hun hadde problemer

Så var det full fart hjem å lage middag,kjøre henne på trening,hente på trening,foreldremøte på håndballen.

Minstemann er forkjølet om dagen,og sov knappe timen på formiddagen,og er en smule klengete. Og sånn går nå dagene

 

Datterens pappa er helt ute av bilde,men det er en annen historie.Har så lyst til å hamre ned en sint,sint mail og fortelle han en lekse om ansvarsfraskrivelse. Men jeg vet jo at det ikke hjelper,vet jo at den støyen han er, bare tapper meg for energi om jeg tenker for mye på det.

 

Og så har så skikkelig lyst til å gjøre noe alene og for meg selv en dag. Burde absolutt vært hos frisøren,har en gavekort på klær som snart går ut på dato...og JA jeg trenger nye klær.

 

Det nærmeste for meg selv, er en time hos nevrologen min på Rikshospitalet neste torsdag. Da må jeg starte opp igjen med bremsemedisinen,som forhåpentligvis kan holde sykdommen jeg har langt unna i mange år til. Men jeg gruer meg....jeg gruer meg for bivirkningene,for å hver dag bli minnet på hva jeg feiler når jeg må sette den drittsprøyten... Uff...kjenner tårene kommer bare ved å skrive dette..Men..sikkert lurt det,å skrive ut frustrasjon,slitenhet og redsel.

 

Langt og sytete dette jenter....men kommer sterkere og smilende tilbake )

 

 

Stolt mamma til 2

 

 

[Maud]

Du har jammen slitsomme dager! Det å ha et stort barn som man på en måte har alene selv om man er to i hverdagen, er tungt. Du er ikke en dårlig mor som ikke har skjønt at hun ser dårlig. Var dere hos en spesialist på lese- og skrivevansker da, siden de kunne si dette så sikkert? Finnes eksperter på samsyn (optometrist?) som kan mye om dette, men den gjengse øyelege eller optiker ville jeg vært skeptisk til. Hva sier skolen da, har de oppdaget noe?

 

Det å ha en kronisk sykdom er tøft! Jeg har ikke prøvd det selv, men vet fra andre hvordan det setter tankene i gang. Egen udødelighet og egen skrøplighet er skremmende. Det å ikke vite progresjon, hvordan fremtiden ser ut osv gjør noe med oss. Skjønner at drittsprøyten er noe du gjerne ville vært uten, men uten den ville du vel blitt fortere syk? Håper du følges opp på sykehuset også i forhold til sekundærproblematikken ved diagnosen og at noen er der bare med ørene også og ikke bare blodprøvene, sprøytene, skanningene osv.

 

Stor klem til deg! Syting tåler vi godt :-)

[trøndermamma]

Huff, her har jeg sittet og syntes synd på meg selv fordi jeg får besøk av den tragiske svigerinnen og svogeren min, men det er jo ingenting mot det du har å stri med!

Vil gjerne få gi deg en klem jeg, og så håper jeg at ting blir bedre for deg framover. Du er ingen dårlig mamma fordi om du ikke har merket at datteren din har en mild form for dysleksi. Slikt er ikke så enkelt å oppdage alltid. Hvis jenta gjør det bra på skolen og selv ikke har sagt noe spesielt om det, så hvordan skulle du har merket det da?

 

Får håpe du får lurt inn noen timer for deg selv hvor du bare kan slappe av. Om kvelden etter at ungene er i seng eller mens minstemann sover. Lukk øynene for alt husarbeid og bare slapp av:)

 

Om du har en dårlig dag, så er det godt å ha noen å klage til. Vi tåler å høre det, og gir deg gjerne en klem hvis du trenger det:))

 

[Karomamma]

Oi da, skjønner at du er sliten nå!

Mange bekymringer og hektisk aktivitet som kan ta piffen fra de fleste!

 

Håper du finner litt tid for deg selv snart. Den snille kjæresten din tar sikkert lillegutt en ettermiddag så du kan dra på shopping og kanskje ta sol eller noe sånt? Nye klær og handletur er kraftig undervurdert som botemiddel for kjipe dager!!

 

Jeg håper også du har overskudd når du skal på Riksen. Man skal være frisk for å være syk, er det noe som heter. Det er i hvert fall sikkert at det krever ekstra energi til å sette igang med behandling og enda litt kraft til å takle de bekymringer som måtte komme. Jeg vet ikke hvordan det er på avdelingen du skal, men det finnes ofte tilbud om samtale med spesialsykepleier eller sosiom. Så hvis du orker å dele noen av tankene og spørsmålene dine, tror jeg du kan få gode råd der. Husk at du ikke er den første de behandler! Jeg vet godt at det kan føles som om man er den eneste i verden som har vært gjennom noe så vanskelig. Heldigvis (for deg) er det flere som har opplevd nøyaktig det samme. Og mange av dem har antagelig vært hos akkurat den samme legen på den samme avdelingen som du skal til

 

Kroniske sykdommer forsvinner ikke, men medisiner og hjelpemidler kan gjøre hverdagen overkommelig. Tenk på at det er du som skal lindre og styre sykdommen din i stedet for at det er sykdommen som styrer og begrenser deg. Hvis i tillegg medisinering kan gjøre livet ditt bedre, lengre og kanskje litt enklere, er det lys i tunnelen Som du kanskje skjønner, har jeg erfaring selv om jeg ikke har "din" sykdom. Du må gjerne sende meg en PM hvis du trenger oppmuntring!

 

Nå ble det rene vekkelsesmøtet her, men jeg håper du skjønner hvor jeg vil. Du får i hvert fall en skikkelig god kveldsklem fra meg!!

[Karomamma]

Eh... mente sosionom litt lenger opp her, men det skjønte du sikkert

[Plutseliten :)]

Tusen takk for svar,støtte,oppmuntring,gode råd og klemmer

Det varmer og hjelper.

Skal ta datteren til annen vurdering,for det var optiker som uttalte seg.Skolen har ikke sagt noe om sånne problemer. Tror kanskje at når hun får briller at det kan hjelpe....D&G innfatning av alle ting,fint skal det være..men alt for at hun skal føle det greit å gå med det )

 

Sykdom og medisiner ja. Har venninner,familie og kjære samboer å snakke med. Men er så vanskelig å sette seg inn i redselen,og tankene som kommer. Men det er godt bare å oppleve at noen lytter,og er der.

 

Har jo hatt dette i 2 år nå,og har vært heldig som stort sett har fått være frisk.Dette synes ikke utenpå til vanlig,og jeg ser uforskammet oppegående ut.Det kan også være tøft.Hadde vært enklere med en gipset arm liksom Blir endel kommentarer....som må forsvares fordi jeg mottar rehabpenger.Kommentarer som "kanskje dette egentlig bare er psykisk"

Hadde bare MR bildet vist det.....

Har en topp nevrolog...spesialsykepleieren er veldig søt men litt "fjern". Og jeg har hatt en fantastisk flott psykomotorisk behandler )

 

Redselen for at jeg skal skal plutselig bli dårlig,og litt for mange tanker om tilfeller fra jobben i hjemmesykepleien.

Men jeg har tatt et valg å fokusere på at jeg er frisk,jeg bestemmer over sykdommen,lever med den...ikke for eller imot.

Tar en dag av gangen,spiser masse omega3 som er kjempelurt

 

Men så kommer sånne dager som idag,da jeg gruer og synes det er så urettferdig....

 

Karomamma...sendt deg PM

 

Mange takknemlighetsklemmer til dere!

 

 

Stolt mamma til 2

[Karomamma]

Har svart deg

He he, meldingen ble så lang at jeg måtte dele den i to. Og så kom plutselig Karopappa hjem fra jobb.

Vi snakkes, nå er det natta! Jeg må først rydde vekk en dullion klær så vår venn fra Polen kommer frem med støvsugeren i morra....

[Trollmora]

Huffa meg da, sender over en stor virtuell trøsteklem til en sliten mamma )

Signerer de andre innleggene her, mange gode råd.

 

Når det gjelder pappan til eldstemann så er det nok ikke så dumt å skrive av seg noe av vreden. Greia er at du ikke sender det til ham, men ev noen som kjenner deg godt og kan ta litt fra deg. Rart at man kan føle seg bedre når man har fått blåst ut litt bare på papir.