Dere som ikk ammer.......

[Anonym bruker]

...... møter dere mye pes fra andre?

Jeg sliter veldig og vurderer å slutte nå. Vesla er bare litt over en uke gammel, og helsevesenet er jo så opptatt av at man skal prøve og prøve og prøve. Men idag, når jeg ringte legen sa hun faktisk at en baby har det bedre med mme og en frisk og glad mor enn mm og en stresset, smådeprimert og nedfor mor.

Jeg er så usikker, og føler meg helt håpløs, skulle jo så gjerne fått det til, men det er så sårt og vondt og tårene triller i ett og jeg føler meg bare helt mislykket. Var det en vanskelig beslutning for dere å bestemme dere for å slutte? Og hvor lenge holdt dere ut?

[Bægge dætern]

det kan være beintøft å amme, hadde det slik i seks uker og etter det har det vært bare glede. fælt mens det står på. ammet lenge med silikonskjold, det sparte brystvortene en del............prøvde alle mulige stillinger for å lindre smerten, sto på alle fire med baby under meg for ellers tror jeg hun hadde blitt most i armene mine, var umulig å slappe av, men som sagt, jeg ble herdet og har kost meg siden.

lykke til : )

[Solskinnsdag]

Jeg vurderte å slutte med amminga fra snuppa var 2-3 dager gammel. Hun klarte ikke å suge pga. nerver i klem i nakken og ryggen (noe som ble oppdaget først når hun var flere uker gammel), vi slet med alt mulig tenkelig for å få til den ammingen, jeg gråt ENDEL tårer når det stod på, men etter 6 uker klarte hun å ta puppen, og etter det har jeg bare vært kjempeglad for at vi tilslutt fikk det til! Det er så fantastisk kos å amme! Men gir henne mme også, har ikke nok melk selv til å fullamme. MEN det er ikke verdt å amme for enhver pris! Du må selv føle hvor mye du orker å stå på! Nurket ditt vokser like bra opp på mme, du må ikke ha dårlig samvittighet for å gi det! Jeg snakker av erfaring, vet alt om ammeproblemer og dårlig samvittighet... Så håper for kosen sin del at dere får det til, men det er mye kos med flaske også, og da kan pappa trå til også, og det er jo helt topp! :-)

[Kaja_07]

 

Det blir ofte lettere etter hvert. Så vil anbefale deg å gi det noen uker til hvis du ønsker å amme barnet. Men dersom du ikke orker / har motivasjon så sa min helsesøster det samme som din. Jeg sluttet selv etter 2 mnd. Var mange grunner til det... og for min del var amming mye styr . Hadde litt dårlig samvittighet da jeg sluttet helt, men gud hvor mye bedre hverdagen ble. Og jeg fikk god støtte fra helsesøster - og har ikke fått noe pes fra noen rundt meg. Sønnen min er nå 6 mnd og en frisk og rask liten gutt. Uansett hva du gjør, så ikke ha dårlig samvittighet. Det beste for barnet er en lykkelig mamma :-) Lykke til og kos deg med nurket ditt!

[snartmammapåny]

Om ammingen sliter deg ut å du ikke klarer å være en glad mamma så slutt. Som legen din sa så er babyen mye mer glede av å ha en mamma enn å få morsmelken din.

 

Jeg fikk aldri amme, småen tok aldri puppen, og etter et tappert forsøk på full pumping i 3 uker så gav jeg opp hele morsmelken. Pumping og kolikkbaby var ingen heldig kombinasjon.

Var tøft å vite at jeg hadde "gitt opp", gråt mye fordi jeg følte det som et nederlag. Men angrer ikke et sekund nå når jeg har komt meg opp av det sorte pumpehullet og har overskudd og glede til å ta meg av babyen min så bra som han fortjener. Jeg har rett og slett tid til å være mamma igjen:D

 

Har igrunnen bare møtt forståelse av alle rundt meg. Også de på helsestasjonen har vært vedlig forståelsesfulle.

Men igrunnen så spiller det liten rolle hva de rundt meg måtte mene om saken. Jeg gjorde det som var best for meg og min lille hjerteknuser, hva naboen mener om saken gidder jeg faktisk ikke å legge så mye energi i. Viktigeste er at den lille får mat og er fornøyd, får stimuli av mammaen sin og at mammaen klarer å leve gjennom spebarnsperioden med gode minner til ettertiden.

[VinterSol+2]

hei du.

 

jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

vi sleit fra første stund, og når vi dro hjem fra sykehuset kjøpte jeg mme for å avlaste puppene mine.

dette med amming funket bare ikke for oss, og jeg bestemte meg for å fullpumpe i tre mnd, og dermed gå over til mme på heltid, hvis ikke ting bedret seg. det var grusomt, vesla gråt, jeg gråt, jeg var sår som fy og det ble bare rør.

Ikke torte jeg prøve dette med amming forran folk, og da blir du ganske isolert.

Det var deilig å ta frem flaska, og hadde jeg ikke pumpet nok, gav jeg mme, vesla ble mett, vesla ble fornøyd, og jeg ble fornøyd.

 

Heldigvis snakket jeg med noen flinke ammehjelpere her inne på dib. Ammehjelperne er NOE HELT ANNET enn alle de barnepleierne på barsel som står og drar i puppene dine og mener det ene og det andre...

 

23 dager gammel skjønte veslemor poenget med puppen. jeg trodde det var ved 4 ukers alder, men mannen min minte meg på at det først var ved 6ukers alder at vi var til fysioterapi pga hun var litt skeiv i nakken, og da løsnet det også litt ved puppen.

 

Men fremdeles gjorde det GRUSOMT vondt, og jeg klarte rett og slett ikke amme til alle måltider, jeg ble så sår.

 

Da fikk jeg vite om reynaulds fenomen, og etter bare to dager på den kuren ammehjelpen anbefaler, så sluttet det å gjøre vondt!

Så enkle ting som å drikke svart te, og å sove toppløs skulle altså til!

 

nå, når tulla mi er 3 mnd, fullammer jeg faktisk, det hadde jeg aldri trodd!

 

 

Som de sier; mamming er viktigere enn amming, og velger du å gå over til flaske, sier du bare at dere ikke fikk til ammingen, og du vil få stor forståelse for det.

Alle som har vært i en situasjon der de sliter med ammingen kjenner seg nok godt igjen i problemstillingen din, og respekterer valget ditt!

 

Men husk også at du nå er i den aller verste perioden med amming, faktisk går det seg som regel ikke til før etter noen uker hos de fleste!

Så før du gir helt opp; spør deg selv om hvorvidt du ØNSKER å amme dersom dere hadde fått det til.

 

Dersom svaret er ja, ta kontakt med en ammehjelp, gå inn på ammedebatten her på dib feks, Ellie, expat og andre er kjempeflinke. kan ikke sammenlignes med barnepleierne på barsel.

 

hvis ikke, og jeg sier det igjen og igjen; mamming er viktigere enn amming! du gjør det som er best for deg og barnet ditt. ingen av dere tjener på om du er helt utslitt og ulykkelig!

 

lykke til ! stor klem fra meg:)

 

 

[Mamma til to tette]

En ting jeg angrer på er at jeg ikke tok kontakt med ammehjelpen, tror de kunne gitt meg mye bedre tips enn hs. Du skriver ikke noe om hvorfor det er vanskelig men sikkert mye bra tips å få her også.

 

Om du vil gi deg er det kun ditt valg, hs er "hjernevasket" til at bare man ammer mer mer mer mer så løser alt seg. Istedenfor å se på hvorfor det ikke går, i tillegg ville jeg fulgt nøye med på vekten til babyen din. Det var det som avgjorde det for meg, når en liten gutt gikk ned i vekt og ikke økte over 3 uker så var det ikke mye valg.

 

Jeg ga meg etter 2 mnd og det var intet lett valg, ville nok gitt det litt mer enn 1 uke for tror de aller fleste har problemer de første ukene. Selv om det liksom er verdens mest naturlige ting så er det søren meg vanskelig ,-)

 

Ønsker deg masse lykke til og vit at babyen din har det bra uansett mme/mm!

[Alvepike]

Nei, jeg møter aldri noe pes og har faktisk aldri gjort det heller. Men var veldig tøft i begynnelsen. Nå tenker jeg faktisk ikke på det, tulla er 8,5 månder. Prøv ¨å kose deg i steden med barnet, det viktigste er jo at det får mat og at mamma er glad!!!!