lillehjerte:) Skrevet 25. september 2007 #1 Skrevet 25. september 2007 Blødde dessverre ut vår etterlengtete lille spire i dag... fikk konstatert en SA på ultralyd, de så dessverre bare blod og restene ble tatt ved utskrapning. Vil ikke skremme noen eller engste noen, men er så utrolig trist trist og lei meg og bare gråter og gråter.Føles så meninhgsløst!!! SNUFFFSSS!!! Hadde ikke noe vondt bortsett fra blødning, så kom som et sjokk, og har vært en helt forferdelig dag.... Men det er vel kroppens måte å ordne opp dersom der er nmoe galt...ønsker alle lykke, lykke til, og håper å møte dere her inne igjen om ikke så lenge...klem fra meg ( står lykkelig i signaturen min, men nå er jeg bare i bunnløs sorg (
Bebis120408+150511 Skrevet 25. september 2007 #2 Skrevet 25. september 2007 Neeei,så trist.. hvor langt var du på vei?? Masse lykke til videre...:/
Anonym bruker Skrevet 25. september 2007 #3 Skrevet 25. september 2007 kjempe trist å hørra..hb du komme fort tbage:)
Anonym bruker Skrevet 25. september 2007 #4 Skrevet 25. september 2007 Så synd at du mistet. Jeg føler virkelig med deg. Da jeg mistet var det heller ikke veldig vondt, og ingen klumper i det hele tatt (mistet i uke 6+6). Jeg håper at du får sørget slik du trenger, og ahr snille folk rundt deg nå. Stor klem fra en
Gjest VerdensHeldigsteMamma Skrevet 25. september 2007 #5 Skrevet 25. september 2007 Så leit å høre, det var trist at du måtte oppleve dette. Føler med deg! Nå må du ta det med ro framover, ta vare på deg selv! Sørg i eget tempo sammen med de du er glad i. Og husk; du kan finne mye støtte i å være på BiM selv om du har mistet nå, jeg har "vanket" her inne alle gangene jeg har spontanabortert. Si ifra hvis du vil "prate", mange her inne som har gått igjennom dette selv.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2007 #6 Skrevet 26. september 2007 Dette var leit! Jeg skjønner kjempegodt at det må være grusomt å miste spiren sin, men drister meg likevel frempå med noen positive tanker. Selv ble jeg født 11 måneder etter at min mor hadde en SA. Hadde hun ikke mistet det barnet, så hadde det ikke blitt noe av meg. Så selv om det føles grusomt nå, så gir det sannsynligvis mulighet for et annet barn senere, som du blir minst like glad i. Lykke til, håper å se deg her snart igjen!
lillehjerte:) Skrevet 26. september 2007 Forfatter #7 Skrevet 26. september 2007 Tusentakk for støttende og gode ord, de hjelper virkelig....dere er jo så snille! - og man må tenke positivt, og det er naturens gang og ordne opp dersom noe ikke er som det skal! I dag går det mye bedre enn i går, og har heldigvis kommet litt til hektene igjen. Var 7+ 2 uker på vei. Det kommer flere sjangser for alle som opplever dette, og det skal ikke være noe i veien for at vi får en haug med friske og velskapte barn.. Vi må jo være glade for at vi er fruktbare hvertfal.. og det kan man jo ikke ta som en selfølge lengre... stor klem, og igjen takk til dere som har klart å hjelpe meg til å se lysere på det hele..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå