Tror du det er noe etter døden?

[Gjest]

....Isåfall hva?

 

Er litt seriøst filosofisk i kveld, så ønsker mange svar! :-)

[Stratos med 3 barn]

Ja det tror jeg, men jeg vet ikke hva! Men jeg håper på å treffe igjen noen gamle kjente da, det er liksom en trøst hver gang noen dør

[Gjest]

Nei, det tror jeg dessverre ikke.

[MammantilKaja]

Nei... Da er jeg død.

[MammantilKaja]

Hva tror du da Hotter?

[klg,2 boys now:)]

jeg tror sjelen lever videre en eller annen plassen.

[maiprins]

jeg tror det er noe etter døden ja

 

kanskje slik som i filmen om brødrene Løvehjerte............. at man møter familien sin igjen..........

 

det hadde iallefall vært fint!

 

 

[Diva Muffin]

Ja, det tror jeg. Jeg tror (håper?) andre kommer til å huske meg, og tenke tilbake på noe fint jeg har utrettet. Slik lever jeg fortsatt i noens minne.

 

Jeg tror jeg kan få nytt liv. Eller snarere lage nytt liv. Det som en gang var meg blir en del av den evige økologiske sirkelen, de organismene som bruker meg som føde vil igjen gi mat til noe større, til vi på toppen finner mennesket. Altså bidrar min død til at noen andre får leve, for å si det litt klisjeaktig. Det er en fin tanke.

 

På kirkegården hvor hele farslekta mi ligger er den en utrolig flott gravstein. Det er en smidd solsikke! Jeg synes symbolikken er kjempeflott, den er vakker og annerledes.

[übermamma *5 pp*]

nei det er ikke noe etter døden bare jord og en og annen mark tenker jeg meg

[Gjest]

Ja, har vanskelig for å godta at dette er "alt". At alt bare går videre i det uendelig etter min død.

[tobarnsmamma2]

jeg tror vi møtes i himmelen jeg:)

[Gjest]

Ja, jeg tror på et eller annet som jeg ikke helt vet hva er. Jeg ser ikke for meg noe "sted", men jeg tror at jeg møter igjen de som har betydd noe for meg igjennom livet. Samt noen helt "fjerne" noen, hehe, som f.eks. at kjendiser og "helter" man hadde som idoler i tenårene plutselig bare er der, som om de var naboen din. Men man er ikke noe håndfast. Dvs...alle kommer og går...som om de bare forsvinner i løse luften når det passer dem. Og meg. Jeg tenkte en periode mye på hvordan i alle dager jeg kom til å se ut, og hvordan alle andre kom til å se ut. For folk har jo dødd rundt meg mens jeg har vært forskjellig i alder hver gang. Altså: Noen husker meg som 4-åring, andre husker meg som 24-åring osv., og likeledes husker jeg best noen som den eller den "alderen". Og da kom jeg frem til at jeg tror vi får se igjen de vi ønsker å se igjen - i den alderen vi liker å huske dem som. At vi vises i forskjellig "fasong" og alder i forhold til hvem vi snakker med "der".

[Musemor med tre søte små]

Jeg har vanskelig for å tro vi bare forsvinner når vi dør, så

det må være noe etter livet, men hva? Det er det vel ingen

som vet. Fult mulig vi havner der vi var før vi ble født.

 

[♥ DAME]

Jeg tror vi lever i en drøm nå og kommer videre til en høyere virkelighet...Vi våkner opp til noe som er mye bedre der det ikke finnes ondskap... Vi har sjela vår, ikke kroppen og vi kan bare tenke på en person så møter vi vedkommende ) Har en mamma som leser veldig mye og vi snakker ofte om dette. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil jo gjerne leve til jeg blir gammel da )

[Odine!]

Jeg tror på et liv etter døden (Himmelen).

 

Men jeg kan jo ta feil, og det er også greit.