funderer over så mangt...

[Jumpy]

hei hoppsan snupper!!!

Ja, nå må jeg vel si å ha hatt en del dager der jeg intensivt har tenkt på baby, baby i magen først og fremst. Ja, for det er det jeg tenker på, det å være gravid, kjenne at noe vokser inni magen min. Tenker selvsagt litt på det å få babyen også, men det er enda langt frem og de 9 mnd skal vel gi nok av tid til å forberede seg på det som kommer. Så foreløpig er det drømmen om å prøve og få et blått kryss på en test!!

 

Er det bare jeg eller er det fler som føler at babysuget varierer, noen perioder (som nå) er det der hele tiden, jeg tenker på det støtt, blir helt øm inni meg, helt gal og sprø av å ikke kunne sette igang, og ikke kunne planlegge det og diskutere det med sambo. Andre perioder er det ikke så ille. Kan det være styrt av hormoner? Jeg er halvveis på p-pillebrettet nå. Lurer på om det kan ha en sammenheng med hvor i syklusen man er. Selv om man ikke har vanlig syklus når man går på pillen, så varierer vel hormonmengden i kroppen allikevel. Hva tror dere? Eller er det rett og slett tilfeldigheter, som at man ser en gravid mage, noen som spør om man skal ha barn, en liten baby som kommer på besøk etc... Mystisk hvordan denne babyfokusen dukker opp når det ikke passer.

 

En annen ting: er det flere enn meg som driver og legger inn fiktive termindatoer i brukerprofilen og leser om hvordan ting er i den uken man er i. Jeg har blant annet termindatoen til venninner som jeg (en smule misunnelig) driver og legger inn slik at jeg kan se hvor de ligger for øyeblikket. Hvor tung og lang babyen deres er, hvilke symptomer, ondter og plager de med sannsynlighet har osv.

 

Herregud, sambo hadde blitt svett om han hadde visst alt det jeg sjekker og studerer i løpet av en dag her inne på BiM.

 

jeg vil ha baby i magen min snart jeg.............................

[Jumpy]

...........også blir jeg litt smådesperat inni mellom når det ikke er noen her *kremt*

[tuppa prøvd lenge]

hei! jeg kan svare deg jeg!

jeg er jo egentlig inne på snart klar men det er så lite liv der også..

jeg har det sånn som deg, eller iallefall hadde.men nå er det ikke så lenge til vi prøver og dessuten så jobber jeg i barnehage og babysuget blir IKKE noe bedre av den grunn:) så nå går jeg å tenker på det konstant:)hehe

håper det ordner seg for deg og at mannen sier at NÅ prøver vi:)

er det lenge til mannen din vil da?eller har han kanskje ikke sagt noe tidspunkt?

men var her inne en stund jeg også fordi sambo ikke ville før til sommeren men nå har jeg skjønt at det var på grunn av jobbsituasjonen han ikke ville og ikke han personlig hvis du skjønner hva jeg mener:) men nå tror han at det vil gå bra med jobben så da blir det kanskje prøving på oss i desember.

[Jumpy]

hei hei

 

nei, gudene vet når vi blir prøvere.. Han har vel ikke sagt noe tidspunkt nei. Mistenker at han bare ønsker å vente og utsette så lenge som overhode mulig. Min jobb midt oppi dette blir da å påvirke han slik at han kanskje litt etter litt synes det virker kjekt å få barn. Eller han synes vel at det vriker kjekt, men det er bare ikke for han, akkurat nå. Han stritter på en måte imot alt som "låser han" om du skjønner. barn er jo en typisk ting som vil endre livet for alltid, tror det er det som virker skremmende på han. Det, også tanken på å ikke kunne gjøre, reise osv akkurat som man lyster. Drittgubbe... ha ha!!!

[tuppa prøvd lenge]

ja jeg forstår hva du mener, og sambo var slik for noen år tilbake han også. men jeg syns i allefall at det er et teit argument for man "mister" faktisk ikke livet selv om man får barn!

ja livet blir jo selfølgelig annerledes og totalt forandret men da må man jo også være litt fleksibel:)man kan fortsatt gjøre som man lyster med en unge, som å reise på ferie, ta en tur på byen eller hva det nå måtte være!

det finnes noe som heter BARNEPIKE kan du fortelle han:)hehe

livet blir til det man gjør det, med eller uten unge:)

du får forsøke å innprente det at man fortsatt kan ha et liv og gjøre tilnærmet det man vil med en unge! men som sagt, det er jo noen ting man MÅ ta hensyn til når man har barn for barna kommer jo i første rekke, men man kan fint gjøre ting i livet å av den grunn.

fleksibilitet gubbe!

[feather]

jeg legger også inn datoer på terminkalkulatoren å sjekke hvor langt jeg "kan" være på vei osv.. hehe og sjekker uke for uke.. sukk.. blir jo galen av dette da... hehe

[-Mariposa-]

Litt desp når det ikke er noen her ja, he he, er med på den.

Jeg er også veldig opp og ned med dette babysuget. Det er nok litt hormonelt, men det har helt sikkert andre forklaringer og! Som da jeg og sambo var "enige" om når dette skulle skje, da gikk babysuget mitt helt ned for da VISSTE jeg at det skulle skje innen rimelig tid. I månedene opp til det var jeg nesten desperat bare jeg så en barnevogn.

Nå som han har ombestemt seg går det veldig opp og ned. Dager jeg er sliten tenker jeg "herregud så deilig å bare kunne ligge her og ikke tenke på noe annet enn meg selv", men så kommer babysuget tilbake ja.