Klarer ikke stole på samboeren helt.. (langt)

[Anonym bruker]

Dette er pga. et tidligere forhold jeg hadde.

 

Jeg var sammen men en gutt en del år siden. Jeg var naiv og dum. Han hadde meg vel omtrent rundt lillefingeren. Men han var ikke noe snill mot meg psykisk. Jeg klarte ikke spise når jeg var sammen med han, det kunne gå flere døgn før jeg spiste.. Han ødela hue mitt helt.

 

En episode sitter spesielt godt. Ei venninne og jeg skulle ut en lørdag for å shoppe. Vi skulle være i byen vi bodde i. Men så bestemt venninna mi og jeg oss for å heller dra til nabobyen, bare 20 min. unna. Jeg skrev dette på en mld. til min daværende kjæreste. Å han klikka i vinkler! Sa at vi dro dit bare for å se på gutter osv. Han var så motbydelig på mld. at jeg ble helt kvalm, holdt på å kaste opp.. Det ødela jo hele turen min (sikkert hans hensikt i utgangspunktet). Så hadde jeg et kl. slett jeg skulle være hos han, jeg turte jo ikke komme for sent. Da jeg kom til han, så sa han ingenting. Bare gliste litt lurt. Jeg spurte om han var sur, og hvorfor han hadde oppført seg sånn. Han sa bare: "Jeg kjeda meg".. Trodde jeg skulle gå i bakken jeg da..

 

Han var også veeeeldig sjalu av seg. Jeg var aldri sjalu på han. Men jeg tror kanskje han var sjalu, for han drev med ting bak min rygg, som han sikkert var redd jeg også kunne funnet på å gjort. Men jeg var bare godtroende!

 

Det gikk masse rykter om at han hadde vært utro. Jeg hørte jo selvfølgelig ikke på disse ryktene. Men en dag, så kjørte han meg opp i skogen (!) og ga meg et brev. Han gråt mens jeg leste. Han fortalte at han hadde vært utro, èn gang, å han var drita full.. Etterpå så brente han opp brevet.. Jeg tilga han dette. Men ikke lenge etter så fikk jeg vite at det var ikke en gang, men flere ganger med samme jenta. Hun hadde også blitt gravid. Hun skulle ta abort.. Jeg møtte denne jenta, å vi skulle snakke sammen alle tre, men han var for feig.. Dritfeig type! Turte ikke lukke opp døra når hun var med meg..

 

Å dumme meg da, som godtok alt!

 

Men jeg ble lei alt sammen tilslutt, etter 8 mnd. Å da fikk jeg vite at det var ikke ei jente han hadde hadde sex med de 8 mnd. Men 6 stk. hvertfall, som jeg vet om.

 

Hun ene spurte en gang vi var ute å kjørte, jeg kjente henne ikke (etter at det var slutt) om jeg kjente han, ja sa jeg. Da sier hun at hun lå med han en nyttårsaften. Javel sa jeg, da var vi sammen. Den nyttårsaften skulle han egentlig bli med oss på hytta, men er det ikke typisk, bilen streika dagen føre.. Skjønner ikke det.. Han sa han hadde vært edru og kjørt da, men det var langt i fra sannheten..

 

Den dagen jeg fant ut at dette orka jeg ikke mer, så gleda jeg meg til å gjøre det slutt! Den dagen hadde jeg det sååå bra=) Men jeg måtte gjøre det slutt på tlf. da. For hvis jeg sa at jeg måtte snakke med han, så sa han alltid, "hvis det er noe alvorlig, så får du ta det over tlf. For gjør du det slutt, så vil jeg ikke se deg". Så på tlf. ble det slutt. Hvem var det da som slang rykter i byn om jeg var feig?? Men brydde meg ikke så mye om det da..

 

Men vet dere hva? Han ringte meg for ikke så lenge siden og gråt, fordi dama hadde vært utro! Er det mulig.. Skal jeg syns synd på han??

 

Syns det er utrolig trist at slikt skal ødelegge så mye, og stakar samboeren min, han har jo ikke gjort meg noe vondt. Jeg har fortalt han alt. Også sagt at jeg ikke klarer og stole på han. Han skjønner det, men syns det er trist. Syns jo jeg også, for er jo ikke hans feil.. Før var jeg vel kanskje naiv og dum.. Nå er jeg mer mistenktsom.. Men ofte sier jeg det ikke til han. Blir bare oppi huet mitt, bare masse rare fantasier om han f. eks. er ute en kveld. Tror alltid han er utro mot meg.. Jeg sender han aldri mld. og oppfører meg aldri sjalu. Men inni meg har jeg det ikke noe godt.. Blitt litt bedre med tiden, men helt bra blir det vel aldri=/

 

Huff.. dette ble laangt.. Men takk for at du leste..

[mammantilMathias]

stakkars deg.. vet akkurat åssen du har det. var gjennom samme styret selv.. min "nye" samboer og jeg har nå bodd sammen 3 år. Det går for all del mye bedre, men jeg må jo ærlig si at oppførselen til eks-en min fremdeles sitter i :-( det beste rådet jeg kan gi deg er at du er åpen og snakker med typen din om det når du føler deg mistenksom..det hjalp hvertfall meg litt.. uff, er forferdelig å gå rundt å føle sånn.. du får ha masse lykke til videre..

[ejiec++]

Når det gjelder eksen din så kan du bare si til han at han har fått som fortjent. Nå får han smake sin egen medisin - og det har han j..... godt av! Eller han lager en historie om dama si for at du skal synes synd på ham og han skal prøve å sjarmere deg til å ha sex med han.

Jeg synes du skal prøve å gi den nye kjæresten din tillit. Det er det viktigste i et forhold. Hvis man ikke kan stole på hverandre, så kommer heller ikke forholdet til å vare. Det er ikke hans feil at eksen din oppførte seg som en drittsekk. Fint at du ikke forteller han om alle tanker du har når han er ute alene. For hvis du åpenlyst begynner å mistenke han for å være utro-da kan han jo like gjerne være det siden du ikke tror på han uansett.

En annen ting er at du bør si fra til eksen din at han ikke skal ringe deg mer-du har ditt eget lykkelige liv nå og har ikke noe ansvar ovenfor han. Han får ordne opp i sine egne problemer. Vet ikke om dere har barn sammen, men hvis dere har det så bør kontakten kun dreie seg om barnet og ikke om hverandres privatliv.

Klem fra meg :-)

[Gjest]

huff...stakkars deg (

fikk helt vondt inni meg nå..

 

men jeg syns du skal sette deg ned å si alt dette til samboeren din..

eller hvorfor ikke gi han linken til innlegget å la han lese det ??

gjør det...for han har det sikkert vondt han også,kanskje han trenger en liten forklaring ?

for han merker nok på deg at du er lei deg ..

[Anonym bruker]

Nei, jeg forteller aldri samboeren min om tankene mine når han er ute. De få gangene han er ute, så vil jeg at han skal kose seg. Er ofte jeg som sender han ut også.. Er liksom bare meg sjalusien går utover..

 

Nei, har ikke barn med eksen, heldigvis.. Har barn med samboeren min.. =) Har også bedt eksen om å la vær og ringe meg..

 

Tusen takk for svar! Det hjalp litt å få skrive det ned..

 

=)

[Anonym bruker]

Jeg har noe av samme historien, kjæresten min var utro så fort han fikk muligheten, og var direkte ondskapsfull til tider, utnyttet svakhetene mine og brukte de mot meg..

 

Jeg har ikke blitt sjalu, stoler faktisk på mannen jeg har nå, problemet var jeg ikke turte vise meg svak for han, var så redd for å bli utnyttet igjen. Jeg turte ikke fortelle han hvor glad jeg var i han, i tilfelle han ville bruke det mot meg. Turte ikke gråte, eller fortelle om vanskelige ting..

 

Trøsten er at det går over! Nå har jeg vært sammen med min nåværende og veldig tålmodige snille mann i 10 år, og har åpnet meg opp for han. Han kjenner meg på godt og vondt, og vi har det kjempefint sammen. Ikke stress deg selv, men la tiden jobbe for forholdet deres, tilliten vil bygge seg opp, sakte men sikkert, det lover jeg. Prøv å tenke positivt og ikke grav deg ned i spiraler av vonde tanker, la han få bevise for deg at han er trofast og snill. Synes du takler sjalusien din fint, ikke ta fra han gleden over en bytur med kompisene. Du kan fortelle han om problemene dine, men ikke less sjalusien din over på han. Jeg er sikker på at du kan komme over dette, masse lykke til!