Er jeg den eneste...

[Labambie]

Som ikke synes ultralyd var det store? Hører historier om folk som gråter en skvett og slikt.. For meg var det mer sånn "jajaj,fint alt er bra".

Fikk ikke no sånn AHA opplevelse heller som noen snakker om.

Noen andre som fikk litt samme følelsen? Eller kanskje noen som grein og grein?

[Gjest]

Tror sambo fikk en slik fin opplevelse siden han sikkert føler seg litt utenfor, men han gråt ikke altså... Og jeg gråt ihvertfall ikke, for jordmor var så "kort" og frekk på en måte. Så jeg låg bare heeelt stille og fulgte med på skjermen, turte ikke spørre om noe omtrent. Så fikk hun bare drive på med sitt ;-p

 

Var EN ting som fikk meg til å få en tåre i øyenkroken, og der var når je fikk se de småe føttene på skjermen. Bebisen låg med beina i kryss, så fotbladene var så søte der de låg. Hehe... Ellers var jeg bare glad for at den lille hadde det bra.

[Athina']

Jeg hadde sånn jeg også og har det fortsatt når jeg er på ul'er. Vet ikke hvorfor men det er ikke så stort lissom. Skal på 3D i morgen og håper jeg får mere hjertebank da :-)

[kløver]

Jeg har også et relativt avslappet forhold til ultralyd. Akkurat det å se babyen er liksom ikke så "stort". Men det er mer hva ultralyden "inneholder" som gir den gode (eller rørende om du vil) følelsenen. Når man har en jordmor som er kjempehyggelig, tar seg god tid og man virkelig får følelsen av å bli tatt vare på, så blir det en flott opplevelse som jeg får god følelse av å fortelle om og tenke på også i etterkant. Men noe av det aller viktigste for at jeg skal føle at ultralyden er et posistivt vendepunkt er at jeg får vite kjønnet. Uten den opplysningen tror jeg nok jeg også ville synes det var litt "kjedelig" på ultralyd. Når jeg vet om det er en liten jente eller en gutt der inne forandres hele min tilhørighet til barnet til et mye mer "personlig" forhold... Vet ikke hvorfor det er sånn, men tiden før jeg får vite kjønnet er liksom babyen mye mer bare en hvilken som helst baby og ikke MIN lille datter eller sønn. Kanskje fordi jeg kan begynne å fantasere om framtiden, om hvordan han/hun er, hvilket navn han/hun skal få osv.... - uten å måtte tenke på to alternativer... Det har ikke så mye å si HVILKET kjønn han/hun er, men det spiller allikevel en rolle for hvordan ting blir ... (jeg er tredjegangs, forresten).

[Gjest]

Jeg fikk ikke noe voldsomt ut av ordinær ul. Det var selvfølgelig fantastisk å få høre at alt sto bra til osv. men akkurat det med å se baby var mer rart enn rørende. Synes dessuten ordniær ul hadde så mye fokus på at div mål og sånn var som det skulle, og det tok fokus litt bort fra babyen i sin helhet. Men det var jo seff. en spesiell opplevelse

3d-ul var mye mer rørende for min del, for da skulle vi bare kose oss og betrakte baby mens h*n styrte på der inne Var så søtt å se de små fingrene, føttene, og den lille snuten..hehh...