Trenger råd fra modne mammaer og pappaer............

[mammame3avleggere:o)))]

som har prøvd litt på godt og vondt.

 

Har skrevet et langt innlegg på barnet mitt 9-12 år, "Trenger råd, jente snart 12 år".

Hvis noen av dere har tid, er jeg glad for tilbakemeldinger )

Har kjørt meg helt fast i forhold til eldstebarnet sin far, og slik kan det ikke være (

 

Har ikke skrevet her før, men har lest en del inne på modne foreldre, og dere virker som en fornuftig gjeng )))

[Reveenka]

Dytter denne opp på toppen(siden jeg har hatt dugnad og overtatt nesten hele siden, mens jeg stikker inn og leser c",)

[Reveenka]

http://www.barnetmitt.com/forum/thread/10103832

 

Hentet linken, jeg.

Vet du, jeg har faktisk lest denne tråden før, men kanskje på en annen side, kan det stemme? Da tror jeg tilogmed jeg svarte, men jeg har ingen erfaring med å takle håpløse ekser - det har derimot en del av damene her!

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

For det første så syns jeg ikke du er for streng, hun er jo bare 12 år! Er jo veldig greit å vite hva en 12 åring foretar seg syns jeg. Og plikter hjemme har hun heller ikke vondt av.

 

Men hva syns jenta di om samvær med faren da? Hun er jo 12 år, og gammel nok til å bli hørt på ang dette hun oxo, ang om hvor ofte hun vil til faren sin.

 

Skal jeg si min personlige mening, så trur jeg rett og slett faren er misunnlig på deg som har finni lykken med en annen mann, og har et stabilt samliv med han, og at han da sier og gjør dette for å "straffe" deg på en måte, og ikke innser at det faktisk er jenta det egentlig går utover. Har sjøl en eks som har oppført seg sånn, og som ikke er helt "frisk" enda heller.

 

Så rådet mitt er egentlig å prate med jenta di først og fremst, og spørre litt forsiktig hva hun vil på en pen måte, men uten å legge press på henne sånn at hun havner i en lojalitetskonflikt.

 

Litt rotete skrivi dette svaret mitt

 

Uansett, lykke til, håper det løser seg til det beste.

[mammame3avleggere:o)))]

Takk skal du ha ) Kan nok stemme at du har lest den et annet sted. Jeg har ikke spurt her før, fordi jeg ikke kan være anonym her.

Bestemte meg likevel for å be om råd her, siden sjansen for å treffe noen som har erfaring med eldre barn, er større her.

Er rimlig fortvilt nå, da eksen saboterer mine muligheter til å være sammen med jenta, samtidig som han slett ikke vil ha henne noe mer selv. Jenta er enten mye hjemme alene eller hjemme med ste-far + søsken, når jeg er på jobb.

[mammame3avleggere:o)))]

Har pratet med jenta, prøvd å være forsiktig og ikke påvirke henne. Hun sier hun helst vil være hjemme når jeg har frihelger, "men det blir så vanskelig for pappa å holde styr på".

Hun vil heller ikke snakke med faren om hvordan hun vil ha det, hun sier at jeg må si at hun vil ha det sånn og slik. Har prøvd å forklare at hun må si sin mening, for det er ikke sikkert pappa´n tror på meg.

Tror egentlig ikke hun er trygg på pappaen. Har forstått det slik at hun sjelden sier meningen sin der, og feks.sinne og frustrasjon gir hun aldri uttrykk for der.

Hun ønsker foreksempel å snakke med meg hver kveld, og ringer da fra badet, med sin egen mobil. Jeg har inntrykk av at hun helst ikke vil pappa´n skal høre at hun ringer.

Eksen kritiserer det ovenfor meg hvis jeg ringer for å si god natt, sier at det er noe jeg gjør for å kontrollere jenta.

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Stakkars jente!! Er ikke greit når forholdet til pappan blir sånn. Sånn er det her oxo serru, de sier ingenting til han om hva de mener, og ringer meg i smug fra sine egne mobiler for å si god natt, eller bare for å prate om det har skjedd noe spesielt der.

[Maud]

Dette er det vanskelig å svare på, det er så masse i deres historie og så mange problemstillinger...

 

Jeg tror det viktigste nå må være å gjøre noen stabile avtaler med pappa'n. Han virker ikke innstilt på å tilpasse seg deg og ditt liv, det er kanskje enklere å gjøre noe med turnusen din? I en overgangsperiode matcher det ikke helt, men på sikt kan du kanskje få en turnus som gjør at dere får flere helger sammen?

 

Det høres ut som om du på et nivå lar deg treffe av hans meninger om deg som mor. Jeg vil råde deg til å kontakte familiekontoret eller en annen med gode ører, kun for din egen de. Drøfte usikkerhet og få tilbakemeldinger på de gode tingene du gjør for datteren din.

 

Det å følge opp hvem hun er sammen med, holde oversikt, ringe henne osv vil jeg betegne som nødvendig og god omsorg.