Må jo innrømme at vi biomødre er litt naive også da...

[Anonym bruker]

Vi forventer som regel mer av barnas fedre etter brudd, enn vi forventet av de da vi var sammen.

 

Jeg må innrømme at det har vært slik i mitt tilfelle. Da jeg og barnets far var sammen, var jo hovedvekten ang barnet lagt på meg da også. Det var jeg som tok meg av det meste.

 

Faren stelte ungen av og til, og det var ikke ofte han leverte/hentet barnet i barnehagen. Det var jeg som gikk på lekeparker på ettermiddagstid osv.

 

Da eksen kom hjem fra jobb var han sliten, og så for han på trening, eller jobbet med ett eller annet. I helgene var det hovedsakelig jeg som stod opp, mens han sov frempå.

 

Det var jeg som tok ungen med for å handle klær til henne. etc.

 

Så det jeg vil frem til er at hva er det som gjør at vi så kalte biomødre etter brudd forventer at faren plutselig skal forandre seg? Hvorfor tror vi at han plutselig skal få lyst å kjøpe klær til barna, eller at han plutselig skal stille så mye mer opp?

 

De fleste menn har vel aldri tilbragt så mye tid med barna, som etter bruddet. Når de da må ha de alene (eller med ny partner) hele helgen, annenhver helg og en ettermiddag i uken. Bare det får de vel til å føle at de er superfedre. Sånn er jeg sikker på at eksen min føler det.

 

 

 

[Anonym bruker]

det stemmer jo ikke i alle tilfeller...i min situasjon stillte vi opp like mye for barnet når vi bodde sammen. Derfor jeg ikke forstår hvorfofor det ikke er sånn oxo etter det er slutt!

[Anonym bruker]

Til anonym over

 

Har du og faren delt omsorg? 50/50 % ?

 

For da kan jeg jo forstå at du mener dere skal stille opp likt. Helt klart !

[Anonym bruker]

Vil bare si til hovedinnlegger at jeg syns dette var et meget bra innlegg!

Du har så rett! Det er nok så i 90% av tilfellene!

 

[Anonym bruker]

Helt enig !!!!!!

[Anonym bruker]

Mange slike tilfeller ja. Sikkert 90 % av alle skillsmissetilfellene.

 

Mor tror at eksen angrer såååå mye, så nå skal han jammen vise hvor god far han kan være.

 

De fleste fedrene er så flinke rett etter et brudd. da stiller de opp mer enn noen sinne. Men så daler det nedover med hele angasjementet hans.

 

Og ofte er det sånn at så lenge far er alene og litt ensom, så betyr det mye for ham å ha selskap i barnet. Men når han finner seg en ny partner, så trenger han ikke selskapet i barnet lenger. Dermed dabber ivrigheten etter samvær av fra hans side.

 

Dessverre er det ofte partneren hans som får hele skylda fra moren til barnet. Det at far ikke var så ivrig da de bodde sammen heller, er glemt helt ut. ( Partneren = stemoren til barnet).

[Anonym bruker]

dette siste synest jeg er et glimrende poeng. min mann sier det til og med høyt.

[Anonym bruker]

Signerer på denne.

 

Far har 30% omsorg og jeg 70%, men det er bare på papiret.

I virkeligheten er det 5/95 til meg

 

Og dette ser ungene! Mamma, vi vil være hos deg, fordi du tar så godt vare på oss Gleder meg til de blir større og kan få frihet til å velge bort faren som bare saboterer barndommen deres.

 

Jeg mener ungene taper på manglende oppfølging som de trenger i noen få korte år. Faren burde også skjønne hva han går glipp av i forhold til sine eldste barn, og han burde også se hva han frarøver ungene av oppfølging, engasjement på barnas premisser og opplevelse av mestring. Far med nyfamilie, vil være den største taperen på sikt, ungene kommer til å velge han bort.

 

Rigde grenser - vi har det slik her som så mange skriver i sine innlegg kan være direkte skadelig i noen tilfeller. Jeg ser at hensynsløs grensesetting, uten å ta hensyn til barnas personlighet , er totalt undergravende for alt som heter fungering ii samfunnet forøvrig i mitt tilfelle.

 

Jeg kommer aldri til å slutte å være 'heks' i fars nyfamilie fordi en god far har blitt til en drittsekk - ikke i forhold til meg som eks, men for ungene våre. Jeg er ikke bitter, faktisk totalt likegyldig i forhold til bruddet mellom far og meg. Hans utfall mot meg bryr jeg meg minimalt om, men jeg slutter aldri å bry meg om ungenes ve og vel.

 

hilsen biomor, og stemor og snart mamma

 

 

 

[Anonym bruker]

siste anonym over

 

Du sier at det kommer til å bli fars tap når ungene til slutt velger ham bort. Men det er jo dessverre heller et faktum at far allerede har valgt barna bort... så tapet er det jo barna som alt har fått merke. Tror med andre ord ikke du skal vente på at far skal merke noe tap...det er jo hans valg å droppe ungene sine allerede nå.

 

Så mitt råd er å gi f... i faren.

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå har jeg og far aldri bod sammen, så jeg kan ikke trekke noen rett linje fra før og etter slik som dere.

 

men jeg syns ikke det er nagivt og tror at far vil ha vanlig samvær. heller ikke at han vil ta dette ansvaret. og tro at gjenomsnitts mannen ikke bryr seg om barna sine er diskriminrende ovenfor menn.

 

om mor tar alt ansvaret når mor og far er sammen, så har hun valgt det og far har godtatt det. om far i utgangspunktet ikke har noen stor innteresse for barnet og mor da driter i og gi far ansvar vil han heller ikke få noen stor innteresse for barnet. man må ofte få ansvar for og ta ansvar.

 

samme som om noen tok ansvaret og ryddet opp etter meg, da hadde ikke jeg giddet og ryddet etter meg.

 

selv om det er ansvarfraskrivelse fra far og ikke ta mere intiativ så er det ikke riktig av mor og bygge oppunder dette.

 

ja jeg krever mere av en far som ikke bor sammen med barnet en en som bor sammen med barnet.

som foreksempel konferangsetimer. hadde vi hvert sammen hadde det vert naturlig at 1 av oss gikk og formidlet til den andre. når vi ikke er sammen så burde begge stille opp. fordi da går ingen av foreldrene glipp av noe, å det er ikke altid lett og huske på og fortelle alt i løpet av 2 min ved hening og bringing.

om far da velger og ikke stille, vil jeg selvsakt som mor fortelle han det jeg husker. akkurat som han også sikkert ville gjort. men han kan ikke da komme og være sur om jeg har glemt noe.

han tok ikke sin del av ansvaret om og møte opp.

 

å bli sur på stemor forstår jeg ikke noe av. med mindre hun slår barna, eller direkte mobber dem. det er vel strengt tatt far sitt ansvar hva som skjer under samvær. om stemor gjør noe rart som er så rart at biomor med rett kan blande seg, så er det jo alikevel far sitt ansvar. ikke stemor. det er far som har samvær.

det er forsovit far og stemor som bestemmer hva som skjer i dems hus. ikke jeg.

 

jeg syns dette var en rar tråd