Er det opplest og vedtatt at

[Ikkelektuell]

jobb skal være noe kjedelig og fælt som tar opp tid man helst skulle brukt på noe annet?

 

Til dere som syter og bærer dere fordi dere bruker førti timer i uka på noe som kun fungerer som pengegenerator; hvorfor i helvete finner dere ikke en jobb dere har et snev av interesse for? Dere skylder det både til dere selv og omgivelsene deres.

[Gjest]

Har definitivt drømmejobben om jeg må jobbe, er jævlig god til den også, men ser ikke logikken at man skal ønske å jobbe av den grunn.

[prekæs]

Jeg har ikke sagt at jeg har en kjedelig og fæl jobb. Har forlengst innsett at hvis jeg skal ha råd til det livet jeg vil leve må jeg ha en jobb. Mens jeg venter på den store gevinsten, må jeg ha en jobb jeg trives i, og har interesse for. Men mener likevel at det året jeg gikk i permisjon, var veldig behagelig siden jeg fikk tid til alt.

[Ikkelektuell]

Vel, i mitt hode er logikken som følger: Har man en jobb man liker, så vil man ikke hate å utføre den.

Hvis man hater å jobbe er min anbefaling ett av to: Skift jobb, eller skift innstilling - for la oss innse det; det er en hel del ting i verden som ikke er spesielt mye verre enn man gjør dem til selv.

Anbefalingene er selvsagt ikke verdt å ta til etterretning dersom man har en forkjærlighet for syting.

[Gjest]

Jeg har heller ikke sagt at jeg hater å utføre jobben min, tvert i mot. Men derfra til å si at gitt et reelt valg ville jeg fremdeles ha jobba er et langt og for meg fullstendig ulogisk sprang. Jeg elsker jobben min gitt at jeg må jobbe, men det er hundre andre ting jeg setter høyere men tvinges til å prioritere lavere fordi jobben eter tid.

[Ikkelektuell]

Hvis du har en jobb du føler er interessant og givende, og du lykkes i den, hvorfor føler du da at den "eter tid"? Det er der den logiske bristen ligger for meg. Jeg spør litt for å kverulere og litt fordi jeg faktisk lurer; er det selve konseptet med jobbing du ville valgt bort?

[Anonym bruker]

Det er ikke opplest, men vedtatt.