Bare lurer,helt ny her:)

[Anonym bruker]

Har et barn fra tidligere forhold... er nå gift,og har fått en sønn til,og har nr 3 i magen.

 

Saken er mitt 1.barn,som jeg føler er altfor lite sammen med pappan sin.. pappan mener han kun har "tid" annenhver helg og det er det. har annenhver jul oxo,og en liten uke om sommeren. ikke noe utenom det,ingenting.

Pappan kjøper aldri noe til han,han må ha med seg alt hver gang han skal dit.han får jule/bursdagsgaver men det er det..Farmor osv.på den siden har ALDRI passet han heller. Problemet er at min sønn gjerne vil til pappan sin. han sier han har det koselig der,og nå er han 5 år å skjønner endel. Jeg syns det er vanskelig å måtte være den som skal si nei hele tiden...

 

Min mann og min sønn har et knall forhold bare for å nevne dette..Det er min mann som stiller opp,er med han på treninger følger å henter i b.hage osv...

 

Må oxo nevne at denne pappan betaler 1200 kr i bidrag,og ikke et øre mer...ikke spleising på hverken briller eller medisiner (gutten er mye syk)... skal det virkelig være så lett å være far? Kan de bare velge å si at de ikke har "tid" til barnet sitt,når barnet vil komme??

Vil bare at gutten min skal føle seg elsket av sine foreldre...

 

noen som har noen oppmuntrende ord??

[Anonym bruker]

man kan desverre ikke tvinge noen til å elske noen...

synes du bør være glad for at stepappan stiller opp og er glad i gutten din.

 

[Anonym bruker]

Dette er dessverre ofte baksiden av medaljen ved det å være skilt. En må leve med det faktum at faren sklir litt bort fra barnet (Dersom barnet bor hos mor).

 

Fedrenes bånd til barna som ikke bor sammen med de, er ikke så knyttet lenger. Og ettersom årene går, blir det større og større avstand mellom de.

 

Og som mødre kan vi ikke tvinge barna på fedrene heller, for da risikerer en å forverre situasjonen for barna.

 

 

[Anonym bruker]

min eks hadde 2 barn fra tidligere forhold da vi ble sammen, og moren deres ville nesten tvinge ungene på faren. dette resulterte i at faren tok fullstendig avstand til barna fordi både de OG mora maste for mye om samvær.

han fikk også 2 barn med meg, jeg var uansett ikk redd for å ha eneansvaret for mine 2 barn, men jeg lot faren ta del i det han ville og ha de til samvær når det passet han. nå ringer han til meg for å ha barna minst 3 dager i uka, men har fortsatt ikke kontakt med de 2 første.

kanskje jeg gjorde ting litt mere riktig enn eksen hans igjen, det nytter faktisk ikke tvinge hverken voksne eller barn til samvær.

 

jeg hadde vært lite interessert i å sende mine barn til han, om jeg visste at han hadde de bare for at han måtte eller ville betale mindre i bidrag. (mange fedre er visst sånn,uten å dømme NOEN av dem)

[Anonym bruker]

Enig med deg anonym over.

 

Jeg maser heller aldri om at eksen skal ha datteren vår. Han har vanlig samvær, og jeg er glad bare han har henne den tiden jeg.

 

Da vi var sammen, tilbrakte han faktisk mindre tid sammen med datteren, enn han gjør nå. Før var han feks aldri med oss på kino,på bading eller på tivoli etc. Men etter bruddet har han tatt henne med på slike ting.

 

Jeg tror irritasjonen deres over mas fra oss ekser blir sterkere enn deres samvittighetsfølelse overfor barna.

[Anonym bruker]

Tror det har blitt litt missforståelse her... Jeg har aldri maset om at han skal ha gutten...og han sier han gjerne vil ha han mer,men har ikke tid.

 

Men hva sier mann til barnet når barnet vil til far og far ikke har tid?

 

Meg og pappan er venner vi,og ikke noe dårlig stemmning der.