Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #1 Skrevet 24. september 2007 Dette var ikke planlagt.. Har så mange tanker om hva folk vil si,og hva pappaen til barnet mitt vil si. Er kjempefortvila og føler jeg ikke kan beholde det,selv om kjæresten min er klar for å bli pappa.. Vil være anonym nå,men håper noen har noen trøstende ord..
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 24. september 2007 #2 Skrevet 24. september 2007 du må finne ut hva som blir mest rett for deg. eventuelt minst feil. om du velger og beholde så kommer det til og gå bra. du kommer til og takle det. med eller uten pappaen. man kan aldri være for mange i en familie. om du velger og ikke beholde og er slår deg tilro med den tanken så er det også helt greit. det er et ærlig valg og ta. uansett hva du velger, lykke til!
Matja Skrevet 24. september 2007 #3 Skrevet 24. september 2007 Velkommen i klubben... Ikke så trøstende kanskje, men du klarer deg akkurat like godt som oss andre her inne! Her kan du få støtte og få ut frustrasjon, så det er bare å begynne å lire av seg det du vil! Her er det alt fra alenemødre med 3 barn med 3 forskjellige fedre, til mødre som ble gravid på one-night-stand, så jeg tror ikke du skal tenke på hva andre vil si. De har nok av samtaleemner allerede ;-) Men hvis kjæresten din er klar for å få barn, spiller det vel ingen rolle? Eller har du et annet barn fra før? Skjønte ikke helt den der. Men drit i alle! Bare kos deg med den voksende magen, og lir av deg så mye du kan her inne. Alle her støtter deg iallefall. Bortsett fra en og annen Anonym da, som bare sprer eder og galle, men de trenger du ikke å bry deg om!
Mulan - Og to søte trollunger! Skrevet 24. september 2007 #4 Skrevet 24. september 2007 Du skal IKKE tenke på hva folk vil si, ikke bry deg om det!! Men skjønner tankene dine.. Du må føle selv hva som er riktig for deg/dere. Det er jo fint at kjæresten din er klar til å bli pappa da ) Tenk deg godt om nå, og ikke vær fortvilet, det ordner seg vet du! Stor klem fra meg =)
Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #5 Skrevet 24. september 2007 Takk for støtte jenter Det blei sikkert veldig rotete. Men jeg har vært alenemor i 2 år,men for 5 mnd siden fikk jeg en kjærest Og nå er jeg gravid med ny kjæresten. Jeg får bare tenke meg godt om,syns det er så trist å ta bort en lillesøster/bror. Men jeg vet ikke om jeg er klar for dette nå Er nesten verre at kjæresten vil beholde,da ligger hele avgjørelsen på meg.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2007 #6 Skrevet 26. september 2007 jeg sitter her og kjenner på akkurat det samme. har ikke fått mensen, noen tester er positive mens andre er negative... vet ikke om jeg er gravid, men det er OVERHODET ikke planlagt. går på p-piller, men rota litt sist mnd.. dumme dumme meg. Men samtidig håper jeg litt på at jeg er gravid. er så koselig og vet at han jeg er sammen med nå er en fin fyr, at vi klarer dette sammen. Du må ikke ta abort fordi du er redd for hva alle andre mener og tror. du må gjøre det du syns er det rette, og vet at det er en vanskelig avgjørelse, men sett deg ned og kjenn på følelsene. Jeg sender deg masse tanker og sier lykke til! Du klarer alt du vil bare du bestemmer deg for det!!!!!
Matja Skrevet 26. september 2007 #7 Skrevet 26. september 2007 Noen tester er negative og noen tester er positive?? Hva er det for noe tull? SÅ mye feil er det tross alt ikke på disse testene, så du kan da ikke ha tatt særlig mange tester! Jeg tok tre da jeg ble gravid, og alle viste galant gravid etter bare to uker! Hvis du vil vite helt sikkert er det bare å tisse i et glass og gi det til legen, så får du sikkert svar ganske kjapt! Evt kan du gi en blodprøve så får du svar etter noen dager!
Singelmamma og banden Skrevet 27. september 2007 #8 Skrevet 27. september 2007 Hvis noen er positive er du faktisk gravid! At noen er negative kan være at det er så tidlig enda at det ikke alltid slår ut (pga konsentrasjonen på hormoner i urinen - derfor man anbefaler morgenurin). Så du anonym sist her, gratulerer med baby i magen da :-)
Snuppa! Skrevet 27. september 2007 #9 Skrevet 27. september 2007 Får vel bare stå fram med nick... Jeg er så fortvila enda,ser ingen ende på dette. Så det må nok bli abort,selv om jeg ikke aner hvordan jeg skal klare å leve med det jeg har gjort. Men klarer ikke å leve med det sånn som det er nå heller. Hilsen HI....
Anonym bruker Skrevet 27. september 2007 #10 Skrevet 27. september 2007 Huff..skjønner hva du er igjennom! Jeg har vært i den situasjonen selv, og valgte abort.. sier ikke at det er det du skal velge, men det var det rette for meg. uansett så var det veldig tøft! Hadde som deg et barn fra før, og ble gravid med min nye kjæreste(vært sammen i noen mnd) , og var rett og slett redd for om jeg skulle ende opp som alenemor til to.. selv om jeg vet mange har klart det før. men følte det var for tidlig.. for meg iallefall.. men angrer ikke nå, selv om det var et vanskelig valg! Uansett lykke til med det valget du tar! Bare husk at ingen kan dømme deg om du velger å vente.. klem
FrøkenSprøken Skrevet 28. september 2007 #11 Skrevet 28. september 2007 Hei! Jeg ble også gravid med min nye kjæreste etter bare noen mnd, og jeg valgte abort. Selvfølgelig var det ikke enkelt, men jeg klarte bare ikke tanken på å få to barn med to forskjellige fedre, og kanskje risikere å ende opp som alenemor til to. Så jeg tok abort. Jeg priser meg lykkelig for valget hver dag, og nå er jeg faktisk blitt sammen med pappaen til sønnen min igjen, min stooore kjærlighet:) Det ville jo aldri ha skjedd hvis jeg i mellomtiden hadde fått barn med en annen! Huff, nå høres jeg skikkelig tøsete ut, men må bare understreke at pappaen til aborten (for en grusom måte å si det på) er den eneste jeg har hatt sex med i de to årene det har vært slutt mellom meg og BF. Lykke til så utrolig mye! Abort kan være et fantastisk valg!!!! Du må ta hensyn til deg selv, og ikke minst til den ungen du har fra før av. Og hvis det viser seg at dere skulle ombestemme dere og vil ha barn sammen allikevel, er det jo bare å prøve på nytt:) Dette klarer du! Tusen klemmer!
-Amelie- Skrevet 28. september 2007 #12 Skrevet 28. september 2007 Først må jeg bare si at dette er jo fullt og helt ditt valg, og ingen av oss kan si hva som er det riktige for deg Men jeg må bare si at jeg ikke synes en skal tenke så mye at en kan "ende opp som alenemor til 2". Det kan man jo faktisk uansett hva slags forhold man er i... Det er ingen garanti å ha vært gift i 20 år, like lite som det er en garanti å ha vært sammen 5 måneder. Det høres ut som om du ikke ser så lett på abort, og det bør du sikkert ta hensyn til. Et barn blir jo alltid en glede etterhvert, mens en abort for enkelte kan bli fryktelig tung ting å bære på resten av livet. Men som sagt, bare du vet hva du bør velge. Livet går ikke an å planlegge, og jeg er utrolig glad mitt ikke ble slik jeg hadde tenkt
ukjent Skrevet 29. september 2007 #13 Skrevet 29. september 2007 Herregud! Hva er dette for forslags holdninger?Har lest igjennom tråden her, og irriterer meg over at en som har to barn med forskjellige fedre er "tøsete". Vi lever i 2007 og det gjør tydeligvis holdningene fra middelalderen også. Til HI: Lykke til uansett hva du velger. Misforstå meg rett; Jeg forstår godt angsten for å ende opp som alenemor en gang til,men da tenker jeg på alt ansvaret det medfører. Jeg syns ikke du skal la andres fordommer påvirke deg. Jeg har et barn og har tatt en abort. Lever godt med begge deler.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå