Jeg strekkes i alle retninger!

[Maud]

For første gang siden jeg begynte i jobb etter fullendt utdanning, opplever jeg at det er strevsomt å gå på jobb. Jeg hadde jo en vanskelig prosess frem til å finne hvem som skal være vikar for meg når jeg går ut i permisjon. Opplever at dette har ødelagt noe av miljøet på jobben. Vi er få og jeg har nå en følelse av at det er "dem" mot meg. Skjønner at det er viktig å få gjort noe med det i løpet av ukene jeg har på meg før permisjonen starter, men synes det er tungt. Vikaren min har jo nesten ikke sjanse til å klare dette hvis de som er der fra før er ute etter å "ta ham". En av de sterkeste kritikerne mot det valget som er tatt, er i tillegg en som stadig må "holdes i ørene". Nå er jeg så lei av å minne ham på frister, be ham gjøre det som er forventet, fortelle ham at han ikke kan gå på møter og ha med seg datteren sin osv osv! Leter stadig etter ting jeg kan rose ham for slik at maset kan oppveies og tas inn, men det er vanskelig!

 

Hjemme er det masse som skal planlegges med flytting, mange valg som skal tas og jeg opplever ikke at Maud-mannen skjønner at med 10 uker igjen til termin, så er utholdenheten litt lavere. Det vil si, han skjønner det vel, men han glemmer det i iveren.

 

Heldigvis er jeg litt sykemeldt igjen og kan unne meg en og annen time på sofaen før innrykket av barn og behovet for middag melder seg, men det er vanskelig å være borte fra jobben også når det er som det er der.

 

Jeg skulle nesten ønske jeg ikke hadde noe ansvar jeg, verken på jobb eller hjemme. Hadde jeg vært fornøyd med det? Å slippe kontrollen og overlate den til andre? Det er vel tvilsomt det også...

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Tror ikke du hadde vært fornøyd uten ansvar og utfordringer i mer enn fem minutter, jeg... ;-) Men det betyr ikke at det er noe rart at du er litt sliten og lei akkurat nå. Har ikke så mye å bidra med egentlig, bortsett fra en forståelsesfull klem. Håper jeg ser deg i november!!!

[Attpåklatten :-)™]

Vil bare sende deg en klem og si at du må ta vare på deg selv først og fremst nå.

Forhåpentligvis så vil ting på jobben roe seg etterhvert og at din erstatter kan takle det som måtte komme på sin måte.

Du har mer enn nok nå, redebyggingen som de fleste gravide har mer enn nok med, flytting og oppussingsprosjektet tar masse krefter og barna er der jo og skal ha sin oppmerksomhet.

 

Noen ganger må vi jenter velge våre kamper med omhu, ting går seg ofte til etter en stund:-)

 

Så ta vare på deg og prinsessen og prinsene du allerede har:-)

 

Mannen forstår nok snart at du ikke er for full maskin skal du se:-)

 

Klem

[Gjest]

Ikke kjekt når man er sliten....

Nå har du lov til å slappe av, du er jo nesten høygravid=)

 

Husker jeg også slet litt med arbeidsforhold før permisjon,

trøstet meg selv med at når jeg er tilbake etter perm er alt glemt-starte med blanke ark igjen=)

 

Lykke til videre,tenk snart er du trebarnsmor, det er noe å se frem til=)

 

 

 

[Gummelillan]

Kjenner veldig følelsen. Det jeg trøster meg med når dagene blir for tøffe er at jeg ville begynt å kjede meg veeeldig fort dersom jeg ikke hadde hatt de utfordringene jeg har på jobb. Men klart, når kroppen fylles av både vekt og hormoner, er det ikke alltid gøy å måtte late som om alt er som vanlig og at man har full kontroll.. ;-)

Men tro meg, selv om du føler at du er på nippet av sammenbrudd ser ikke de andre det og jeg er trygg på at du er en flott leder og inspirator også nå i denne tilstanden!

 

Oppmuntringsklem fra

[Karomamma]

Kjære Maud,

du passer nok veldig godt med det ansvaret du har!! Det lille jeg kjenner deg herfra, forteller meg at du ikke vil trives i lengden med rutinearbeid. Av og til er det tungt (det vet jeg alt om), men det årnær sæ, som det heter.

 

Du får prøve å fokusere på det som skal komme, og passe på at Maudmannen ser at du trenger hvile. Flyttinga blir det alltid en råd med, nå har dere i hvert fall bestilt kjøkken

 

Hmmm, så rart å skulle oppmuntre deg plutselig. Det er alltid du som gir fine, saklige og velformulerte råd til oss andre! Ja ja, du får i hvert fall ta til deg noen gode klemmer fra oss legfolk

[Reveenka]

Synd at det blir slik på jobben din - det beste ville jo ha vært om kollegaene dine nå tok innover seg at avgjørelsen er tatt og at nå må de bare gjøre det beste utav det!?

Og det siste du trenger nå er unødvendige bekymringer; du skal jo bare gjøre alt klart og forberede deg på den lille som snart kommer!

 

Akkurat nå hadde det kanskje vært best med en jobb uten så mye ansvar - men i lengden hadde det nok ikke vært noe for deg! Det er jo helt åpenbart for oss som følger deg her at du passer godt til å drive med akkurat den jobben du har og det ansvaret som følger med!

 

Når det gjelder Muad-mannen er det nok ikke annet å gjøre enn at du forteller det på nytt og på nytt: Dette er for mye for meg akkurat nå, det må noen andre gjøre!

Jeg er jammen glad det ikke er meg som er midt oppe i flytting med en stor, fødeklar mage! Pass på at du ikke gaper over for mye, men overlat så mye du kan til mannen din - og kanskje lei hjelp til noen av tingene som skal gjøres?

 

Lykke til & oppmuntringsklem!