Flere som sliter med ammingen?

[Anonym bruker]

Det er slitsomt synes jeg. Vondt pga såre brystknopper, en misfornøyd unge som skriker og skriker fordi mamma gruer seg til ammestunden.

Føler meg liksom så teit, alle andre får jo til dette, men jeg, jeg sliter og jeg er til og med andregangs. Ikke noe gøy. Lillemann er bare en uke gammel, men idag gav jeg en flaske med erstatning, bare for å slippe vondtene. Flere som sliter med ammingen?

[Nybakt mamma, nå til 3!]

Vel, eg er 3 gangs... Og sliter med det psykiske rundt amminga. Han første blei amma litt, men nr 2 blei alt feil. Det føltes nesten seksuelt å amme henne. Det føles slik denne gang og, så eg ammer bare 2 - 3 gonger i døgnet. Det er IKKJE alle som får dette til, og trøst deg med at barnet ditt har det bedre med flaske enn med ei stressa og utslitt mor! Slik tenker eg... Med nr 2 utvikla eg til slutt depresjoner, så denne gang bryr eg meg ikkje om at alle sier "men du må jo prøve hardere"

 

Gi tillegg, gi litt bryst, og øk amminga når dei såre brystvortene gir deg litt...

[Anonym bruker]

Ja jeg har fått unge nr 2 og begge gangene har det vært et slit. Får ikke melk nok og førstemann ville ikke ta puppen første mnd heller.. Prøver å pumpe flere ganger om dagen, men det er ikke så lett å få tid til.

 

men første gang fullammet jeg ikke før han var ca 2 mnd og nå er denne pjokken akuratt bli 8 uker og nå begynner det å gå.

 

Når det først var igang sist så gikk det kjempefint og ammet i 17 mnd. Så jeg vet det går bare jeg er tålmodig. Men skikkelig mas i starten.

[AnnCoglillepinky=)]

Du er ikke alene. Ikke alle får det til, tro meg. Jeg slet noe helt sinnsykt med ammingen i starten. Var ikke før han var 6-7 uker at det begynte å bli koselig å amme. Ødela fryktelig mye i starten synes jeg, ting var liksom ikke noe hyggelig. Synes det var noe ordentlig dritt. Brosvortene var så såre at det rant blod av dem etter at han hadde spist, og når skorpene tørket satt de seg fast i klær/innlegg. I tillegg ville han spise hele tiden og leeenge om gangen. Husker jeg måtte bite tennene sammen og spente alle muskler i hele kroppen da han koblet seg til, for det gjorde så vondt. Var så fortvilet, for jeg var ikke forberett på det. Trodde det bare var å legge han til puppen også var det gjort liksom.

 

Det jeg gjorde var at jeg gikk mye med brystene bare. Lot de i alle fall lufttørke før jeg tok på klær. Smurte og smurte med brystvortekrem. Kontrollerte ofte at han hadde riktig tak, for teknikken hans er veldig viktig! Leste mye på sidene til ammehjelpen. Der stod de mye fint. Bestilte albueskjell, men før jeg fikk dem var alt bra igjen Ellers må du bare ta tiden til hjelp. Så lenge han har riktig tak blir vortene hele igjen uten at du trenger ta pauser.

 

Lykke til i alle fall! Jeg vet virkelig hvordan du har det, men det var veldig viktig for meg å få til den ammingen. Så bare hold ut!!

[kladde]

Ta en tur innom ammedebatten du. Så ser du at du ikke er den eneste.

[Gjest]

Sliter, ja! (Har eg. holdt opp...)

Tidenes brystbetennelse som endte i operasjon etter ca 6 uker med masse vondt, forvirring, slit og tårer. (Ingen som skjønte at det var en betennelse for symptomene mine var "feil". Så nå har jeg kun et fungerende bryst dersom jeg skulle velge å få barn nr. 2 ...)

 

Så, du er ikke alene om å ikke få det til!

Hva med å bruke ammeskjold en periode, det skal hjelpe.

Også bør du kanskje få undersøkt brystene dine for å være sikker på at du ikke har fått en soppinfeksjon, jeg har forstått det som at brystknoppene kan bli veldig såre av det, og dersom det er tilfelle må både du og gullet ditt ha behandling. Ellers får du trøste deg med at de fleste brystknopper herdes etterhvert!

 

Lykke til med ammingen!