Har en driiiiiiiiit dag! Og vil blåse ut. :(

[Anonym bruker]

I mange år har angsten spist meg opp innvendig. Ikke like ille alltid, men etter lille ble født har den slått seg ut i full blomst med depresjoner som god følgesvenn.

 

Jeg er så lei av å alltid ha en vegg og jobbe mot. Alltid arbeid før jeg skal gjøre noe. På de verste dagene er det pep-talk før butikken, skole, møter, telefoner, besøk..

 

Og nå har jeg fått jobb... En herlig jobb som jeg trives så godt i. Og likevel våkner jeg om natta, badende i svette og skjelver med angst. Plutserlig slår den i magen når jeg sitter på jobb og gjør meg handlingslammet og livredd. Kvalm, svimmel og må konsentrere meg for å få luft.

 

Jeg er så innmari lei av å kjempe. Min sønn forjener en frisk mamma.

Jeg vil bare fungere normalt. Jeg orker åkke ha det sånn.

 

Jeg er så redd for å dø... Og så ufattelig redd for å leve.. Helvette for en dritt dag!!!!

 

 

 

 

Skulle være med nick, men angsten feiga ut i siste liten...

 

 

[Summer-girl&Luna-boys]

Kjære deg da. Sliter litt med dårlig psyke selv innimellom. Har dager da alt føles så svart at jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg på jobb dagen etter osv. Men for meg går det som regel over etter en stund. Tror ganske mange sliter litt med psyken sin innimellom, men det er jo ikke noe en diskuterer med venner osv i særlig grad. Fremdeles ganske tabu-belagt tipper jeg.

 

Håper det ordner seg for deg. Gutten din har jo uansett den beste mamma i verden som han kan ha. Klem:-)

[Anonym bruker]

Takk Petra x. Betyr mye for meg at du sier det.

 

 

HI