Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #1 Skrevet 24. september 2007 Arg! Jeg føler meg som en idiot om dagen. Føler meg sliten og trøtt hele tiden. Det er den stakkars mannen min som får gjennomgå. Han spør hvorfor jeg er så sur hele tiden, og jeg mener ikke noe med det. Jeg orker bare ikke gå og smile hele tiden, innimellom har jeg lyst til å skrike til han at jeg er lei av at jeg gjør alt her hjemme HELE tiden, og er lei av å finne sokker, gensere og bukser over hele huset.. Men samtidig så vet jeg at jeg kommer til å angre etterpå. Jeg elsker han jo av hele mitt hjerte, men jeg blir bare så irritert på han noen ganger at jeg nesten sprekker. Men da vet jeg at jeg kommer til og si ting jeg iallefall ikke mener. Det skjer fryktelig mye i livet mitt nå, med farmor som det har klikka i toppen for, og mye styr jeg må bestemme meg for ifht jobb osv. Godt å få blåst ut litt..
mamman te Vetle og Alma Skrevet 24. september 2007 #2 Skrevet 24. september 2007 Ja, skjønner hvordan du har det. Ikke det med farmoren da, selv om min kan være litt riv ruskende gal avogtil. Men føler også det er jeg som gjør mest hjemme. Men når det kommer til "drittjobbene" sånn som tett sluk, gressklipping, maling etc er det mannen min som gjør det som en selvfølge. Har vel lirt utav meg noen gloser ja, dette går jo begge veier:) Ting går opp og ned i et forhold:)
Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #3 Skrevet 24. september 2007 Jeg ønsker bare ikke at den "nedperioden" skal vare lenger..
mamman te Vetle og Alma Skrevet 24. september 2007 #4 Skrevet 24. september 2007 nei, det er klart! Kjenner at jeg også har forandret med etter jeg ble mor. Blir fortere sur og tåler mindre. Tror dette har noe med at man er sliten. Barnet krever mye og man glemmer kanskje litt at man er en egen person med egne behov. Tror og håper dette blir bedre når plutten begynner i bhg og man får litt tid til seg selv. Skal reise til bodø på skole når gutten blir litt over året. Trist på en måte, men blir vel litt greitt å "være meg selv" litt mer. Ikke misforstå, jeg ville ikke vært foruten gutten min for alt i verden. Men man er en egen person selv om man heter mamma:)
Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #5 Skrevet 24. september 2007 Alt blir verre når man sover dårlig, det er erfaringen her iallfall... Og så har det blitt mye bedre igjen bare nattesøvnen kommer tilbake. Vet ikke om dette er noen trøst, :-) Familiemedlemmer som ikke "fungerer i toppen" er utrolig slitsomme. Har også et kvinnelig familiemedlem som jeg bare må distansere meg litt fra, det går ikke an å stole på noe hun sier, eller vite hva som er det neste hun gjør - de "normale" grensene er ikke der.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #6 Skrevet 24. september 2007 Vel.. Jeg kan ikke akkurat klage på nattesøvnen heller....
Olebrumma 4 barnsmor Skrevet 24. september 2007 #7 Skrevet 24. september 2007 Kan du ikke fortelle han hvordan du har det, og føler deg, og at du føler du gjør alt hjemme for tiden........... og at dette gjør deg sur og lei og trist og grinete. Fortell det i et øyeblikk der det ikke kommer ut på en hissig måte, da vet han ihvertfall hva det er når du er sur og lei, og vet hvordan han kan hjelpe deg. For det er ikke unormalt at folk du elsker irriterer deg, men det er unormalt at de leser tanker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå