I hvilken grad er dere med på å sette grenser for stebarn?

[Anonym bruker]

Jeg bare spørrr, fordi jeg av og til synes at det kan være vanskelig å behandle stebarna mine som om de er mine egne. Jeg ser at jeg har en tendens til å kjefte mer på mine egne barn, og setter flere og mer grenser ovenfor mine egne barn enn stebarna.

 

Liker stebarna mine veldig godt jeg, men jeg synes det er så vanskelig å være strenge ovenfor de! Egentlig tenker jeg vel litt sånn, at i og med at jeg kun er steforelder, er ikke grensesetting noe jeg bør ha så mye å gjøre med hos mine stebarn. Også gjør jeg det vel litt, fordi jeg gjerne vil at stebarna skal like meg.

 

De bor her 50 prosent av tiden.

[vitaminbjørnen]

Vi har jenta til sambo annenhver helg og en dag i uken. Jeg har nok bidratt mer med grenser, men på den positive måten, med at hun får skryt når hun rydder opp etter seg, hjelper andre uten å måtte bli spurt etc. Det har vært veldig positivt. Men har også satt grenser som sengetid kl 22, være inne til 21 lørdager. Men det har kun blitt satt pris på, og jenta føler seg trygg. Men nå skal sambo ha skryt for å ha vært åpen for at jeg skal kunne delta, og ha noe å si. Da føler jeg at jeg også er inkludert

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til to gutter, og jeg og samboeren har satt opp enkle og greie husregler.

Det var en periode jeg flyttet inn i hans lille leilighet, så annenhver helg var det kaos hos oss. Husker jeg gikk rundt og var konstant stresset og hodepine for bråk og misnøye og at guttene var konstant høye på sukker.

Nå har disse barna en dårlig vane med at de får masse godterier hjemme hos mor, så dette var førstepri å kutte ut, annet enn på lørdagene.

Samboeren min var utrolig åpen for at dette skulle fungere, og at jeg skulle få ha et ord med i laget da vi laget reglene. Det tok ikke mer enn et par-tre uker før guttene kom inn i rutinene med bl.a å rydde etter seg, tørke seg i rompa etter dobesøk (dette nektet 8 åringen å gjøre selv), hjelpe til å dekke bord, faste leggetider, begrenset med tid på PC'en/ turer ute i naturen istedety, og faste måltider.

I dag etter 1 år kommer dette helt naturlig av seg selv, og vi ser at guttene har bedre selvtillit, de får skryt av å utføre de enkle oppgavene som kreves av dem, og de er mye mer harmoniske med å få frukt istedetfor sjokolade.

Samboeren hadde skjemt dem bort før han traff meg, og dette er nok den største feilen helgepappaer gjør.

Så hadde det ikke vært for meg så hadde nok ikke disse husreglene eksistert i dag, og hadde ikke samboeren vært så åpen på at jeg skulle få være med å bestemme oppdragelsen så hadde sikkert ikke jeg bodd sammen med han i dag heller. (Han er drømmemannen med stor D men med slikt mas kunne jeg nok ikke levd sammen med ham)

 

 

Til og med mamman har sagt at jeg får lov å irettesette dem dersom nødvendig, og jeg merker faktisk at guttene har større respekt for meg innimellom enn pappa'n, siden de er vant til at jeg setter visse krav fra børjan.

Må i tillegg også si at jeg og guttene har et super forhold og at de begge gleder seg kjempestort til å bli storebrødre:-) Så de er et godt eksempel på hvor viktig det er med oppdragelse, de er mye tryggere barn nå enn før!

 

[Anonym bruker]

PS: Grunnen til at jeg krever visse regler er fordi at når jeg selv får barn skal det ikke gjøres forskjell på noen, verken mine egne eller stebarna.

Så er det like greit å innføre litt oppdragelse nå, slik at det ikke blir som et sjokk på guttene når den tid kommer:-)

[Anonym bruker]

Kun i forhold til meg selv og fellesbarnet. Jeg skulle godt tenke meg å hatt mer innflytelse, men det tviler jeg på at skjer. Jeg har ved ulike anledninger forsøkt, men det blir ikke videreført av de biologiske foreldrene og da spiller det liten rolle hva jeg forsøker meg med. Da er det ikke snakk om at jeg skal oppføre meg som om de var mine egne, fordi de trenger liksom ikke følge mine regler, og da må det jo begrenses hvor mye jeg ønsker dem velkommen inn i hjemmet når far ikke er der etc. Også hvor mye de får komme til oss, også når han er der, fordi det preer mitt og fellesbarnets hjem på en negativ måte.

[Anonym bruker]

Vi har sønnen hans halve tiden-- 1 uke hos oss og en uke hos mor. Jeg kan ha vanskelig for å irettesette han, dette er jo noe jeg må jobbe med, da våre felles barn ikke skal kunne merke en viss forskjellsbehandling. Men når det kommer til husregler og gjøremål, er det likt for alle. Når han er i "mitt" hus følges våre regler, det kan jo ikke være slik at han skal forskjellsbehandles. Det jeg kan merke godt er besteforeldrene hans (foreldrene til far) som gjerne kjøper noe ekstra til han, fordi det er så synd i han som må bo i 2 hjem. Vi prøver, sammen med mor og hennes mann å gjøre forskjellen så liten som mulig, men han og vi kommer bestandig til å merke at det er 2 forskjellige hjem, med forskjellige regler og konsekvenser. Man må bare ha i bakhodet at ett hjem skal være trygt, for alle som bor der! Og det blir det av forutsigbarhet, regler og det å være konsekvent.. bioforeldre eller steforeldre har samme jobb. Tittel har da ingenting å si. Vær en trygg voksen for barnet, det tror jeg man er ved å ha klare regler, uansett om det er mine, dine eller våre barn.