hvor mye kan egentlig forlanges av meg som stemor?

[Anonym bruker]

Jeg har to stebarn. Stebarna er stort sett veldig snille, og veloppdragne.

Problemet mitt er ikke stebarna mine, men heller at jeg sitter igjen med en følelse av å bli brukt.

 

Selv har jeg tre egne barn, hvorav en er en liten baby. Jeg har fødselspermisjon frem til mars, og har vært hjemme helt siden desember i fjor (pga sykmeldning).

 

Jeg har en (kanskje litt gammeldags?) holdning om at når man er i en nyfamilie med mine, dine våre barn, så bør man stille opp som barnevakt for stebarna hvis man har anledning. Jeg forlanger at typen min skal passe mine to eldste barn (som ikke er hans) når jeg er på jobb og diverse, og jeg passer hans når han er på jobb.

 

Siden jeg nå har vært hjemme snart i et år, har jeg vært utrolig mye sammen med barna. Biomor har fått seg ny kjæreste som bor langt unna, og stebarna (som er 8 og 12) er derfor mye her. I utgangspunktet er samværet delt 50 -50. Biofar har hatt et travelt år, og har brukt pappaperm ukene sine på å jobbe. Han har iallfall ikke vært hjemme hos oss for å være sammen med babyen.

 

Men det som jeg føler blir feil, er for det første at barna har vært mye mer sammen med meg enn foreldrene sine. Er dette riktig ovenfor barna? For det andre føler jeg meg kanskje en smule brukt. Når det ikke passer biomor å overholde samværet, vet hun at jeg bare går hjemme dette året, slik at hun mer eller mindre tar det som en selvfølge at jeg skal stille opp som barnevakt.

 

Problemet er ikke at jeg må være sammen med stebarna, jeg passer de med glede. Men jeg liker ikke å bli tatt for gitt. Som nå, biofar skal på elgjakt i en uke, biomor skal til syden en uke. Det er egentlig biomors samværsuke, men hun tok det antakelig som gitt at det var ok for meg å være sammen med stebarna, i og med at hus bestillte bilettene når hun visste at det var hennes samværsuke, samt at biofar skal på jakt. Hun fikk iallefall eldste stebarnet til å spørre, turte sikkert ikke selv.

 

Som sagt, jeg passer de med glede, og er utrolig glad i de. Men er det virkelig mitt ansvar å være så mye (alene) sammen med dem som jeg har vært? Jeg skal også være sammen med dem i høstferien, da biomor skal jobbe, og biofar skal jobbe. Kjenner vel litt på dette til tider, at det hadde vært greit å få em aldri så liten uke hvor jeg kunne pleie forholdet til meg og mine barn når det først er skolefri. Stiller jeg for store krav?

 

Tenker jeg feil, eller hva? Trenger gode innspill!

[Anonym bruker]

Først vil jeg jo si at du gjør en kjempejobb med barna som åpner opp hjemme ditt på en slik måte og viser at de alltid er velkomne og at du stiller opp for de. Du må være svært glad i alle barna og jeg blir helt rørt av omtanken og omsorgen du gir dem. Det virker som om du stiller opp for barna uansett, men at foreldrene ikke greier å sette egne grenser for aktiviteter som påvirker deg. Dette blir du nødt til å lære / formidle til de, for de har tydeligvis glemt det og dere har havnet på et litt skeivt spor.

 

Etter elgjakten og sydenturen bør dere falle tilbake til gamle samværsordninger for en periode slik at de må lære seg å planlegge livet sitt deretter igjen. Du blir tatt for gitt og du skal vel tilbake i arbeidslivet igjen? Dette må tilvennes, start tidlig :-) Du har vel et eget liv å fokusere på også, som venner, hobbier, jobb, egne barn? Jeg synes det er flott hvordan du stiller opp, men du trenger å sette foten ned så snart som mulig for å ikke få det enda trangere med tid til deg selv og egne barn.

[Anonym bruker]

Åhh, så flott de foreldrene har det a!! De har jo egen barnevakt når de måtte ønske. Hvem vil ikke ha det slik, da har de jo masse overskudd til å være superforeldre når de har barna. En helt fantastisk mulighet. Men det er nok kun riktig for disse 2 og ingen andre.

 

Her blir du nok utnyttet kjære deg, og at ikke biomor spør før hun bestiller sydentur i sin samværsuke mener jeg er toppen av frekkhet.

 

Nå er ikke jeg like rund i kantene som deg, så jeg ville sagt at enten har vi barna i høstferien eller den uka begge foreldrene reiser bort. Det er opp til de å velge.

Hvis du har lyst til å skape minst mulig støy kan du si at nå har du de disse ukene, også følger vi vanlig ordning etter det. Si at resten av permisjonstiden ønsker du å fokusere på dine egne barn også.

 

Skal du bli en like flott stemor i fremtiden som du er i dag, trenger du respekt for den jobben du gjør med andres barn, ellers vil engasjementet ditt dabbe av. Så her må du nok bare si ifra med en gang.

 

Lykke til!

 

Lise:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har bare en ting å si: Jeg er SJOKKERT! Du må da ikke finne deg i dette!!!?! Og som du sier, så er det jo ikke helt bra for barna heller! De trenger da foreldrene sine også!

 

[Anonym bruker]

Du blir ikke bare brukt, dette er fullskala utbytting!!! Jeg er sikker på at disse lite sjarmerende foreldrene ler hele veien til både elgjakt og sydenland. At det er mulig å la seg utnytte på den måten er ganske utrolig. Men det er altså ikke deres feil, det er helt og holdent din egen feil siden du lar dem behandle deg slikt. Det er omsorgsfullt å tenke på barna DERES, men burde du ikke i det minste tenke litt på dine egne barn midt oppi alt dette også??? Og så en mann som bruker pappapermen til å jobbe, det er jo kriminelt.

 

And you are letting them get away with it... dette er dagens mest utrolige historie. Du bør holde din identitet skjult, ellers blir du nedringt av folk som vil ha tjenester av deg.

 

Stopp livet som andres dørmatte.

 

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at hun ikke tenker på egne barn oppi dette. At hun stiller opp for stebarna sine betyr jo ikke at hun er en dårlig mor.

 

Ja,HI blir utnyttet her,men synes du drar den langt når du stiller spørsmålstegn med om hun er en god mor.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

takk takk lise:D

 

Jeg som begynte denne debatten.

Vil bare kommentere litt på de innlegg som står ovenfor.

Barna går foran alt, stebarna også. Jeg setter mine egne ønsker til side fordi barna skal ha det bra.

 

Man kan godt kalle meg alt for snill som lar meg bli brukt på denne måten. Men jeg gjør det altså for barnas del. Er det ikke litt sørgelig at bioforeldre lar meg få en såpass sentral rolle i stebarnas liv som jeg nå har? Jeg mener.... en vakker dag må de jo se hva de selv har gått glipp av? Jeg tenker iallefall slik, selv om jeg kan bli sliten av mindre enkelte dager.

 

Og ja, jeg synes selv jeg er en god mor

 

men jeg ser jo det, av reaksjonene deres å dømme, at jeg kanskje burde lære meg å sette foten ned. Men på den annen side, det er liksom så vanskelig å si at jeg ikke kan ha barna deres når jeg allikevel er mye hjemme dette året. De har jo et søsken (babyen) som de også gjerne vil bli kjent med.

[Anonym bruker]

Håper du får en takk i det minste. Men det er en ting med dette å alltid overse seg selv for barna, er det nødvendigvis det beste budskap du kan sende med barna dine i fremtiden?

Er det ikke fint om barna lærer at det er lov å sette sine egne behov først av og til? At det er greit å tenke litt på seg selv, av og til?

Nå viser du dem jo bare at det er greit å bli overkjørt i forhold til både partner og eks, det er de som har lov til å tenke på seg selv, men du du har ikke noe du skulle ha sagt. For du er snill du.

Finn deg en reise med fly, til familie eller venner, si du tenkte du skulle benytte sjangsen når faren allikevel var bortreist og barna var hos sin mor, til endelig å få besøke x eller y.

Da kan eksdama ordne opp i sitt eget rot. Si at du hadde tenkt på dette en tid, og du har ikke lyst å endre de planene, bare fordi hun bestillte turen først. Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du synes det er vanskelig å sette foten ned, fordi det virker som om du trives så godt sammen med barna og tenker på de framfor deg selv. Man kan si at foreldrene selv må svare på hva slags samvittighet de har ovenfor deg og deres barn, om du faktisk er villig til å stille opp i den grad du gjør. Ikke føl at folk dømmer deg når du yter denne type omsorg. Dette blir ditt valg som du kan leve godt på. Men pass også på at du ikke blir utbrent og ender opp med å ikke ha noe å gi de. Noen mennesker er som deg, mine foreldre er slik og det blir min oppgave å ikke utnytte de, jeg kan ikke endre den grunnholdningen de har når det kommer til å hjelpe andre.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har selv to "stebarn" og jeg blir veldig oppgitt og trist over det jeg leser av første innlegg. Jeg har ett godt forhold til barna og helt greit forhold til moren. Moren har aldri spurt om vi kan ha dem utenom samværstiden. Kanskje vi kan ta dem en dag før eller leverer dem en dag etter, men det går begge veier. Jeg er barnevakt hvis faren må reise bort ifbm jobb når de er hos oss eller han driver med ting som er til felles beste for oss. Men aldri har det falt ham inn at jeg skal passe dem mens han skal "dra sin kos". Han har i allefall aldri snakket i de baner. Jeg har foreløpig ingen barn selv heller og har mye fritid så jeg stiller vel i en bedre posisjon en deg til å være "barnevakt" mht overskudd. Men barna hans er og blir hans ansvar og samvær er til for samvær, ikke fravær.

Nei, mannen din burde sagt at han var opptatt den uken og dessverre ikke kunne ha dem da. Hadde det vært noe alvorlig som sykdom eller begravelse o.l. så hadde jeg selvsagt stilt opp. Slik jeg ser det er det din mann som utnytter deg. Han burde fortalt sin eks hvor landet lå og latt deg være i fred.

Hilsen en som håper at du vil ta bedre vare på deg selv i fremtiden.