En er en og to er ti...? Dere med to tette...

[Gjest]

Er dette en myte?=)

 

Vi diskuterer et barn til,har en på 15 og ei på 11 mnd..

Planen var at vi ikke skulle ha flere...

 

Men så er de jo så utrolig søte da, og det hadde vært fint med en søsken til lillemor (hun har jo en super storebror, men snart er jo storebror over "alle hauger")

 

Hva sier dere med to tette?

Slitsomt? Tøft for forholdet? Karrierebrems,eller tøft med to som skal til dagmamma/barnehage etc.?

[phantomet]

Jeg tror ihvertfall at lillejenta har stor glede i å ha et søsken som er nært i alder, men ser ikke bort ifra at det er slitsomt i begynnelsen.

Om det er verdt slitet? Det er jeg også helt sikker på!!!!

Vi ville opprinnelig ha to tette, men det var ikke så lett å bli gravid andre gangen, så det gikk nøyaktig tre år mellom første og andre her i phantom-hulen. Og vi ser allerede hvilken glede ettåringen har av storebror på fire, og motsatt...

Samtidig ser vi også at de to store barna, som phantom-mannen har fra før er nært knyttet til sine småsøsken tross aldersforskjell...(11 og 8)

 

Følg hjertet og magefølelsen, og lykke til uansett hvilket valg dere lander på!

 

[Gjest]

Takk for svar=)

Her vil de jo uansett ikke bli så tette når jeg tenker meg om;-)

3 år mellom synes jeg høres bra ut...

 

Verdt strevet, ja det tenker jeg det er =)

Hm....har lyst da...

[Travelmor]

Hei Sanne og turbojenta:-) Siden du alt har ei som er turbo vet du jo litt hva det går i dersom det kommer en til.

 

Vi har fem barn tilsammen og to barn med 1 1/2 år mellom. Det var ikke akkurat planlagt. Veldig travelt og veldig kjekt. De er nå 5 og 3 1/2 år. Det er en utrolig avlastning at de er to tette. Vi samkjører det meste når det gjelder de to, som også deler rom og har utrolig stor glede av hverandre. De har jo alltid selskap og noen å leke med. Vi slipper å "låne" andre barn eller sørge for lekekamerater. Veldig praktisk også på ferier. To barn kjeder seg ikke på samme måten som bare en, der foreldre oftere må trø til, eller de blir gående oppi foreldre for å få oppmerksomhet. Vi kan lese aviser og gjøre ting vi voksne liker uten alt for mange avbrudd.

 

Syns ikke at det har vært tøft for forholdet med så mange barn. Det binder oss jo sammen. De er jo utrolig søte også. Vi er en veldig barneglad familie, selv om vi liker å ha tid for oss selv, leker vi veldig mye med barna våre.

 

Vi jobba begge 100 % også etter at 3 og 4 kom så tett, men det var altså før nr. 5 kom, som er 2 1/2 år yngre enn de to tette. Det ble litt mer karrierebrems for min del, og vi har valgt å ikke sende yngstemann i barnehagen ennå pga at det er mer enn nok med to små som skal ut av huset om morgenen.

 

Syns du skal gå for en til dersom du har lyst til det! Det er travelt i begynnelsen, men man har så mye igjen for det senere. Ikke sikkert at det blir så mye mer jobb siden det alt er en liten der fra før.

 

[Gjest]

Oi oi Travlemor...skjønner ditt valg av nick;-)

Ja, det er det vi også tenker, kjekt for de små og ha noen å leke med i hjemmet og på ferieturer.Med enebarn (har jo erfaring fra eldstemann) så er behovet større for å oppsøke andre barnefamilier...

 

Takk for svar =)

[strikkballen]

Søsken som er noenlunde nær i alder kan absolutt anbefales. Nå er våre riktignok ikke SÅ tette, 2 år og 10 mnd mellom - men de har veldig stor glede av hverandre allerede. Lillebror jubler høyt hver gang storebror kommer, og storebror er stolt og glad for å være "helten" og yndlingslekekameraten til lillebror. De er nå 1 1/2 og 4 1/2 - og det går stadig lettere med to, synes jeg. I starten synes jeg det var kjempeslitsomt, det skal jeg innrømme, med en baby og en 3-åring, som selvsagt krevet ekstra oppmerksomhet da babyen kom. Og fremdeles synes jeg det kan være krevende å ha begge to alene, ihvertfall kveldsstellet! Men det meste går stadig greiere.

 

Karrierebrems har jeg ikke følt at det har vært. Men det krever (ihvertfall for meg) nedprioritering av veldig mye annet enn barna, familien og jobben. Jobber en god del etter at barna har lagt seg, og søndag kveld og sånt - og så kan man jo spørre seg om det er verdt det i lengden .... Tror det er fullt mulig å gjøre "karriere" - hvis det er det man vil - også med små barn, men det krever mye, bl.a. en fleksibel arbeidsgiver og at man legger ambisjonsnivået på mange andre områder laaaangt ned. For min del betyr det at f.eks. hjemmelagd mat, baking, håndarbeid, osv osv - legges på is. Lesing av gode bøker -senere... Store middagsselskaper med gode venner - på is (desverre). Romantiske utekvelder med sambo - på is (istedet har vi romantiske kvelder hjemme - med god mat og rødvin:-) Også har vi valgt å ha vaskefirma og praktikant, så barna skal slippe jag og mas om morgenen før barnehage, og slippe for lange dager. Heldigvis har vi fått en fantastisk jente som barna elsker. En enorm lettelse!

 

Tøft for forholdet er det nok, særlig i starten, for man får jo en ny runde med nattevåk og supertravle dager uten noe "slack". Men samtidig blir man jo tettere knyttet til hverandre gjennom ansvaret for nok en nydelig liten baby. Og så lenge begge vet at forholdet får man mer tid til litt senere, og er så snille man klarer mot hverandre i mellomtiden, så synes jeg det går:-)

[Gjest]

Takk for svar=)

Blir fristet jeg...Som du sier noe må nedprioriteres i en periode, men det får komme senere...

[Plutseliten :)]

Hei!

Jeg har 15 år mellom mine,og det kommer ingen etter.Men om det hadde vært mulighet hadde det vært topp. Klart det blir slitsomt for dere en periode,men som de andre sier vil barna få masse glede av hverandre og det blir i seg selv en avlastning:)

Lykke til!

[Maud]

Vi har også en stor og en liten. Minstemann kommer til å være 26 mnd når babyen kommer om noen uker. Jeg er innstilt på at det blir slitsomt. Vi kommer sikkert til å være mer uenige i en periode - blir gjerne med utålmodige med lite søvn bl.a... Jeg ser imidlertid hvor uendelig stor glede de to vi har har av hverandre selv om aldersforskjellen er stor. Unner dem flere søsken å bli glade i.

 

For meg er det sånn at jeg allerede tilpasser jobb til det at jeg har barn. Har valgt bort den Store Karrieren for noen år selv om jeg har både ansvar og god lønn nå også. Tror ikke et barn til utgjør den store forskjellen. De to minste skal jo forhåpentligvis leveres i samme barnehage.

 

For meg var det største dilemmaet hva jeg skulle tenke om den eldste. Det er jo vanskelig å finne aktiviteter, ferier osv som passer alle. Har vært og er fortsatt litt redd for at vi i for stor grad skal legge opp til et liv som passer de to små. Ekstra utfordrende blir dette når storebror er "bare min". Mannen min er super med ham, men er allikevel redd for at storebror selv kan komme til å oppleve det som om han er utenfor.

 

Alt i alt er jeg allikevel ikke i tvil om at barn nummer tre kommer til å bli en like stor berikelse i livet som de to andre. De praktiske utfordringene løser vi etter hvert som de dukker opp!

[Gummelillan]

Vi har 4 år mellom eldste og mellomste og så 20 mnd mellom mellomste og yngste. Og selv om det til tider kjennes travelt, så oppfatter jeg det ikke som noen brems - verken når det gjelder forholdet eller karrieren ;-) Men klart, så veldig mye fritid ellers har man jo ikke da....

 

Skal legges til at vi har alt rundt veldig greit tilrettelagt med kort vei til jobb, barnehage vegg i vegg og skolen i fin tusleavstand for eldstejenta. Hadde nok ikke vært like positiv dersom køståing etc skulle ha ledet meg inn i den berømmelige "tidsklemma". Og helt personlig synes jeg faktisk den største overgangen var fra 0 til 1... Ikke fra 2 til 3 i hvertfall.

[♥Snulder]

Mine tre eldste er forholdsvis tette.... eldste var 4 år og 1 mnd da minste kom. Det var nok ganske stritt da de var veldig små, men absolutt overkommelig:=)

[Gjest]

Tusen takk for svar=0)

 

Vi tenker videre.....;-)