1stor1liten =) Skrevet 24. september 2007 #1 Skrevet 24. september 2007 føler jeg ser lite av det.. her om dagen var jenta og mammen innom. sambo hadde besøk så jeg og henne satt å babla om alt og ingenting et par timer mens ungene lekte.. nå er vi ca.samme alder også da.,men allikevel synes jeg det er kjmepegreit når sammarbeid går så fint som det gjør.
Gjest Skrevet 24. september 2007 #2 Skrevet 24. september 2007 Vi har et greit forhold med moren og hennes samboer. Vi helper hverandre når det er barneselskaper og andre ting som omhandler deres felles datter. Har ingen problemer med å slå av en prat med henne når vi treffes, både med og uten pappaen. De bor ikke langt unna, og vi treffes av og til på butikken etc. Vi har jo en del felles omgangskrets og da er det veldig viktig at vi har et godt forhold. Og ikke minst for datterens skyld.
ana baroma Skrevet 24. september 2007 #3 Skrevet 24. september 2007 Vi har et godt forhold og godt samarbeid:)
Dame Skrevet 25. september 2007 #4 Skrevet 25. september 2007 Jeg og min sambo har et helt greit forhold til hans eks. Og når vi treffes ved feks overlevering av barn eller liknende så prater hun i vei. Jeg er litt mer tilbakeholden og ønker ikke å ha så mye med henne eller hennes bekjente/venner å gjøre. Dette fordi jeg ønsker litt privatliv. Og det er min sambo og henne som samarbeider, men han konfererer alltid meg. Dette fungerer helt greit. Vi kunne sikkert vært venninner og pratet masse sammen, men det å ha et litt objektiv forhold tror jeg er er med å å skape den rolige harmonien som er mellom våre familier.
Maud Skrevet 26. september 2007 #5 Skrevet 26. september 2007 Jeg har et godt forhold til barnets stemor. Vi har egentlig en god del til felles og blir gjerne sittende og snakke lenge ved henting og levering. Er ikke i tvil om at det er verdifullt for sønnen min :-)
*-* Skrevet 29. september 2007 #6 Skrevet 29. september 2007 Vi har et godt og hyggelig forhold til både ekskone og hennes samboer, alle liker hverandre godt. Vi kan snakkes alltid når vi møtes, om det er på gata eller ved overleveringer. Vi treffes også i blant på fester hos felles venner, på skoleavslutninger og en gang i halvåret på fellesmiddager med barna. Som en over her skriver, vi kunne sikkert vært nære venner alle sammen. Men det har vi egentlig på en måte bevisst valgt bort, vi er ikke sammen i fritida utenom hvis det er noe med barna, og så lite som mulig da også hvis det ikke er nødvendig. Hvis vi kan velge unngår vi også helst selskaper med begge sett foreldre tilstede. Det er fordi dette er et slags skjørt økosystem og det er greit å ikke gå altfor mye oppi hverandre. Er jo mye følelser her når det gjelder barn, så vi syns det er greit å gjøre fallgrubene så få som mulig
Gjest Skrevet 1. oktober 2007 #7 Skrevet 1. oktober 2007 Er så enig så enig. Det er viktig å beholde det samarbeidet for barnas skyld.
♂ 06+sept.pie = Ferdig! Skrevet 4. oktober 2007 #8 Skrevet 4. oktober 2007 Vi har og et helt greit forhold til biomor, hennes samboer og hennes familie. Er jo tross alt guttens familie det er snakk om. En kaffe tår ved henting er ikke uvanlig, og treffes vi utenom på butikken etc så slår vi av en prat. Vi har også utvekslet julegaver, bursdagsgaver, dåpsgaver etc til hennes nye barn sånn som hun har gjort til vårt felles barn. Men vi kunne nok aldri ha vært mer venner enn det da vi i grunn ikke har noe til felles i det hele tatt annet enn barn liksom. Og i perioder når samværsavtaler osv er oppe til megling så blir det så absolutt mer anstrengt, men det går da det og. Som stemor så svelger en jo en del kameler så jeg håper jo så absolutt at gutten kan tenke tilbake på barndommen som harmonisk og god til tross for skilte foreldre, tenker da på godt samarbeid, ingen fiendskap osv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå