Spør han dere først?

[Anonym bruker]

Min mann har stebarnet boende et stykke borte, og det er ikke ofte samværet går i oppfyllelse. Han savner jo barnet såklart.

 

I går sa han: jeg har sagt at h*n må spørre mor om h*n kan være hos oss i vinterferien. Og det er klart at barnet skal få være hos oss i vinterferien (var i fjor også), men reagerer litt på at jeg ikke blir spurt først om det er greit. Ikke for godkjennelse, men sånn for respektens skyld " passer det at jeg inviterer h*n hit i høstferien"?

 

Nå har det seg sånn at han har en jobb som krever både dag og kveldsarbeid, og jeg må garantert avlaste han innimellom den uken..

 

[DolphinGirl]

Det har skjedd her av og til også at han ikke spør meg først og jeg må innrømme at jeg har eksplodert hver gang. Selvsagt skal han ha såpass respekt at han spør først. Dessuten er det jo dere som er sammen; og dere som må ta avgjørelser. Det er latterlig at det skulle være han og eksen som skal ta avgjørelser sammen og så skal du bare godta det de bestemmer. Dette er jo et typisk eksempel på fedre som rett og slett utnytter stemødrene til barna sine. Du må bare prøve å prate med han om det. Min mann forstår ikke alltid, men han blir flinkere etter hvert ;-) Spesielt når han oppdager at hvis han tar den avgjørelsen over hodet på meg, NEKTER jeg å være barnevakt. Spør han meg før han spør moren, er jeg mye mer villig til å hjelpe til. Det handler rett og slett om prinsipp

[Anonym bruker]

Nå spør han meg først. Jeg hadde bedt han konferere litt med meg før han sier ja både til unger og eks. For det er ikke alltid det passer. Han var motstander av dette at han ikke skulle kunne ha ungene som han ville, og at han måtte ha lov av meg til å gjøre ting.

Men da begynte jeg å bli litt vanskelig når han faktisk var avhengig av meg. Han hadde sagt ja til å ha ungene en uke, ungene hadde lyst, og eksen skulle bort, og han hadde også selvsagt lyst.

Men hans bil var på verksted, så når han kom og fortalte meg at han skulle nå ha ungene, svarte jeg at det var jo koselig, men jeg skulle reise bort i min egen bil, så de måtte da drosje til og fra skolene :-)

Han hadde jo ikke hørt noe om det før, men jeg hadde jo verken meldeplik til han om alle min eplaner, eller var nå ikke nødt til å få lov av han til å besøke venninnene mine når jeg måtte ønske.

Da innså han hvor tåpelig dette var av han, at det må jo kunne gå an å snakke sammen og samarbeide litt. Så han fikk bilen og jeg reiste med tog.

Jeg er helt enig med deg, det må kunne gå an å snakke sammen, samarbeide og ikke bare ta den andre for gitt. Det er som du sier temmelig respektløst. Er jo respektløst av deg å nekte han å ha barnet når han ser det så skjelden, men alt kan jo løses på en litt bedre måte, enn bare åture frem.

[Anonym bruker]

Dette er en av de tingene jeg også sliter med. Hadde diskusjonen senest i går da han sto på kjøkkene og sa at "du kan jo bare komme til helga også" (fordi hun var lei seg for at hun skulle hjem)

Mannen min skal invitere en del kompiser hit på fredag før de går ut på byen, så det passer jo faktisk ikke at hun kommer hele helgen.

 

Han vet at jeg er rimelig fleksibel på at hun kan komme så ofte hun vil, men jeg har sagt: Jeg skal bli spurt først. Men han klarer ikke å overholde det. Han på sin side står på sitt at dette er hennes hjem og hun velger selv når hun vil være her.

 

Så når en tårevåt datter står i gangen å tar avskjed er det enklere å si ja til henne og nei til meg. Jeg gjør nok som DolhinGirl da ja: Jeg er mer vrang på barnevakt de gangene han ikke spør om det passer for meg enn hvis han gjør det. Og for å si det sånn - planene mine er allerede klare for fredag, så hvis han må droppe guttetur på byen fordi han ikke klarer å si nei.

 

Prøv å planlegg litt i høstferien du også, slik at det faktisk ikke bare er å ta det for gitt at du hele tiden swkal være hjemme med barnet hans., På den annen side: Hvis de ser hverandre sjelden er det vel bare rett og rimelig at han kommer i høstferien, og at mannen din tar seg noen dager fri for å være sammen med han.

 

lykke til:)

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding dere! Var redd jeg var den som var den urimelige her. Men vet at mannen min kommer til furte når jeg sier at han bør spørre meg først, og prøve å få meg til å fremstå som urimelig. Han har jo allerede en eks som turer frem som hun vil, han håper nok at jeg skal være den som sier ja til alt...

Tar dere på ordet med den barnevaktordningen! Jeg jobber jo 100%, og har ikke noe høstferie, og i tillegg har jeg jo mine venner og fritidssyssler :-)

 

 

 

[ana baroma]

Klart han spør!? Vi er jo to om dette...

[Anonym bruker]

Her spørres det ikke. Men er det noe, så tar far fri selv fra jobb.

[Prinsessa mi *Erle Kristane*]

Selvfølgelig må han spørre meg om sånn!

 

Det er noe vi må snakke om, og finneut om det passer for oss begge..

[Anonym bruker]

Jeg har aldri måtte be ham om å diskutere ting med meg først.

 

Det har han heldigvis alltid vært voksen nok til å se som en selvfølge selv.

[Anonym bruker]

Voksen nok til å måtte diskutere alt han vil og skal med dama si, for å få lov, liksom.

Her hos oss kan han ordne en del selv, men er det ting der han må involvere meg, eller samvær over lengre tid, da må han selvsagt klarere ting med sjefen først