Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #1 Skrevet 24. september 2007 Enten det nå er bilen,tørketrommelen,vaskemaskinen, kjøkkenviften, komfyren, vasken, toalettet, sluken på badet,gressklipperen (osv osv) som er ødelagt ja,så ber hun min samboer om hjelp til å få det fikset. Og alltid begrunner hun at han må hjelpe med barna med kommentarer som; Ja men du må jo hjelpe! Jeg må jo ha bilfor å komme meg på jobb og tjene penger til barna eller kjøre dem på trening. Ja,men vi må jo ha en dusj som virker. Barna må jo dusje etter trening. Ja,men vi må jo ha en vaskemaskin slik at jeg får vasket treningsklær og gymklær!Og så videre ....Og som oftest spør hun om dette når han leverer barna for helgen, mens barna står der,slik at han føler at han ikke kan si nei,siden hun begrunner alt med barnas behov. Han har sagt til henne at han ikke kan fortsette med hjelpe henne med alt mulig. de går heller ikke særlig godt over ens. Han føler derfor at det er unaturlig at han skal hjelpe henne med alt mulig. Selvsagt må en kunne hjelpe hverandre av og til,men hun må davel kunne spørre sin far, bror eller kompiser om hjelp av og til også eller?! Flere som har det slik her?Og hvordan skal han få henne til å forstå at han ikke er interessert i å ha det slik lenger?Han har jo sagt det til henne før,men det synker tydligvis ikke inn..samtidig er det så vanskelig å si nei når alt begrunnes med barnas behov, og han vil jo ikke si nei til noe som går ut over dem heller....
Anonym bruker Skrevet 24. september 2007 #2 Skrevet 24. september 2007 Tror nok dette er ganske vanlig, men det betyr ikke at det er riktig av biomor å gjøre det. Jeg synes faktisk det er ganske frekt at hun ber han om hjelp med disse sakene, og særlig når han har sagt til henne at han ikke ønsker å hjelpe henne. Tror han bare må ta det opp med henne en gang til å si at han ikke kan hjelpe henne med dette lengre. Alternativet er jo bare å si: Jeg har ikke tid, jeg skal rekke en kino eller annen avtale. Håper det ordner seg Lise:)
DolphinGirl Skrevet 24. september 2007 #3 Skrevet 24. september 2007 Slik var det her i begynnelsen også. Og jeg var tålmodigheten selv, og mente mannen min kunne jo hjelpe henne på fote en stund, selv om jeg syntes hun var meget patetisk som ikke klarte seg selv. Selv var jeg vant til å være selvstendig, men jeg var nå overbærende. Her gikk det fort over av seg selv, men jeg ville ikke vært tålmodig så lenge, nei. Jeg synes han skal si hardt til henne at dette har ingenting med barna å gjøre, dette er hennes problem som hun må finne ut av. Han bør si at hvis hun trenger hjelp med barna, vil han mer enn gjerne ha barna mens hun ringer til en rørlegger eller hva det måtte være, for SELVSAGT skal han hjelpe til med barna. Kanskje hun da skjønner at vaktmesterjobben ikke inngår i pappa-jobben hans
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå