Nattlig grubling...ang. ekser og bonusbarn...

[phantomet]

Opprinnelig var jeg på vei i seng, men så begynte phantom-mannen og jeg og prate om noe som jeg faktisk har reagert negativt på, men ikke sagt så mye om...før jeg selvfølhgelig slengte ut en kommentar om det rett før leggetid...

 

Mammaen til de to eldste barna giftet seg forrige helg. Ungene var med i det store bryllupet, men har snakket forbausende lite om det da de kom tilbake hit en dag tidligere enn vanlig.

 

Mammaen og hennes nye mann dro nemlig på bryllupsreise, noe som sikkert er hyggelig for dem. (Litt sånn rart å tenke på at vi ender som "barnevakt" for eksen, når hun er på bryllupsreise med mannen som er årsaken til at hun forlot ekteskapet, og med det lot sine den gang små barn havne midt i en skillsmisse. Jeg er selvfølgelig glad for dette, på en ego måte, for da ble jo phantom-mannen ledig for meg....)

 

Så over til det jeg synes er vanskelig. Rett og slett fordi jeg aldri ville gjort det samme selv... Mammaen har pålagt eldstejenta på 11 å dra hjem til henne hver dag og ta inn posten.

Dvs. jenta må enten sykle eller kjøres for å ta inn posten i det tomme huset, som ligger et godt stykke unna (bor så langt unna hverandre som mulig innen samme skolekrets). Lørdag var det jeg som kjørte henen dit, passet på at ytterdøren ble ordentlig låst osv.

Søsteren til mammaen bor bare 300m unna, er hjemme og svipper forbi huset hver dag til og fra jobb... Hvorfor kunne ikke hun ta inn posten? Slik at jenta slapp det ansvaret, og slapp å planlegge hver eneste dag iforhold til morens fravær......????

 

Slike ting gjør meg vanvittig!!! Er vel helt ute på jordet nå???

[Hobbyfotografen og Em]

Kan ikke mannen din ringe søstra hennes og spørre om hun kan ta inn posten istedenfor?

Også håper jeg dere ble spurt om å passe unga mens de var borte?

 

[dritgrei hei hei!]

Jeg syns det er mye i denne historien som er littsprøtt, og på samme tid veldig raust av deg, og dere! Når det gjelder posten, så tenker jeg at det er helt fjernt at hun har bedt henne om det. Jeg skjønner at det var en enkel løsning for henne, hun slapp å be noen om det, for hun kunne jo bare kommandere datteren, men det er i mitt hode ikke en god løsning - så om du er på feil jorde så er jeg på det gjordet sammen med deg!

[dritgrei hei hei!]

jorde uten -g altså.... et sånt jorde med korn på...

[Attpåklatten :-)™]

Her kommer mine tanker phantomet.

Mulig det er litt krasst, men det er alltid en historie bak.....

Akkurat nå er det en såret tenåring som er utsatt for en stemor som har mye forakt i livet sitt....Jeg ser hvordan datteren min sliter som følge av en del episoder og opplevelser.....om de bare visste...

 

 

Dette blir vel heller den "typiske" stemor versus biomor problematikken føler jeg;-)

 

Siden barna bor hos dere 50% så har de jo sikkert lagt opp bryllupsreisen deretter, noe som jeg synes burde være helt greit...

At barna ikke snakker mye om bryllupet er helt naturlig....dette handler om en ting og det er lojalitet! Barn har mye lojalitet til foreldrene sine.....noen ganger for mye kanskje, men dog.... dette er noe vi voksne rett og slett bare må innfinne oss med:-)

Jeg hadde heller aldri sittet og matet min far og evt stemor med detaljer fra min mors bryllup - om jeg var i den situasjonen. Det føles nok svært unaturlig for barn å gjøre det. Samtidig så er mange barn ikke opptatt av å prate så mye om ting som har skjedd, men mer her og nå orientert...

 

Det med posten og at datteren har sagt ja til å gjøre synes jeg får være en sak mellom mor og datter. Om ikke datteren viser tydelig motstand og at dette er kjempevanskelig for henne, synes jeg ikke det er noen vits i å lage noe nummer ut av det. Aller minst be phantommannen om å involvere sin ekssvigerinne......

 

Min sambo reagerer også på en del ting som har skjedd ifbm med min eks, han har også ved et par anledninger tatt affære.....det eneste han har oppnådd er å gjøre ting ennå mer betent dessverre.

 

Jeg har alltid ment og mener fremdeles at det er foreldrene til barna som bør ta de store avgjørelsene når det gjelder barna direkte, selvfølgelig innen rimelighetens grenser og i samsvar med nye koner/menn. Men at stemor "tar over" styringen er jeg ikke enig i.....da må pappaen i såfall være en dott.....og de finnes;-))

 

[ana baroma]

Mye enig med deg, Attpåklatten, men jeg reagerer på at en mor pålegger datteren å hente inn posten hver dag, mens hun er hos faren! Sånne ting burde uansett vært klarert med far først?!

Posten har jo tilbud om å ta vare på posten for en mens en er borte, og jeg synes faktisk det er et alternativ som er bedre enn å lage arbeidsoppgaver for et barn som er hos far! Selv om ungen er 13 år, så handler det om respekt for far, og sikkerhet for barnet /tydeligvis, siden det er lang vei).

Utover det er jo det meste ok i mine ører - og det med posten er sikkert en ting som så veldig greit ut der og da, og kanskje en smule ubetenksomhet fra moren i lykkerus og reisefeber?

[phantomet]

Jeg får vel innrømme at jeg reagerer på svaret ditt Klatten, med tanke på at du vet hvem jeg er, og hvordan jeg forholder meg både til mine barn, bonus barn og mann...og føler vel mer at du referer til din "kampsak" enn å se min...

 

Når det gjelder prat om bryllupet så forventer jeg hverken referat eller annet, og lojaliteten mellom barn og foreldre truer meg ikke det minste.

Men jeg vet at jenta har gjort alt annet enn å glede seg til det forestående bryllupet, og ihvertfall ikke til runden med henting av post.

 

Det er hos meg hun gråter fordi hun ikke kan gjore det hun egentlig ønsker og pleier når hun er her. Det er jeg som må trøste... og kjøre henne for at det i det hele tatt er mulig å holde den pålagte avtalen med moren, skviset inn mellom pianotimer, håndballtreninger, fotballtreninger og sosial omgang med venninne sine.

 

Det er også jeg som ender opp med å dobbelsjekke at mammaens hus er lukket og låst, siden jenta har friskt i minne hvordan mammaen skjelte henne ut sist hun ikke klarte å vri nøkkelen ordentlig rundt...

[phantomet]

Jenta i dette tilfellet er ikke 13 men 11.

 

Og pappaen var overrasket og noe irritert da han ble servert opplegget ang. post fra sin datter...

[ana baroma]

Huff, blingsa på alderen... Da er jo saken enda verre...

 

Dersom forholdet mellom stefar og mor er sårt for henne, så er det jo trist at de må reise på bryllupsreise med en gang etter bryllupet. Jeg hadde nok funnet en løsning på det med posten og fratatt ungen ansvaret for det. Hun er ikke stor og voksen nok til det enda. Men det er klart, dette er jo farens oppgave først og fremst.

 

Forøvrig er det jo godt at hun har noen som kan trøste henne når livet går i oppoverbakke:)

[Attpåklatten :-)™]

Det er derfor jeg egentlig kun svarer på sånne spørsmål inne på Dine, Mine og våre siden. For dette er såre og vanskelige temaer..

 

Jeg angriper ikke deg som person phantomet, det tror jeg du vet inderlig godt, men det kan kanskje oppfattes slik da du og jeg har ulike roller i en situasjon som gjelder barna..

 

Jeg snakker generelt i en slik sak. Da mener jeg det jeg skrev i innlegget mitt.

Jeg mener og det står jeg 100% for at det er bioforeldrene som har det store ansvaret når det gjelder sine barn. Steforeldre blir en bonus for barnet, og barna en bonus for dem.

 

Men, det jeg ser av det du skriver er kanskje at det er du som har påtatt deg den største rollen med dine bonusbarn, og det er klart jeg forstår at frustrasjonen din er stor til tider.

Hva med å ta dette med phantom-mannen først, la ham være den som rydder opp i ting som blir dumme, det er ikke og vil aldri være ditt ansvar mener jeg.....Det er også min frustrasjon, det at biofar ikke tar sitt hele og fulle ansvar, men overlater til andre å ta det....det er ikke lov og det er det jeg er så eitrande sint på.

 

Beklager om jeg lot min erfaring med såret barn prege for mye av innlegget. Jeg prøvde bare å få frem bildet slik jeg mener det ofte er....

Uansett, om det er forakt eller mangel på respekt for den andre forelderen, barna er taperne...det er trist.

 

 

 

[Karomamma]

God morgen, phantomet!!

Synes det er helt greit at hun skal hente posten for mamma, selv om det er et stykke unna. De fleste 11-åringer er store nok til å ta det ansvaret og "holde av" uken for mamma (jeg passet mine to småsøsken en hel helg alene da jeg var 12...)

 

Så ja, jeg synes nok du overreagerer litt. Hvis jeg hadde jeg hatt erfaring med bonusbarn og hvordan det kan bygge seg opp irritasjon over tid, hadde jeg antagelig oppfattet saken en smule annerledes

[Karomamma]

Det er kanskje ikke selve posthentingen som er den egentlige saken her, heller

[phantomet]

Vi er tydelig uenige i hva som er passende for en 11 åring, (og en 12 åring i ditt tilfelle!) Karomamma.

Det er godt mulig at min reaksjon oppleves som overdreven for utenforstående, som bare leser ting slik ordene står skrevet, fremfor å kjenne hele saken.

Først og fremst må jeg presisere at dette har ikke blitt blåst opp til en stor sak hverken ovenfor ungene , mannen eller i dette tilfellet mammaen. Men jeg tillater meg å stille spørsmålstegn ved hvordan man velger å handtere foreldre rollen, og hvilke holdninger man har til sine barn, samt hvilken innsikt man har når det gjelder ansvar som skal pålegges unger i ulike aldere...

 

Når man har en situasjon der en 11 åring blir tydelig stresset av oppgaver og krav som blir stilt til henne, der hun er redd for å ikke mestre det som blir henne pålagt, og hun føler seg mer sårbar enn noen gang, er det vel på sin plass at de menneskene som står rundt henne skal vise ansvar, kjærlighet og innsikt!

 

Jenta er husredd,samt redd for å ikke utføre pålagte oppgaver etter ønsket standard. Dette regner jeg med at mammaen er klar over, og tar med i betraktningen når hun setter henne til å gjøre ting i sitt fravær.

 

Jeg blander meg ikke inn i dialogen mellom min mann og hans ekskone, men jeg uttaler meg i saker som direkte rammer meg, min tid og min familie. Selv om bonusbarna er en viktig del av min familie, lar jeg deres foreldre bære ansvaret for beslutningene som angår dem...

 

.

 

[dritgrei hei hei!]

Vanskelig å diskutere så nære saker, for det river i hjertene å se at ungene ikkle har det bra! Og det er nettopp det som er saken her også, det river i phantomet sitt bonushjerte når hun ser at hennes bonusbarn slett ikke trives i rollen som postbud. Det er langt og kaldt å gå eller sykle den veien alene, og når hun da i tillegg er engstelig for om hun gjør det godt nok, så må det da være lov som bonusforelder å stille spørsmålstegn ved dette! Jeg mener det er helt på sin plass!

 

Jeg syns ikke det handler om biologi i denne saken i det hele tatt, og jeg kjenner at jeg syns det er fryktelig trist at alle stemødre går i den båsen som inneholder beskyldninger om tyveri eller liknende. Jeg har vokst opp med en sånn stemor, og har takket phantomet mer enn 1000 ganger for at hun nettopp ikke er sånn. Dette er en reel frustrasjon over en oppgave som er akkurat for stor for jenta, sånn at det blir phantomets oppgave å hente inn posten for denne mamman, uten at det er avklart med noen andre enn jenta selv på forhånd.

 

Klart det handler om posten, denne gangen handler det om posten, andre ganger handler det om at biomor ikke vet hva slags størelse ungene bruker i sko.... vi vet jo dette alle sammen, og skal da ha respekt for hverandres roller her inne... de er ulike, og det er derfor det er kult å være her!

[Attpåklatten :-)™]

Om det er mitt innlegg du viser til dritgrei, mht "alle stemødre går i den båsen som inneholder beskyldninger om tyveri eller liknende" så er det ikke tilfelle. Jeg kjenner stemødre som er fantastisk rause og inkluderende og som jeg skulle ønsket var mine store barns stemor.

 

Men jeg synes det er så mye forakt å se, både hos bioforeldre og hos steforeldre. Det er der jeg synes det er vanskelig. Når det da i tillegg er fedre som "overlater" sine barn til "stemor" og ikke tar ansvaret selv, såklart det kan bli mye støy ut av det!

 

Jeg har sagt hva jeg tenker og føler om dette. Ønsker overhode ikke å innføre "stemningen" inne på Mine, dine og våre, inn hit, men vi må ikke glemme at det er egne erfaringer vi mennesker lærer av og prater utifra;-)

 

Ei heller vet jeg mye om hvordan bonusbarna til phantomet har det hos mor, utover det som blir skrevet her inne, men forstår utifra det dere nå skriver at det er ganske tøft for dem....det synes jeg også er trist å lese. Men da må far mer på banen synes jeg..

 

 

[phantomet]

Jeg ønsker heller ikke samme stemning her som på siden du referer til...Det var jo også derfor jeg la ut mine tanker her fremfor der...

Og så ble jeg overrasket av at innlegget mitt ble møtt av mistro om mine intensjoner, fremfor forståelse og tre ord om at "vi skjønner at slike episoder byr på utfordringer, men vet at du mestrer dem bra....."

 

Når det gjelder å snakke og basere utsagn på eget liv og egne erfaringer, så tror jeg nok at det langt på vei stemmer, men jeg velger også å tro at man uttaler seg med respekt for andres liv, andres erfaringer og meninger, og ikke for å referer til egne ting hele tiden.

 

Mine bonusbarn har det nok veldig bra sammenliknet med mange andre uskyldige små som skvises inn i forhold de ikke har valgt selv, og som de ikke kan påvirke i særlig stor grad. Like fullt mener jeg at alle barn skal tas på alvor med det de har de har med seg av opplevelser og livsanskuelser. Og at det til syvende og sist er vi voksne som bærer ansvaret for nettopp dette.

[Attpåklatten :-)™]

Kjære phantis,

det er da ingen som har møtt deg med mistro om dine intensjoner her! Jeg oppfattet ditt innlegg som et spørsmål og svarte, med blanding av erfaring. Det synes jeg igrunnen de andre her inne har gjort også.

 

Jeg kjenner deg som en reflektert og dyp jente, som har godheten sterkt i livet og handlingene dine og stiller ikke spørsmål ved det. Men ikke alltid kan man gjøre jobben alene, derfor er jeg så på det med at pappaer også må ta mer ansvar...

 

Men dette temaet er og vil for alltid være vanskelig for mange mennesker....At ikke alle er enige bestandig må vi akseptere, men synes ikke det kan kalles å være respektløs......

 

Klem til deg fra meg

 

[Maud]

Det er litt skummelt å svare på dette etter å ha lest diskusjonen nedover her. Vi er jo mange som lever i en mine, dine, våre-situasjon og selvfølgelig er preget av våre egne erfaringer. Jeg skal prøve å løsrive meg fra mine erfaringer, men det er det ikke sikkert jeg klarer...

 

Jeg tenker at det er helt på jordet av mamma'n å gjøre en avtale med en 11-åring uten å involvere dem som skal være der sammen med henne når oppgaven skal utføres. Jeg ville sagt til jenta at det ikke er nødvendig å hente post hver dag, men at dere kan være med henne hjem til mamma en gang eller to i uka. Etter bryllupsreisen ville jeg fått mannen til å ta opp med mamma at neste gang må sånt avklares med ham i forkant. Å be tante om å hente posten i stedet for datter vil være å involvere enda flere i en uenighet og sannsynligvis lage en større konflikt enn dere ønsker.

 

At de reiser på bryllupsreise i "deres" barneuke er jo ikke så rart. Da har barna noen å være sammen med som de har det godt hos og som de er vant til å være sammen med. Det kan selvfølgelig føles litt rart for dere, men som du sier - hadde hun ikke gått til den andre, hadde ikke dere hatt den flotte familien dere nå har. Jeg er opptatt av at sønnen min skal føle seg trygg nok til å snakke om pappa og hans familie hjemme hos oss. Det er greit å si at stemor er grei og at pappa er kul uten at noen her blir lei seg. Allikevel merker jeg at han blir mer tilbakeholden etter hvert som han blir eldre. Han tar hensyn han tror han bør ta. Jeg prøver å vise at vi "tåler" at han er glad i den andre familien sin også, men får det kanskje ikke helt til.

 

Hva det er rimelig å forvente av en 11-åring eller 12-åring eller 16-åring, vil selvfølgelig variere. Det må uansett være dere voksne rundt som sammen finner ut av dette. Moren kan pålegge datteren "hva som helst" når barna er hos henne, men å be dere om å følge opp noe dere mener er en for stor byrde uten at det er avklart med dere, det blir dumt. Da vi var mindre, tror jeg mange av oss hadde store oppgaver som vi i dag ikke ville pålagt barna våre. Å la en 12-åring ha ansvar for yngre søsken en hel helg er et typisk eksempel. At det gikk bra gjør det ikke greit i mine øyne. Hva hvis huset hadde begynt å brenne, hvis en skadet seg eller det oppsto en annen ulykke? Skulle det da vært 12-åringen som skulle taklet dette? Selv var jeg ofte "barnevakt" for min yngre søster, tror vi kunne være alene hjemme på kvelden fra jeg var 7-8 år. Det gikk bra, men det var mer flaks enn forstand er min påstand!

 

Kjære phantomet - jeg er 100% sikker på at du er en kjempegod stemor for bonusbarna dine! Skulle ønske "min" stemor var like raus og inkluderende som deg.

[♥Snulder]

Ut fra mitt ståsted så reagerer jeg slik:

Jeg synes at det er greit at mor/datter har en avtale om slikt mens hun er hjemme, og mens jenta bor hos mor.

Jeg synes det er rart at de gjør avtaler som angår dem, uten at far er spurt/informert når barnet har samvær med far.

Samarbeid må gå begge veier... Jeg antar det ville vært uaktuelt å lage avtaler andre veien uten morens godkjennelse?

[phantomet]

Nå har akkurat phantom-mannen vært nødt til å kjøre en hysterisk datter hjem til mor, for å ta innposten. Hun klarte ikke å vri om sikkerhetslåsen da hun var der, og fikk dermed ikke tatt inn posten...

Hun var helt på gråten, etter en lang ekspedisjon med skolen, der hun ikke orket å dra på fotballtrening, men syklet opp til mammaen for å ta inn posten....men denne gange uten hell...

 

Jeg bryr meg egentlig null om hva mammaen og ny mann gjør når barna er hos oss. Og det virker ikke som om ungene bryr seg stort de heller, noe som er naturlig siden de lever sterkt her og nå.

 

Her i huset snakker vi om det meste, også den forelderen som ikke bor her. Men vi snakker alltid om ordentlige ting, og med positiv vinkling.

Det er ingen tvil i min sjel om at det er store forskjeller i de to hjemmene, men nå som konfliktene mellom foreldrene har avtatt pga rutine og erfaring så er holdningen dem imellom mer positiv.

 

Det hjalp veldig for samarbeidet at vi inviterte mammaen med ny mann til middag her. Og når begge de store ungene fikk nye rom i forbindelse med oppussingen, var dte naturlig for mammaen å ta turen opp og titte. Barna viste frem stolt alt det de var fornøyd med.

Junior gir den andre mammaen rett som det er en klem, rett og slett fordi storesøskene gjør det.

[Gummelillan]

Blir lei meg når jeg leser denne jeg. Har jo møtt dette prakteksemplaret av et bonusbarn og sett hvor flink og pliktoppfyllende hun er. Men også sett at hun er 11. Og min tanke er nå at unger helst skal få lov til å være unger. Og når det finnes andre muligheter så skjønner jeg virkelig ikke at mammaen skal ha henne til å ta inn posten. For med alt av fritidsinteresser og skolearbeid har da virkelig ikke døgnet så mange timer!

 

Så kjære Phantomet mitt. Hvis du er på feil jorde, så er vi nok på det samme jordet ;-)))) Og jeg er trygg på at dette takler Phantommannen og du helt utmerket også i fortsettelsen.

 

Stooor klem fra

[Reveenka]

Heisan!

Nå har jeg lest denne tråden sikkert for fjerde gang siden den ble lagt ut, og har tenkt en del på den. Hjemme hos oss har vi ingen mine-dine-våre barn frustrasjoner, og skjønner at det er ganske mange problemstillinger vi "går glipp" av... c",)

 

Syns kanskje det aller,aller viktigste her i denne situasjonen er at mammaen til ditt bonusbarn må ha gitt henne en oppgave som hun _må_ ha skjønt at ville trekke store veksler på henne(og også ville involvere dere)? En husredd småjente som er redd for å ikke gjøre oppgavene bra nok, og som attpåtil har kalenderen full med andre gjøremål som treninger, øving, lekser og venner - burde ikke pålegges sånt i mammaens hyggelige ferie - og særlig ikke når det faktisk fins andre, enklere måter å gjøre det på(naboen, stoppe posten feks.).

 

Hvis denne jenta er like pliktoppfyllende og samtidig bekymrer seg for at ting ikke skal bli bra nok gjort som min ene revunge, ville jeg ikke bedt om en sånn ting - og heller ikke tatt for god fisk at jenta sa "ja, det er greit mamma".

 

Men jeg reagerer nok også litt på at det er du som tar så mye ansvar - syns dette kunne vært en ting pappaen kunne tatt tak i?

 

Vet det er en tråd lenger ned hvor det ble diskutert at "det er noe dritt å være konsekvent"(noe jeg også sliter med...c",)) - så mulig jeg er på villspor nå - men jeg ville tatt oppdraget vekk fra jenta, og latt pappaen reise og hente den posten for henne på vei hjem fra jobb eller møter - og så får han ta diskusjonen med henne når hun kommer uthvilt og brun og opplagt hjem fra ferien c",)!

 

Syns du er kjempeflink til å ordne opp, ta ansvar og bry deg(positivt!) - du må være en toppen stemor å ha! c",)

[Plutseliten :)]

Jeg har heller ikke svart før...men lest tråden,og kan vel egentlig bare si at jeg kjenner igjen følelsen...står selv i begge leirer. Og "vi"har også fått sånne oppdrag. Dette har i ettertid blitt blankt avvist.Vi gidder ikke bruke tid og energi på å være hus og kattepasser.

11 åringen høres ut litt som min 15 åring...."liten",pliktoppfyllende og veldig redd for å ikke gjøre ting riktig. Hun har mere enn nok med skole og aktiviteter synes jeg.Og bør få slippe plikter hjemme hos mor.Hun synes sikkert det er leit også å være der når hun ikke er hjemme....savnet etter mamma kommer da. Hun burde spares for sånt,og jeg ser at det er du som føler hennes fortvilelse på kroppen,og at det er du som irriterer deg over at dere innvolveres i dette.Og det har du lov til! Frustrasjon over at det faktisk blir dere som sitter igjen med jobben,dere har vel nok som dere har med deres eget..fire unger som skal følges opp+++. Dette må far ta opp med mor når hun kommer hjem,og fortelle at blir siste gang....

Du har min støtte i det du føler,og sånn jeg ser det gjør du en kjempejobb med bonusbarna...det lyser gjennom at du virkelig bryr deg )