en smule sjalu på exen kanskje

[Anonym bruker]

Okay.....

 

da sitter jeg her og er litt sånn småfrustrert.

jeg har stebarn, og en ny mann. Sammen har vi en baby.

jeg er veldig glad i mannen min og alle barna. Faktisk vil jeg påstå at jeg er like glad i hans barn, som i mine egne. Trodde ikke det gikk an jeg Hører jo så mye....

Men grunnen til at jeg er frustrert er litt det samme som en skrev i et tidligere innlegg her, nemlig exen. Jeg liker exen hans, men jeg blir så innmari lei meg noen ganger. Det hender rett og slett at jeg blir en smule sjalu, særlig når de snakker på telefonen i en time, drar på bursdager til gudbarn sammen osv. Jeg slenger ikke med leppa om dette, lager null rabalder, og viser typen min at jeg er ok med dette. Det er tross alt samarbeid om barnas beste det er snakk om.

Men noen ganger blir jeg som sagt lei meg. Når typen min kun hører på exen sin om hva slags gaver gudbarnet bør få osv. Mine råd blir aldri tatt opp seriøst av han. Kanskje bagateller, men jeg tenker en del på det. Men synes akkurat dette er litt vanskelig å snakka om.

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå med dette. Kanskje noen som har det litt som meg?

Vet jo at det er meg han er glad i!

Er det normalt å hadet sånn?

[smillas]

Jeg syns du har vært utrolig modig og tålmodig lenge, jeg. Det er forferdelig å bære på en sånn nagende følelse. Jeg tror du må bruke en anledning hvor du selv er rolig og trygg, til å fortelle at dette sårer deg. Nevn konkrete episoder (som de du nevner i innlegget) og fortell at det ikke har noe med om realiteten nødvendigvis, men hvordan du opplever det. Kunne han se situasjonen hvis den var omvendt? At du dro på ting med din ekskjæreste, for eksempel? Det er jo helt selvfølgelig og logisk at de skal samarbeide så nært de orker om barna sine, men gudbarn også? Blir ikke det litt too much? Jeg hadde nok reagert litt som deg, da. Ikke på at han ikke tok gaverådene mine, men at dette er noe de nesten som et par fortsatt holder på med. Litt underlig.

[Anonym bruker]

Hvorfor blir ikke du invitert med i bursdagen til gudbarnet? Er jo helt unaturlig spør du meg. Ville også være naturlig at de ordnet presang hver for seg. Han kommer sammen med deg, og gir en gave fra seg, eventuellt en liten ting du tar med fra dere begge i tillegg.

Hun som er gudmor til barnet kommer alene, eller sammen med sin partner omhun har en, og hunhar med en gave fra seg.

Det er helt normalt å bli både sjalu og lei deg av dette, men tviler på at det er så veldig mange som opplever det, hele opplegget høres helt normalt ut. Jeg ville spurt hvorfor du ikke får være med på en slik bursdag, det er jo deg han lever sammen med. Ville spurt helt avslappet og rolig, og ventet på svar, for da har dere jo noe å gå ut i fra der. Hvordan problemet skal løses kommer jo an på svaret.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er noe mer sjalu enn normalt ville vært i en slik situasjon. Han opptrer litt som at han er i 2 familier, og det kan fort kræsje. Helgepappaer har en tendens til å gjøre alt for barna sine (noe som i de fleste tilfeller er utrolig bra), men ser ikke at det i enkelte ganger går på bekostning av kjæresten sin.

 

Han har nok kommet over henne og du er nok kvinnen i hans liv, men han ønsker å strekke seg langt for barna sine, men all oppførsel er nok ikke nødvendigvis den beste.

 

Snakk med han og si at du ønsker å være den personen han kjøper gaver sammen med, går i selskap med og som han kan snakke med om alt. Det er flott at han har et godt forhold til moren til barna, men bestevenner trenger de ikke å være - der har han deg.

 

Ønsker deg lykke til og håper han ser hvor flink far han er selv om han løsriver seg fra x`n sin- uten at dette trenger å gå utover barna hans.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Mannen din har et absolutt unormalt forhold til sin eks. Er de virkelig ferdige med hverandre? Jeg hadde ikke tolerert å levd i et slikt "trekantdrama".

 

Det må jo være utrolig forvirrende på barna også. Både stebarna dine, og ditt barn. Høres usunt ut.