Nei, nå er det utrivelig her inne...

[ana baroma]

Det er nesten sånn at jeg håper det er noen som sitter og dikter opp historier om hvor mye de misliker stebarna og situasjonen sin.

 

Jeg vet at det er en del utfordringer med nyfamilien. Men nå florerer det jo med historier om hvor mye man misliker stebarna sine, og hvor lite velkommen de er på bilder, bryllup, dåp, fødselsbesøk osv. Når en person kan skrive "Fines vel ingen som er glad i stebarna sine... De er bare en stor last og masse problemer!", så blir jeg faktisk veldig trist! Ikke for dere voksne, men rett og slett for de barna som iallefall aldri har bedt om å havne i den situasjonen de er i.

 

Dersom jeg kommer inn i et rom med mennesker som ikke liker meg eller er likegyldige til meg, så merker jeg det! Jeg sanser det - og det gjør nok også deres stebarn... Så når dere kommer med historier om at de ikke merker noe, dere behandler dem fint osv, så husk at de merker det nok. Og det kan gjøre stor skade for et barn.

 

Jeg greier med min beste vilje ikke å finne noen sympati for dere som sliter når dere skriver om hvor mye dere misliker barna! For det er vel ikke deres feil at de blir dårlig oppdratt?

 

Jeg skulle ønske flere som skriver inn om hvor fælt de har det hadde vært en liten smule løsningsorientert, og heller hadde vært interessert i å gjøre tilværelsen bedre for alle parter, også stebarna.

[tinderella]

Jeg tror vi skal være forsiktige med å dømme folk her inne. Dette er en arena for oss som har stebarn, og stebarn kan på lik linje med egne barn, by på utfordringer fra tid til annen. Slik er livet.

For å. takle livet, og de utfordringer som livet gir oss, så er mange av oss nødt til å få ut litt frustrasjon. For det KAN være frustrerende å ha stebarn. Hvis vi her inne føler at situasjonen kan bli lettere å takle ved å få forståelse, så har vi jo egentlig nådd et mål, har vi ikke? Selvfølgelig hadde verden vært et bedre sted hvis ingen forlot hverandre, og barna hadde det bra sammen med sine bio foreldre, og livet aldri bød på vanskeligheter, og alle hadde vært optimistiske. Men slik er det ikke. Så hvis noen har behov for å lufte hva det måtte være, hvis noen har behov for å få bekreftelse på seg selv og egne meninger, og hvis noen har behov for å få konstruktiv kritikk på egen oppførsel ovenfor stebarn, så synes jeg folk burde få lov til det. Kanskje kan det føre til bedringer?

Selv har jeg fått meg et par a ha opplevelser her inne. Men ja, du har et poeng, nemlig at det til syvende og sist er barnas psykiske helse det er snakk om. Det er viktig det! Og det burde alle være klar over, noe jeg også tror de er.

[Anonym bruker]

Tusen takk for et flott innlegg TanteBassa, og jeg er helt enig med deg.

 

Dette hadde vært et mye bedre forum hvis folk genuint hadde ønsket en bedre hverdag. Vi har utfordringer i hverdagen alle som lever med mine, dine, våre barn. Men man må jo være intressert i å gjøre situasjonen bedre.

 

Synes ingenting om de som ikke øsnker å gjøre hverdagen bedre for barna - de har iallefall ikke bedt om situasjonen.

 

Lise:)

[ana baroma]

Jeg forsøker å ikke dømme, det er ikke min oppgave. Men jeg må jo få lov til å bli forundret og sjokkert over all den hetsen som blir mange barn til del her inne. Jeg vet at det kan være frustrerende å ha stebarn og være i en nyfamilie. Jeg vet at det ikke er enkelt å ha en ex i bakgrunnen som har en viss innflytelse over livet ditt. Jeg vet at man trenger å blåse ut av og til. Men dersom man slenger ut all sin vrede og frustrasjon, som kanskje er litt mer fæl enn virkeligheten - og faktisk får støtte på det, da kan det jo bli en sannhet! Og dersom man får støtte på at det er ok å hate stebarna sine, så blir det iallefall ikke bedre!

 

Jeg kjenner alenemødre og stemødre som søker støtte hos hverandre om hvor fælt de har det. Og de luller seg inn i en verden med selvmedlidenhet og da finner man iallefall ikke løsninger.

 

Den eneste som kan ta tak i sine egne følelser og sin egen væremåte overfor disse ungene, det er faktisk en selv. Jeg måtte gjøre det med mine egne svigerforeldre - og du verden så mye hyggeligere de er nå!! Og det er ikke de som har forandret seg - det er jeg!

 

[Anonym bruker]

TanteBassa... Du har èn stesønn...som virker ut i fra det du beskriver som en ganske grei gutt... Biomoren du har å forholde deg til....er også etter hva du beskriver en hyggelig dame/jente ettersom du sier at du har et godt forhold til henne....altså har du ikke så allverdens mange problemer.

Prøv å hanskes med en SYK SYK biomor som gjennom 5 år har gjort sitt beste for å ødelegge ditt og din kjæres liv og fremdeles gjør det....en biomor som tror på "fri"(=ingen) oppdragelse... Ikke ett men 4 stebarn som alle er meget uoppdragne, sladrete, tråkker på alt som heter privatliv, er nøyaktig opplært fra mor til hvordan de skal suge ut mest mulig penger av far til tross for at han allerede betaler 10 000 i bidrag hver mnd...stebarn som griser, stjeler og ikke respekterer en eneste grense i huset ditt....og som fort kan påvirke DITT barn med sine dårlige vaner....Da kanskje du ikke hadde vært fullt så positiv og vennlig innstillt...Jeg mener at du i din situasjon ikke har peiling på hva vi som har motsatt situasjon sliter med... Så slutt å DØM! Å fortsett å leve ditt perfekte lille liv å være den perfekte lille stemor som du skryter av her inne hele tiden.

(forøvrig kan jeg være enig i at å nekte stebarn både å se nye halvsøsken og å nekte dem å komme i bryllup og dåp er litt drøyt for min del, samme hvor fæle de kan være)

[Anonym bruker]

Til siste anonym: 21:58.

 

Har du forsøkt og snakke med moren til stebarna dine? Kanskje dere bør ta en samtale med noen eksterne.. både du, mannen din og moren? Hvis hun er så syk som dere beskriver så kanskje hun trenger hjelp?

 

Og hvis du har det så fælt som det beskrives her? Hvorfor i allverden er du sammen med denne mannen??

 

Jeg skulle egentlig bare takke tante Bassa for et flott innlegg jeg...

Ble litt avsporing, men greit. Takk:)

 

Et lite tips: man skal behandle stebarna som man ønsker at en eventuell stemor skal behandle sine barn. det tenker jeg.. vi kan alle komme dit en dag!

 

S.

 

 

 

[Anonym bruker]

kjære tante bassa

 

Hvis det er så utrivelig her inne, skjønner jeg ikke hvorfor du i det hele tatt frekventerer forumet mine, dine, våre barn.

Men ja, du har absolutt et poeng, selv om det er svært få (iallefall av det jeg har sett) her inne, som regelrett misliker sine stebarn.

En annen ting: Mennesker som sliter i forhold til at de misliker sine stebarn har mine aller dypeste sympati, fordi det må være en helt forferdelig situasjon, ikke minst for de selv.

 

KC

[ana baroma]

Jeg er hverken en perfekt stemor, og lever ikke et perfekt liv. På ingen måte!! Men jeg orker ikke å gå rundt å ha det fælt - og jeg velger i stor grad selv hva jeg skal fokusere på. Men nok om meg. Jeg skjønner at det ikke alltid er like enkelt å være stemor, mamma eller stebarn (som jeg har sagt før). Men det jeg reagerer på er at det er så utrolig mange her inne for øyeblikket som snakker veldig negativt om sine stebarn... Og jeg synes nå at det er ganske trist!

 

Og bare til opplysning: dersom du tror at det har vært en lett vei å komme dit vi er i dag, så tar du fullstendig feil! Selv om biomor ikke er syk i hodet, så har vi hatt våre feider. Og jeg dømmer som sagt ingen - jeg bare kommenterer at jo mer negativt man tenker og sier, jo verre blir livet!

Jeg forbeholder meg nå uansett retten til å kommentere ting jeg leser her inne, men de som kanskje har en mulighet til å gjøre noe selv med situasjonen, har kanskje ikke noe egentlig ønske om det...

 

[Anonym bruker]

Hvorfor er jeg sammen med denne mannen??? For et usannsynlig dumt spørsmål... Fordi han er mannen i mitt liv, verdens snilleste, en utrolig pappa for våre barn, fordi han VIRKELIG har prøvd og fremdels prøver og lære barna sine bedre retningslinjer, fordi han hele tiden gjør alt han bare kan for å gjøre både meg og ALLE barna sine lykkelig, men aller mest fordi JEG ELSKER HAM! Hvorfor er du sammen med din mann???

Og når det gjelder samtalen og hjelpen du snakket om... Tror du ikke vi har vært gjennom massevis av både megling og rettsaker og samtaker og det som er? hun VET at han setter barna først og ikke vil dra dem gjennom gjørma, og derfor har han trukket seg hver gang det har gått så langt at barna skal bli vurdert av psykologer etc... De har de jo ikke så vondt at det kan kalles mishandling. De vokser bare opp med en forferdelig moral, ingen grenser og blir veldig vant til å klare seg selv i hverdagen.(da hun ofte overlater dem til seg selv)

[Anonym bruker]

enig med deg tinderella

 

De fleste av oss her inne, er nok stort sett snille med stebarna våre. Tror vi trenger å få ut litt frustrasjon her inne. Er veldig glad i stebarna mine, men jeg har faktisk måttet jobbe HARDT med meg selv for å komme dit jeg er i dag. Jeg måtte jobbe med egne holdninger først og fremst, og jeg måtte sette meg inn i barnas situasjon. Jeg er veldig veldig stolt over at JEG klarte det, og synes jeg har lov til å være stolt av det.

Grunnen til at det gikk så bra, er blant annet fordi jeg fikk mye hjelp her inne. Jeg var av de som ikke likte stebarna mine noe særlig, og mange her inne fikk opp øynene mine ved hjelp av konstruktiv kritikk, og ikke fordømmelse

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror også de fleste her inne har gode intensjoner, og selv om man ikke alltid gleder seg til stebarna kommer klarer man å ta seg sammen slik at barna ikke merker noe. Og det er veldig bra.

 

Og jeg synes dette forumet er et fint sted å få ut frustrasjon, få tips og råd.Men jeg er enig med TantaBassa at jeg sliter med sympatien for de som ikke gidder å gjøre et forsøk engang. De som bare setter seg ned å hater stebarna, ikke inkluderer de og håper at den "byllen" en gang skal forsvinne.

 

Jeg har stor respekt for alle som sliter med å få hverdagen til å gå rundt med mange stebarn (som også er uoppdragene) , gale biomødre, tafatte mannfolk.Jeg synes dette er vanskelig selv mange ganger. Men hvis jeg bare har fokus på at alt er dritt, ja da blir det faktisk ikke bedre heller.

 

Hvis man har problemer med mine, dine, våre barn, så definer problemet og prøv å finn løsninger. Alt blir ikke bra over natta,men små steg i riktig retning kan være nok til å kunne glede seg litt i hverdagen. Jeg deler gjerne råd for jeg har følt det meste av frustrasjon. Men aldri har jeg satt meg ned å motarbeidet barna hans. Et sted går grensa!

 

Lise:)

[DolphinGirl]

Jeg synes du overdriver, tanteBassa. Jeg synes ikke det virker som det er så mange som HATER stebarna sine; og jeg tror det er bedre at vi tar frustrasjonen ut her enn å la det gå utover barna. Dessuten gjelder det overhodet ikke bare steforeldre!! ALLE foreldre blir møkk lei barna sine av og til og ønsker dem dit pepper'n gror til tider OG gjør feil noen ganger! Jeg synes foreldre som kan innrømme dette, er de gode foreldrene. De foreldrene som later som alt er perfekt HELE TIDEN og som sier de ELSKER å være sammen med barna sine HELE TIDEN, lyger. Og disse foreldrene som aldri tør innrømme at de blir lei barna sine noen ganger, dømmer de foreldrene som ikke synes det er så kult å være sammen med barna hele tiden. Jeg har venner som kan si at de er drittlei barna sine (de biologiske barna sine), men barna merker jo ikke det og får ikke psykiske problemer! De elsker jo barna sine selv om de blir lei av og til! Jeg blir sprø av stesønnen min av og til, men jeg ER genuint glad i han, og etter at jeg fant dette forumet, er jeg faktisk blitt en BEDRE stemor, nettopp fordi jeg kan øse frustrasjonen min her OG fordi jeg har lært å se ting annerledes. Jeg synes det virker som de fleste her inne ønsker løsninger, men hvis man har jobbet med å finne løsninger over flere år og ikke får noe som helst respons, så forstår jeg godt at folk gir opp. Jeg synes også det er litt drøyt å ikke ville ha stebarna med på dåp og bryllup osv, men det er alltid årsaker til at folk oppfører seg slik de gjør, og jeg synes ikke du ser ting fra flere enn én side her. Jeg er stort sett enig med deg her inne, tanteBassa, men her ble jeg litt uenig for jeg synes ikke nødvendigvis det er slik at de som har problemer med stebarna, motarbeider de. Det kan godt hende de har prøvd og prøvd og prøvd. Dessuten må det jo være mye enklere å ha bare ett stebarn som virkelig er en god unge (slik du og jeg har) enn å ha 4 uoppdragne barn. Jeg er for øvrig enig med deg i at du må få lov til å ha en mening også, men jeg synes vi alle bør prøve å se ting fra flere sider. Jeg ser at jeg har det ganske enkelt i forhold til mange andre her inne, men jeg kan virkelig forstå deres frustrasjon.

[Anonym bruker]

Jeg tror Tantebasse mener alle de som ikke prøver å være gode stemødre. Jeg tror hun prøde å få frem et poeng til de.

 

Jeg er også stemor, men følte ikke at tråden var ment til meg. Jeg klarer å se løsninger på ting, og selv om jeg spyr ut litt eder og galle på disse sidene, ønsker jeg jo det beste for alle. Jeg ønsker ikke stebarna mine ett visst sted.

 

Vi stemødre trenger ikke ta oss nær av et hvert innlegg her inne. Dette innlegget var ment til alle de som misliker sine egne stebarn og som ikke gidder å prøve engang.

[Gjest]

Det var slik jeg også oppfattet innlegget :-) Jeg tenker ikke at selv om det er noen som gir uttrykk og inntrykk av at de misliker stebarna sine og synes de er en stor byrde hver gang de kommer og vil ikke ha de der, så tenker jeg ikke at "slik er nok alle stemødre ja!!" Alle kan bli frustrerte, slitne og leie, uansett hvem de er... men det er nok ikke det Tantebasse tenker på :-)

[DolphinGirl]

Jeg tok meg ikke nær av det personlig :-) Jeg har bare ikke oppfattet det på samme måte som TanteBassa, jeg synes ikke det virker som det er noen som overhodet ikke ønsker løsninger. Men det kan hende jeg ikke har vært her inne like lenge; hva vet jeg?!

[Gjest]

Jeg tror at dette også kan sees på som at man har forskjellig tolkning for hva man leser. Noen kan kjenne seg igjen, sjøl om d kanskje er satt på spissen, mens andre igjen synes at det høres helt horribelt ut... nei ikke vet jeg. Noe av det jeg leser reagerer jeg på, når det går direkte på stebarn og steforeldres holdning til de... Da min tolkning ;-)

[Anonym bruker]

Når skal folk her inne begynne å innse at dette er det eneste stedet for mamge? Det finnes folk som ikke får støtte fra foreldre, familie og venner. Da er dette stedet de kan få snakke ut på.

 

La dem være! Les det dere vil, se bort fra det som irriterer dere. Som ellers i verden.

[Anonym bruker]

Kanskje det er på tide du trekker deg ut herfra tante Bessa? Du er jo en gjenganger her inne, enda du svever på ei rosa sky.

 

Ta deg en pause herfra hvis du synes det er kjipt å lese om andre som sliter, og trenger litt støtte, eller som synes det er godt å se at andre også sliter.

 

Ingen som tvinger deg til å lese innleggene her vet du.

 

Skulle de som sliter skrive dette til deg som har det så flott :

 

"Nei nå synes jeg det er for mye positivt som skrives her inne ang det å ha stebarn. Jeg synes dere som ikke har problemer, bør tenke dere litt om. Dere tråkker oss andre som sliter på tærne. Jeg tror rett og slett dere farer med løgn. "

 

La nå folk få utløp for følelsene sine her inne, i stedet for på stebarna. La oss osm ikke sliter så veldig hjelpe og støtte i stedet for å være dømmende.

 

Og tante Bessa... dersom du synes det er utrivelig et sted, så er det vel mest naturlig å ikke oppsøke slike steder støtt og stadig?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er kjempepositivt at noen med ikke bare negativt syn tar til motmæle på disse sidene, jeg!

Dette er et sted der man sutrer og klager, og får støtte for alle sine negative tanker om både det ene eller det andre!

Da er det godt at noen kan ta oss i nakkeskinnet og kanskje få noen til å tenke positivt og GJØRE noe, enn å bare sitte her inne og synes synd på seg selv eller andre!!

Og du anonym 15:35, du trenger heller ikke å lese Tante Bassas innlegg, så det går jo andre veien også!Klarer du ikke positive innlegg, så ikke les dem da vell!!!

[Anonym bruker]

Har vært på detta forumet lenge nå, og synes ikke tantebassa gjør annet enn å sveve på en rosa sky i lykke og fullkommenhet...

"åhh at ikke alle kan ha det slik som meg" tone...

 

er du her inne kun for å lese hvor dårlig alle andre enn deg er?

 

kan virke slik..

 

og jeg er enig me hun lengre opp her, jeg føler og sympati med de som hater stebarna sine, de har som regel en jævla god grunn!

[Anonym bruker]

"den gode grunnen" må jo da være skikkelig ræva holdning!! herregud...

[ana baroma]

Gidder ikke å kommentere alt det du skriver. Men den rosa skyen er ikke her i huset iallefall. Du verden så mange kamper vi har kjempet alle sammen! Og klart vi har ikke alltid hatt det like enkelt noen av oss i denne familien heller. Men dersom du synes innleggene mine er for positive, så foreslår jeg at du driter i å lese dem:)

 

Forøvrig signerer jeg alltid med nick, og skal man kritisere andre synes jeg det er god folkeskikk å signere med nick:))

 

Ha en fortsatt fin dag!!

[Anonym bruker]

Det er vel ikke slik at man hater stebarna, men hater situasjonen som hver enkelt er i...

 

tror mange ganger det kan mistolkes...

[Anonym bruker]

jeg for min del syns kanskje dette ble litt vel mye tante bassa hets, selv om jeg ble veldig provosert av det hun skrev. Det jeg vil ha sagt er bare at så lenge hun ikke har "mer å stri med" er hun ikke kvalfisert til å kommentere, vurdere eller sette seg inn i sitausjonen til oss som faktisk sliter veldig med stemorrollen. Det samme gjelder dem som enda ikke har egne barn mener jeg... stemorrollen ble betraktelig forandret for meg da jeg fikk mitt eget barn og andre og tenke på. Tante Bassa har jo nettopp blitt mamma også, men har vært her inne å kommentert situasjonen til folk som har hatt sine egne barn osv og hele tiden har jeg tenkt at kanskje pipen får en litt annen lyd når hun får sin egen å tenke på, men det ser ikke ut til å ha kicket inn enda.

Og når det gjelder det anonym-maset ditt; Tante Bassa, så er det nok et eksempel på at du ikke greier å sette deg inn i situasjonen til folk som faktisk sliter! Da er nemlig ikke verdt det at noen skal forstå hvem man er (biomor feks, eller andre kjente), å måtte man ha signert med nick er det mange som ikke hadde turt å spørre om ting de lurer på her. Dessuten er det jo ikke mulig å faktisk signere med nick her hvis man er i en vanskelig situasjon og vil blåse litt ut, for da blir man jo angrepet så busta fyker av nettopp sånne som har det så perfekt selv! Se bare på hvordan stakkars månestråle ble drevet ut av forumet fordi en haug sure biomødre ikke tålte det fakta at hun har gått gjennom mye styr med sin biomor og derfor er veldig bitter. jeg har sagt det før men sier det igjen: PRØV FOR GUDS SKYLD OG RESPEKTER AT IKKE ALLE HAR DET LIKE ENKELT SOM DEG!!!

 

Fortsatt anonym!!!

[Anonym bruker]

Helt enig med deg anonym 19.21

 

Jeg er også lei av de som vil at alle skal tro de er så perfekte. Og som du sier, så er det ofte når en får egne barn at problemene kommer. Når sjalusien på fellesbarnet merkes både fra biomomødre og stebarna. Når de ikke takler at stebarnet må dele oppmerksomheten med den nye fellesbabyen.

 

Bare vent tanteBessa, til barnet ditt vokser litt mer til. Da skal du nok få oppleve nye problemer. Sann mine ord. ( Men når den tid kommer, har du nok bare skiftet nick eller skriver anonyme innlegg, så vi får vel aldri "gleden" av å oppleve at pipen får en annen lyd).

 

Jeg var stemor for stebarnet mitt i 4 år jeg, før fellesbarnet kom. Det var såkalte perfekte år uten intriger. Men da fellesbarnet vårt var rund ett år, kom problemene sakte men sikkert. Problemene kom pga en sjalu biomor som ikke taklet at hennes barn måtte dele pappaen og meg med den lille. I tillegg ble ting vanskeligere for meg også, fordi jeg nå selvfølgelig satte mitt eget barn høyest. Bare vent tanteBessa så vil du forstå hva jeg mener.... Det vil dukke opp problemer av en helt annen dimensjon enn du hittil har opplevd. Og når det gjelder ditt eget barn, vil du fighte og ikke gi deg pga at du skal ta hensyn til stesønnen din.