Noen sykepleiere som er flink i psykiatri??

[Tryne_ nr.3 på vei]

har noen oppgave jeg jobber med i forbindelse med eksamen, og trenger litt hjelp. de skal ikke leveres inn, er kun til hjelp for meg.

 

1.Drøft følgende problemstilling: Bruk av tvangsinnleggelse – en frihetsberøvelse eller en befrielse for pasienten?

 

2.Skriv et leserinnlegg til ”Tidsskriftet Sykepleien” der du drøfter en problemstilling som du mener er viktig å dele med andre sykepleiere. Leserinnlegget tar utgangspunkt i begrepene "makt" og

”hjelp”. Gjør gjerne bruk av erfaringer du har gjort deg i din praksisperiode i psykiatri.

 

3.Skriv et leserinnlegg til ”Tidsskriftet Sykepleien” der du drøfter en problemstilling som du mener er viktig å dele med andre sykepleiere. Leserinnlegget tar utgangspunkt i begrepene "individuell plan" og

”empowerment”. Gjør gjerne bruk av erfaringer du har gjort deg i din praksisperiode i psykiatri.

 

4.8. Tema: om å møte familien

 

Ingen av oss er helt løsrevne individer uten noen bånd til andre mennesker. De nærmeste rundt oss er våre pårørende. Våre pårørende er mennesker som bryr seg om oss og som vil oss godt. Dersom vi blir syke blir også våre pårørende skremt, bekymret og opptatt av at vi får god og riktig behandling.

Som sykepleiere har vi et ansvar for å utøve en faglig forsvarlig og begrunnet pleie, omsorg og behandling av pasientene våre.

 

a. Ligger omsorg for pasientens familie innenfor sykepleiens ansvars- og funksjonsområde?

 

Reflekter over dette tema og begrunn ditt svar.

 

b. Med bakgrunn i de tre artiklene fra pensum ( 2 artikler av Rose, og 1 artikkel av Falk-Rafael ):

 

Drøft hvilke erfaringer og behov kan oppstå hos familien når et familiemedlem utvikler psykisk lidelse ?

 

Hvordan vil du gjennom holdning og handling møte familien?

[Tryne_ nr.3 på vei]

dytt

[Hemmeligheten]

Du skjønner at den som skal svare på dette må virkelig sette seg ned å jobbe. Du kan liksom ikke svare på en drøftingsoppgave med ett ja og nei spørsmål.

 

Spennende temaer da! Gode drøftingsoppgaver men jeg er desverre ikke noen sykepleier.

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Hehe, er nettopp ferdig med psykiatri-bolken i undervisningen vår vi! Men må si at om du får noen til å hjelpe deg med dette, da er du heldig!! Er som forrige person svarte en kjempe jobb å svare på disse spørsmålene!! :-) Tror nok du heller bør satse på å lese pensum og finne svarene der! :-)

[Tryne_ nr.3 på vei]

hehe, nei, tenkte ikke at personene skal svare dirkete på spørsmålemne. Berre hvus det var EN oppgave som de følte de kunne litt på, så kunne de kkommt med forslag:)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Stikkord altså Jeg har lest pensum, og har allerede skrevet ned 20 dataskrevne sider, mangler berre disse nå, kjenner jeg er helt matt i hode.

[RagnaRettpå]

Hei Tryne...!

Kjempeinteressante problemstillinger, men jeg skjønner at mankan føle seg litt tom når man jobber intensivt med mange oppgaver.

 

Mitt lille tips er å begrense seg/begrense oppgaven. Er det for eksempel mulig å velge å ta utgangspunkt i psykisk helsevernloven når du svarer på den første oppgaven? Der beskrives det hva som skal være tilstede for at tvangsinnleggelse kan utføres. I korte trekk vil det jo objektivt sett være en befrielse fra en alvorlig situasjon/alvorlig sinnslidelse - men du kan trekke inn at opplevelsen (trolig) er en annen, siden tvunget helsevern er nødvendig (innleggelsen ufrivillig). Grei ut om begrepene i relevant paragraf i loven...

 

Mht oppgave 3 kunne en måte å begrense oppgaven noe for deg selv være å velge å fokusere på hvordan man kan ivareta empowerment når man jobber med individuell plan.

 

Dette er noe av det jeg tenkte på. Lykke til med arbeidet!

 

 

[Linaria]

Tja, vet ikke om denne infoen kan hjelpe deg på noe vis, men kanskje det kan gi deg litt insprasjon mtp hvilke erfaringer og behov pårørende har...

 

Som nær pårørende til en som er alvorlig psykisk syk, opplever jeg og min nærmeste familie (og mange andre jeg har snakket med som er i samme situasjon) at taushetsplikten er forferdelig frustrerende. Vi føler behov for informasjon, men har ingen rett på den, og må ofte trygle oss til å få vite noe som helst.

 

Noen ganger blir vi henvist til å be den syke svare på spørsmålene våre, og den gir ofte ikke ærlige eller reelle svar, enten fordi h*n er mistroisk til oss (bl.a fordi vi har fått han/henne innlagt), eller fordi h*n er så lite virkelighetsorientert. Hadde personen vært fysisk syk, hadde ikke dette vært noe problem, fordi man da kan stole på informasjonen h*n gir.

[Linaria]

Shit, blir såååå frustrert når jeg tenker på det...

 

Herregud, har til og med opplevd (flere ganger) at de sender personen hjem (utskrevt eller på perm) UTEN å fortelle det til oss pårørende (selv ikke de pårørende som bor med personen!). Resultatet for mitt vedkommende er at jeg har hatt personen på døra helt plutselig når jeg trodde h*n var innlagt. Den ene gangen skulle h*n "slå meg ihjel" fordi det var min feil at h*n var blitt "sperret inne"... (Hvilket forsåvidt var tilfelle, jeg kontaktet legevakt fordi personen var psykotisk. Jeg oppdaget det først.)

 

Grunnen til at vi ikke får vite at personen skal hjem er selvsagt taushetsplikten. H*n skal fortelle det selv, hvis h*n vil at vi skal vite det...

[Tryne_ nr.3 på vei]

Tusen takk, dere har svart akkurat som jeg tenkte. Gått å få litt innputt. Det med taushetsplikten var en kjempe god ide, å trekke inn berre helsepersonell loven osv.....

 

Og tusen takk Linaria, takk for at du delte din historie. Nå ble jeg litt klokere:)