Hvordan er det å få barn nr to?

[Trollemor og snuppa!]

Er det veldig stor overgang?

Hva er det evnt som er mer slitsomt?

[Monajenten]

Jeg syns ikke det var sånn veldig stor overgang, syns det er herlig:)

Men så er storesøster utrolig flink og ikke sjalu i det hele tatt, og det hjelper noe helt enormt!

 

Hun var nettopp fylt tre år da hun ble storesøster, men jeg har en følelse av at hun er ekstremt veslevoksen av seg:)

[Gjest]

Jeg synes ikke overgangen var så fryktelig stor, men man merker jo det så klart. Det som er mer slitsomt er at den første tiden er man litt mer låst begge to foreldre, før kunne en ta ungen og den andre gjøre noe annet, med to små må man gjerne ta hver sin unge frem til den minste blir litt større og det blir enklere å ta begge. Eller alle tre i mitt tilfelle, jeg har enda ikke turd å ha med meg alle tre ungene alene på kjøpesenter ol. Men dette kommer jo an på aldersforskjell også da så klart! Mine to første er det 23 mnd mellom og så 2 år og 9 mnd mellom nr 2 og nr 3. Når de er såpass tette blir det jo så klart mer jobb med at man må hjelep to barn med påkledning i stede for et, man må planlegge mer, det er to stykker som kan bli syke og vekke en på natten osv. Men det er mye glede også. nå er de to eldste 3 år og snart 5 år og de har det utrolig kjekt sammen, ofte er det mye enklere at de er to enn å bare ha en av dem, for nå kan de leke sammen, spille spill sammen osv. :-)

[Karoline's*mamma]

Eg synast det var kjempe overgang, mn så var dei litt tett og hadde begge heime.

Det som var mest slitsomt var å vere våken om natta med minste, og så tidlig opp med eldset. Gjekk ofte slag i slag. Før hadde eg små pausar gjennom dagen, men dei har liksom nr 2 fylt. Dette var første året, no er eg utruleg glad for begge jntene og for at det er så tett. Dei har kjempe glede av kvarandre, og ingen kan glede dei slik dei gleda kvarandre.

[Stratos med 3 barn]

Det jeg vet så langt er at svangerskapet er anderledes! Sist kunne jeg bare tenke på meg selv etter jobb, men nå kan jeg jo ikke det... Blir mer sliten eller fortere sliten enn sist synes jeg, men nå skal det også nevnes at mine barn blir tette så kroppen er vel ikke helt i orden enda...

[Mormor Tralle Tone Troll]

Jeg fikk nr 3 for 2 mnd siden. Men i praksis så funker de siste 2 som 2 barn, eldste datter er nemlig 20 år!

Vi har slitt MYE med sjalusi. Storebror syns det gjør vondt at mormor og morfar nesten ikke ser ham lenger! Pappa syns ikke vi skal ta ham med dit lenger... Så lenge vi er alene går det stort sett greit. Han syns det er stor stas å passe lillesøster litt mens mamma stikk ut etter posten og lignende. Han er 5 år og det er snakk om få minutter... Når vi amer vil han gjerne sitte i armkroken han også. Og så er ahn veldig klengete på mamma. Før var han pappagutt de lux, men nå er han plutselig blitt mammagutt! Vil være hjemme sammen med mamma og utnytte alle 5 minutters oppmerksomhet han får! Kun mamma som skal ta kveldsstell og legge ham, mamma som skal lese, mamma som skal lage mat til ham osv. Er ltit slitsomt, men har jo ikke hjerte til å avvise ham heller! Skjønner jo at han har det vonddt inni seg. Men av og til blir mamma forvandlet til et brølede uhyre desverre. Får vannvittig dårlig samvittighett etterpå! Ender som oftest med at han sitt på fanget mitt å gråter, jeg gråter også ber vi om unnskyldning og forteller hverandre at vi er glad i hverandre og blir venner igjen. Men samvittigheta er SVART!!!!

Skal iallefall ikke ha flere barn!!

[Bratsj]

Enorm overgang, plutselig har man INGEN tid for seg selv, det er alltid enten ene eller andre som skal ha hjelp til noe eller trenger meg, som regel begge samtidig.

Man må passe på hvert sekund når ungene er sammen, særlig når minsten er bitteliten, og så igjen når minsten begynner å reise seg.

Og så er det nesten hver natt en av ungene våkner og gråter eller har mareritt eller er smpsyke.

Kan kokes ned til ett ord : travelt !

:-)

Men duverden så koselig det er når eldste leker fint med yngste, og det er masse latter i stua :-D

 

[*2 LyKkEtRoLL*]

Større overgang fra 0-1 barn enn fra 1-2 barn syns jeg.

Syns ikke overgangen var så veldig stor. Rutinene hadde vi allerede inne, vi er vant med å være hjemme på kveldstid og ikke så rastløse som vi var før.

Men så har vi vært superheldige med ei storesøster som ikke er sjalu og som elsker lillesøstra si over alt på jord:-) Storesøster var nesten 3,5 år da lillesøster kom og var verdens stolteste.

Og lillesøster er supersnill, har godt sovehjerte og vi har kun vært oppe med henne EN natt etter hun ble født, nå er hun 5 mnd-da hadde hun magevondt.

Jeg tror det kommer veldig an på hvordan barna er, om det er stor overgang eller ei.

[Trollemor og snuppa!]

Dytter litt opp, jeg..