Til deg som la inn innlegget på Skravle!!!

[Anonym bruker]

vil være anonym så jeg skriver her:)

sambo ble vel aldri KLAR før jeg ble gravid, og selv nå når jeg er gravid er jeg usikker på om han selv følte selg klar, men JEG følte han var klar den dagen jeg slutta på pillen..

egoistisk kansje, men han hadde valg han kunne ta...¨

da jeg sluttet på pillene hadde vi diskutert dette med barn i ny å ne, tenkt på hvordan framtiden vår så ut,økonomisk, følelsesmessig, jobbmessig osv.

alt lå klart for at vi skull kunne å prøve, men sambo ga liksom aldri klarsignalet så da tok jeg saken i egene hender!

di fleste av vennene våre var da gravide eller hadde allerde fåd 1 eller 2, ja noen til og med 3 barn og jeg ville virkelig begynne "livet", lei av festing og slikt ungdom"tull", det var han også.

jeg slutta på pillen og ga sambo beskjed at JEG var klar for å prøve men dersom han ikke var det kunne vi bruke kondom og styre unna "den fruktbare perioden" min slik at sjangsen for å bli gravid var minimal. sexlivet vårt fortsatte som normalt og sambo brydde seg ikke med tanken på at vi kunne bli gravid, faktisk var dette en av tingene som tennte han mer enn noen sinne under sexen...

sambo lurte på når el var og når den tid kom kjørte vi på mer enn ellers, så klar MÅ han liksom ha vært:)

 

nå 10 pp eller sitter vi da her, høygravid og venter på lillegutt som skal komme...tankene har vært mange i ettertid og sambo lurer av og til på om han vil angre på besluttningen han tok om at pilleslutten min var greit for han..

tiden vil vise hvordan dette går men jeg VET han gleder seg..

 

det jeg vil fram til mannen kansje er klar, men kansje ikke vet det helt selv:)

å prate om ting, men ikke presse hjelper veldi på å finne ut hvorfor han ikke er klar!

 

lykke til, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves:)

[Jumpy]

TAKK! Tusen takk for fint svar. Jeg går med tanker om at det er noe av det samme som vil bli "løypa" vår også. Klarer ikke se for meg at han skal bli KLAR liksom og si" Nå vil jeg lage baby". Så jeg har lenge tenkt å slutte på pillen, men har ikke klart å stå løpet ut kan man si. Er vel litt feig og litt redd for hvordan stemningen skal bli dersom jeg gjør det og han gjør alvor av det han sier om å da avtså fra sex. Men innerst inne ser jeg for meg at det nok kan bli slik du beskriver: at det faktisk tenner oss begge litt ekstra. Jeg skal slutte på pillen en gang nå i høst, det har jeg mer eller mindre bestemt meg for, men det er saker og ting som gjør at jeg ikke har krefter til å takle skikelig dårlig stemning i heimen akkurat nå. Har det travelt med jobb og er liksom avhengig av å ha det så fint som vi har det akkurat nå. Er ille nok at dette tar så mye av tankene mine allerede....

 

Igjen, takk for svaret ditt: det er så kjekt å høre fra andre som har opplevd det samme.

 

Klem

[Anonym bruker]

ingen årsak:)

skjønner hvordan du har det, jeg var og redd for at sambo skulle klikke helt og nekte å ha sex, den første måneden var han kansje litt skeptisk men det kom seg og han vente seg mer og mer på tanken og når han så at kompisene hannes kom med barnevogn og var SÅ stolte så ble lysten større, da innså han det liksom:)

han kunne sitte å rakke ned på "dårlige" foreldre, begynte plutselig å bry seg om merker på barneutstyr og begynte å tenke på hva HANS barn skulle ha og ikke ha...

når jeg da ble gravid og fortalte ham det lyste ansiktet hans opp, men så klart kom det litt reaksjoner i ettertid, men det er vel det man kan kalle normalt...

svigermoren min har stått bak meg hele tiden og hun vet hvordan vår vei til baby har gått å hun støtter meg i det valget jeg gjorde, hun mener at det var riktig:)

sambo har ad/hd og ofte veldig impulsiv og ubesluttsom så noen dager gleder han seg til babyen kommer, mens andre dager "vet han ikke"..men JEG vet, jeg har kjennt ham i såååå mange år nå og kjenner ham ut og inn så jeg føler at noen ganger bare må jeg ta saken i egene hender:)

 

ikke alt i livet er like lett, dette er noe av det, som du forteller så skremmte det meg litt når jeg skulle slutte på pillene og det tok en stund før jeg følte at NÅ er tiden der...

ennda fler tanker kommer det når man bli gravid, jeg ble SÅ gla til og begynne med men SÅ begynte tankene om, vil vi klare det?var dette rett? osv, men dette er normalt og hadde vi ikke tenkt på flere måter og i forskjellige rettninger har vi nok aldri kommet noe langt i livet:)

 

håper både du og flere av dere her inne får ønskene deres oppfyllt, og jeg er ikke av dem som dømmer og skjenner på dere for at dere velger å være sammens med en mann som ikke er klar, det er ikke dere det kommer fra, det er rett og slett en fase man må inn i, og noen ganger er det ikke like lett for mennene som kvinnene og sette seg inn i denne tanken om barn..

 

skal følge med her inne å se hvordan ting utviklier seg, tvi tvi:)

 

mange klemmer fra meg:)

[Jumpy]

Blir litt optimistisk når jeg får så fine svar. Koselig å vite at noen følger med på hvordan det går også!

 

Lykke til du også.

 

Mange klemmer tilbake fra meg )

[Anonym bruker]

det gjelder å ikke miste håpet når ikke lysten forsvinner:)