Syns du barseltiden var slitsom eller en fin tid?

[nikoline, prinsen og prinsessa]

jeg hører såå mye negatvit at jeg nesten ikke tør å glede meg lenger liksom?

 

Kommer jeg til å være kjempe sliten, grinete, hormonell? eller er det en lykkelig tid for hele familien? Det er vel heller slik at det er en blanding..

 

Hvordan husker du barseltiden din?

[Gjest]

Jeg er i barsel tiden nå jeg, nermer seg slutten nå da

Synes det har vært en helt fantastisk tid, hormonell var jeg kun den første uka. Begynte å grine bare folk komenterte hvor søt vesla var hihi

Har vært litt stressa til tider, jeg hadde KS og kom hjem rett til skolestart for gutene. Sambo var hjemme 2 dager før han måtte begynne å jobbe, så kjente det litt på kroppen når jeg måtte stå opp å få sendt gutene avgårde. Heldivis var ikke senga så langt borte, så kunne bare legge oss igjenn etterpå =)

 

Vi har alt i alt vært en veldig lykkelig familie desse ukene, eneste jeg sliter med er at jeg er litt lei meg for tia går så fort. Er så kos å gå hjemme med lite nurk, og de vokser jo så alt for fort hehe

 

Uansett så er det jo ikke likt for noen, men de fleste sitter vel igjenn med gode minner vil jeg tro. Håper iallefall det =)

 

Lykke til med nurket, både fødsel og barseltid =)

[Mumiluvu]

syns barselstiden var såå kos.vi koste oss hele tiden.hadde ei skikkelig kosedukke som bare koste nesten hele dagen lang

*mimre*

tro på at jeg GLEDER meg nå som jeg venter nr 2 =D

[flypapir]

For meg var det litt både og. Hadde en tøff fødsel som førte til vondt bekken i etterkant. Slet mye med amminga. Var også ganske hormonell, og gråt av hver minste lille ting... Men du verden så deilig den tiden var også. Koste meg glugg i hjel med tulla, og nøt henne så godt vi kunne.

 

Jeg tror du gjør lurt å å være forberdt på at ikke alt er rosenrødt. Mange sliter med f.eks amminga, noe som tærer på kreftene. Men du må prøve og glede deg litt også, er jo en liten baby som du skal bli kjent med og som er avhengig av deg...

 

Lykke til!!!

[prøvekluten+3små]

altså det er jo begge deler:O)

sier seg jo selv at det er en tid for omveltninger,men alle er jo ikek av det negative slaget

[Voyeur]

Syns barseltiden med nummer 1 var kjempeslitsom. Uansett hvor mye man leser i begynnelsen, så tror jeg at barseltiden med nr 1 oppleves som litt vond og vanskelig, fordi man er så "fersk". Men! Det er også fantastisk mye fint også!!!! Så det er litt av begge deler. Barseltiden med nr 2 var veldig fin, men da var jeg mye mere klar over hva jeg gikk til:) Tror ikke du skal bekymre deg. Det er slitsomt å bli mor, men det blir så mye bedre når du/dere og bebisen bli kjent med hverandre. Og husk at det er ikke et nederlag at det er litt rotete osv den første tiden. Søvn er viktigere enn rene gulv, og slapp heller av når beibien sover den første tiden istedet for å springe rundt å rydde!! Be heller om litt hjelp hvis du føler at du ikke strekker til, og husk å involvere mannen fra dag en, så du ikke gjør " alt" med beibien.

Lykke til:)

 

 

[Brummeline3barnsmor]

Jeg har fått to barn å har hatt en fin barseltid...klart det er slitsomt iblandt, men det har vært kos likevell..

[Gjest]

Jeg syns barseltiden var en veldig fin tid.

Tenker ikke tilbake på den som slitsom i det hele tatt.

Jeg var ikke spesielt hormonell eller grinete.

For meg så var det en lykkelig tid for hele familien - å få gleden av å bli kjent med et nytt lite vesen.....

Gleder meg til barseltiden denne gangen å

[Mamzen]

Jeg har også hatt fin barseltid, men den er gjerne litt stressende spesielt med første fordi alt er nytt. Og man lekker og søler melk, blør mye, kanskje svir det i stingene, får feber og brystbetennelse osv. Vanlig med litt småskurr akkurat i starten da. Men etter noen var alt bare kos.

alt kommer jo an på ungen, deg og hvilken situasjon dere er i!

[dritgrei hei hei!]

Barseltiden med nummer en var både fantastisk, og slitsom... Jeg hadde det fint med babyen min, men jeg tok ikke telefonen før han var seks uker... jeg hadde rett og slett ikke overskudd til å forholde meg til noen andre enn lille vennen min. Det hører med til historien at jeg var alene, og det gjorde det sikkert litt mer overveldende, det var en deilig tid, men jeg orket ikke noe annet enn å ta vare på babyen min. Da jeg fikk nr to i fjor sommer syns jeg barseltiden var mest slitsom. fryktelig vondt i bekkenet, fikk brist i halebeinet, og lille babyen ble lagt inn for vi trodde hun hadde fått epilepsi.... det var veldig deilig da hun ble fire mnd og ikke var så skjør lenger liskom.

 

Nå skal jeg oppleve det enda en gang, og jeg både gleder og gruer meg. vet at jeg har vondt i kroppen, at det er skummelt å gå på do, og at man aldri får nok søvn, men jeg vet også at lukten av et nytt lite menneske er verdt hver eneste våketime!!!!!!!!!!!!!

[FrøkenGlad m jente i magen?]

under barseltiden syntes jeg det var et rent helvete. Utslitt etter fødselen, brystbetennelse, trøske og kolikkbaby. MEN, i ettertid tenker jeg egentlig at det var kos allikevel. Savner det på noen måter, lillegutt er 8 måneder snart og er på en måte "stor gutt" nå:-) Har egen vilje og har ikke alltid tid til å kose slik som når han var bitte liten. Gleder meg til ny barseltid i januar med jenta som foreløpig ligger i magen:-) Det slitsomme glemmer man fort, mens de gode minnene sitter for alltid:-)

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Jeg syntes barseltiden var ganske så slitsom...

For det første så hadde jeg en tøff fødsel, som det tok litt tid å komme seg etter.

Og tulla begynte med kolikk allerede på sykehuset, hun gråt og gråt og gråt og gråt HELE natta, og store deler av dagen.

Både mannen min og jeg gikk rundt som zombier de første månedene, p.g.a. stoort underskudd på søvn.

I tillegg sleit jeg med ekstremt såre brystvorter det første halvåret med amming, -de væsket, blødde og hadde dype sår som var forferdelig vonde. Jeg hulket og storgråt omtrent hver gang jeg ammet.

Var vi sammen med andre venner eller familie, satte jeg meg alene på et rom når jeg skulle amme, fordi jeg ikke orket å sitte og gråte foran alle sammen...

Så mye av tiden var veldig sitsom, men samtidig koste vi oss oxo utrolig mye med vesle tulla. Og DET er jo viktig å få med

 

Er veldig spent på hvordan det blir med neste baby.

Jeg bare ber om og håper på at h*n skal slippe disse fæle kolikk-smertene, -ikke minst for sin egen del, men oxo for at vi som foreldre skal overleve de første månedene. Når man blir så utkjørt og utslitt tærer det fort på både kroppen, humøret og forholdet til både mann og barn. Dessverre... Men vi kom oss gjennom det forrige gang, og må selvfølgelig klare det om det skulle bli sånn med neste baby oxo. Men det er jo lov å håpe

Så vi satser på en frisk og rolig baby denne gangen!

 

[Gjest]

Jeg synes det var en fin tid, men til tider også litt slitsomt! Men de fine tidene overskygget de slitsomme tidene for min del! Det er så mye som skjer med barnet på den tiden.. De fester blikket, smiler åler seg, krabber, kanskje tar sine første skritt, sitter oppreist.. Det er så mange milepæler som barnet skal igjennom, og det er så spennende å følge med!!!

De slitsomme dagene for meg var når han fikk tenner! Da kan de være litt grinete, ikke vil se spise, får litt feber og diare.. Pluss at den ene gangen fikk han to tenner samtidig, da var han våken i nesten 2 døgn!!!!!! Han sov i 10 min, våken i et par timer, sov noen få minutter og våken en stund...

 

 

[Synnøve_Solbakken]

Syns det var veldig koselig! Men man må være forberedt på at ting kan dukke opp, babyen kan være elendig til å spise, man kan få brystbetennelse etc. Ble lite nattesøvn, men med den første kan man sove på dagen sammen med babyen for å hente seg inn litt.

Personlig gråt jeg ikke en eneste barseltåre. Hadde piggene litt ute for de dumme kommentarene til svigermor.

 

Lykke til og gled deg masse!

 

[Smellt P. Tjukka]

Klart barseltiden er slitsom , når man er vant til å bre ta hensyn til seg selv !

 

Hormoner , mangel på søvn, babygråt med bæring og trøsting, ammetrøbbel ! Kanskje bekkenproblemer , brystbetennelse og sårinfeksjon !

 

Men guri for en flott tid også ! Masse kos og nye opplevelser !

 

Jeg gleder meg til nr 2 , og syns du skal prøve å glede deg også , det er en deilig tid med ny baby !

Men det er selvfølgelig lov å grue seg litt også det er mye nytt ;-)

[temi & keli]

Herlig tid! Bare gled deg )

Nattevåk, kollik, surving, ammetrøbbel og vaskemaskin som aldri står stille.. INGEN PROBLEM.. Barseltida er ei herlig tid!! )

[Adriansmor med tulla]

Den er begge deler.. veldig slitsom med lite søvn, amming og bæsj men på en annen side har du jo babyen din som du er totalt forelska i=) så alt slitet har en mening men ta imot all hjelp du får av familie og venner det trenger du=)

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Det var slitsomt om natta syns jeg...men ellers helt fantastisk:))))

Gulljenta var utrolig snill da...det er hun enda...

 

Så håper denne balrseltiden som kommer i januar blir like fantastisk:)))

Gleder meg hvertfall...

[håper på fulltreff]

For meg var barseltiden topp. Etter at jeg fikk litt overskudd igjen vel og merke. Hadde en litt tøff fødsel, og brukte et par uker på å komme meg igjen. Men, tiden med lillegutt var herlig.

Som andre har nevnt så opplevde jeg det også som slitsomt og utfordrende til tider. Spesielt når mange kom på besøk og ville holde babyen. Det var vanskelig å slippe folk til og ikke la frykten for bakterier og annet ta overhånd.

 

Denne gangen kommer jeg til å si nei til overnattingsbesøk den første tiden, for det syntes jeg faktisk var for mye stress. Sett fornuftige begrensninger og ta deg tid til å bli kjent med den lille er mitt beste råd.

Lykke til!

[Gjest]

Det er fint at du er forberedt på at det kan bli slitsomt. Jeg vil også råde deg til å lese nå om eventuelle ting som kan dukke opp:

- sprukkne pupper

- amming/pumping

- trøske

- kolikk

 

De første månedene var fryktelig slitsomme. Vi fikk en liten gutt som ble smittet med gule stafylokokker på sykehuset (antibiotika fire ganger i døgnet i en mnd, vaske sår med 100% klorhexidin og den lille helten av en gutt som ikke felte en tåre...), etter at det var over gikk vi inn i 2 mnd med kolikk der vi til slutt måtte kutte ALL melk i kosten. Det slet også på parforholdet. Kolikkbarn begynner jo gjerne med grininga på ettermiddagen og det var når mannen kom fra jobb. Så da var det omtrent sammenhengende hyling fra 16.00 til ca 22.00. Alle triks ble prøvd med varierende resultat. Kutt av melk var det som fungerte aller best.

 

Puppene mine var i tillegg to kjøttsår så jeg måtte pumpe hvert måltid.

Alt det her skygget mye for det som kunne vert en mye finere barseltid.

Om jeg var voldsomt hormonell tror jeg ikke, vi hadde mer enn nok med alt rundt vår lille pode til at vi hadde så mye tid til oss selv.

 

Etter ca fire mnd gikk alt mye bedre og jeg husker at det var mer kos og nytelse fra da av. Uansett blir det bare bedre og bedre. En lærer barnet å kjenne. Nå er mini 3 1/2 og jeg blir helt varm i hjertet av å tenke på hvilken fin gutt han er.