Hvorfor er det av mange ikke akseptabelt å si

[*dum&deiLig*™]

at man synes at det kan være herlig å ha et par dager for seg selv, ved feks reise bort en tur? Mitt inntrykk er at det er fy fy å si at det er fint å reise fra barna sine og LIKE det? Jeg synes det er gode med noen dager for meg selv, da kan jeg bare være meg selv, ikke bare mamma. Har fått intrykk av andre at der kunne ALDRI dra fra barnet/barna sine i mer en 24 timer.

 

Er det jeg som er unormal? Er jeg ikke like glad i barna mine som andre mødre?

 

 

[BettyBoob]

ånei, er ikke bare deg! jeg jobber 50% og har pjokken i bhg fulltid. Nyyyyyter dagene for meg selv, har tross alt vært med ham 24 timer i døgnet i 18 mnd..... ALENE. Så har null dårlig samvittighet for at jeg har tid for meg selv Elsker da min sønn like høyt som noen annen alikevel!

[dama]

jeg elsker barna mine grenseløst...

 

og jeg og mannen min var en uke til kreta nå i slutten av august..

det var utrolig deilig!

bare mannen min og jeg.. slappet av og koste oss hele tida..

savnet ikke unga så mye heller..

 

 

men en uke var akkurat passe..

skal vi være borte lenger vil jeg ha med meg unga.. og han var enig

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Jeg elsker tulla over alt men elsker også tid og dager for meg selv. Er noe med att det beste man kan gi sitt barn er en mor som viser hun kan leve sitt eget liv og som har livsglede.

 

[snartgift.no]

Vet ikke, men jeg er helt enig med deg. Husker etter vi hadde fått 1. mann og hun var 6 mnd, så møtte jeg en gammel klassevenninne som fødte samtidig som meg. Hun spurte om jeg hadde vært borte fra henne enda... Og det hadde jeg - hun var ikke mer enn 4 uker da hun var på besøk hos mormoren sin mens jeg og mannen var ute en tur, helt stille og rolig, men guud hvor deilig. (Må legge til at babyen da hadde skreket konstant i 2 uker.. ) Venninnen min hadde enda til gode å være borte fra sin tulle - hun hadde ikke vært på butikken alene en gang etter hun var født. Følte hun så på meg som den drittmoren..

 

Jeg ser ikke problemet, babyen har jo en far. Om jeg er hjemme eller på besøk/ trening om kveldene er jo alltid han hjemme.

[*dum&deiLig*™]

Godt å høre at det ikke bare er jeg som tenker sånn:-)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg har ikke vært borte fra Daniel en natt enda.

Men kan si såpass at den dagen han TRIVES i bhg og jeg kan stole på at han gjør det, kommer jeg til å kose meg alene me den tanken om at han også koser seg uten å være avhengig av meg.

 

Han begynner ikke i bhg før jeg flytter, så blir nok enda ca 2mnd til.

 

MAnge dager jeg bare har lyst til å reise i campingvognen og spørre mamma og pappa om de kan passe på han en helg.

Men alikvel er det trangen for meg å være sammen me Daniel for sterk enda.

Men den kommer og når den kommer skal jeg kose meg!

[Kari Trestakk]

Det er helt normalt! Har nettopp hatt en helg helt alene, og jeg nyter hvert sekund. Samtidig gleder jeg meg til å få mannen min og sønnen min hjem. Jeg nyter å være mor, og jeg har verdens mest fantastiske sønn (helt sant!), men alle har behov for litt fri iblant. Det betyr slett ikke at man er mindre glad i barna sine enn de som ikke orker å være borte fra de. Jeg vet at min sønn har det kjempefint når jeg er borte fra han, og da har jeg heller ikke dårlig samvittighet fordi jeg setter pris på friheten.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg koser meg anden vær søndag når han er hos pappaen sin. jeg vet han koser seg også. både far og sønn altså.

 

men det er deilig og få han hjem igjen.

 

lurer på hvordan det blir når han skal være borte hele anden vær helg

[Klara-Q <3 <3 <3 <3]

Jeg syns heller det er unormalt å være totalt avhengi av barna....

Tror noen voksne lever alt for mye gjennom barna. Man må ikke glemme seg selv eller partneren selv om man blir foreldre.

 

Hilsen en super lykkelig mor, kone, datter, vennine og kollega