Uff er trist i dag... Separasjonspapirene er underskrevet. (langt)

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har hatt det veldig turbulent i flere mnd og det har vært knalltøfft. Han er tidligere rusmisbruker og 2 uker før fødselen hadde han en sprekk som pågikk til og fra et par mnd før han la seg inn til rehab,dette i seg sjøl var jo beintøfft under fødsel og barsel men vi "sto han av" og fant ut at vi må satse på ekteskapet og jobbe med det. Men etter alt som har vært er tilliten min til han lik null og jeg har prøvd gang på gang og forklart at det kommer til å ta tid og han må yte sitt for at den skal komme tilbake.

Men han lever så totalt sitt eget liv og kommer og går som det passer han,er aldri med på familieting,besøk,bursdag(bare i sin egen familie)osv. Han kan si han bare skal ned til foreldrene en liten tur og kan være borte i mange timer,ikke der han sa han skulle være. Jeg ringer og sender meld men ikke svar,da blir jo jeg rasende så er krangelen i gang.Han klager over at jeg er sur,men føler ikke jeg har såmye å være så blid for da.

Dette har skjedd veeldig mange ganger,han mener han ikke har meldeplikt... Hallo,vi er gift og har barn,da handler det om respekt ikke meldeplikt. Og jeg mener han bør vise såpass hensyn siden tilliten er på bånn. Han kan prestere å dra ut tidlig på kvelden for å levere noe hos en kompis for så å komme hjem klokka to på natta,bruker penger vi ikke har og har "små"sprekker.

Men nok er nok og jeg fikk tilsendt papirene og da er mølla igang,ser ikke annen utvei nå. Jeg er helt kjørt psykisk pga dette som har pågått så lenge,det som skulle bli en koselig permisjon med bebisen har vært mest tårer og slit med forholdet vårt...

Men jeg gruer for resten,alt det praktiske som skal ordnes med deling osv. Men det værste er at jeg elsker denne mannen så høyt,og han har mange gode sider men nå føler jeg at de dårlige sidene overskygger alt. Jeg kan bare ikke leve med en mann jeg ikke stoler på og som lever et egoliv og er sammen med familien når han har lyst og finner det for godt at han vil kose seg hjemme en kveld.Da skal vi liksom lage god mat og ha det så hyggelig.. Men hva med alle de kvelden jeg sitter alene og ikke vet hvor han befinner seg eller hva han gjør...

Er jeg urimelig som forlanger at mannen min kan gi et pip hjem når han blir sen og sier fra hvor han skal?? Uff har vondt nå men vet at jeg må gjennomføre dette for jeg når ikke inn til han.

 

Vil være anonym i dag..

[Anonym bruker]

For meg var dette "god" lesing.

Du er en strek kvinne som setter barna sine behov forand dine egne. Kjempeflott at du elsker dem mer enn mannen din. Dere fortjener alle noe bedre. Et samlivsbrudd er knalltøft, og veldig trist og vanskelig. Men du har prøvd alt og gitt så mye energi av deg selv. Man skal være to i et ekteskap - ikke bare en person. Lykke til videre! Det blir bedre.

 

[Mamsen til Silje]

Tusen takk,trengte å høre det. Uff fikk tårene til å komme her..

 

HI

[Anonym bruker]

Ja da var ikke den anonym lenger,uff.....

[prins 07, prins 10]

Huff, dette høres ikke greit ut. Men det er noe med det at man kan gi folk en ny sjanse, men ikke hundre. For at du ikke skal bli helt utslitt psykisk av å tenke på hva han driver med hele tiden, om han lyver osv er nok dette den riktige beslutningen. Det er selvfølgelig kjempevondt, men det blir nok bedre for deg på lang sikt.

Trøsteklem til deg.

[Anonym bruker]

uff.....*klemmepå*

 

du gjør absolutt det rette, tenk så mye bedre babyen din vil få det når den slipper å ha en far som lager uro og sorg hele tiden rundt seg?

Pluss hvor godt det blir til deg når du har fått alt i boks og kan senke skuldrene og tenke på dere to bare? slippe å tenke på hvor han er og hva han gjør?

 

be strong! er knallstolt jeg!

[Anonym bruker]

Takk for det.. Ja det er det som er noe av det tøffeste,vet aldri hva som er sannhet,blir jo helt tullete og jeg føler jeg ikke får være meg og leve sånn som jeg ønsker...

Men så klart,barna veier tyngst her og de går først. De er ikke tjent med å ha en sliten mor som er sur og kjefter fordi jeg er sint på faren...

 

HI

[prins 07, prins 10]

Vet veldig godt hvordan du har det;-) Helt utrolig hva man kan tenke på når man ikke vet. Man går fra sinne, frykt og tårer. Sånn jeg ser det trenger du å få det ryddig og stabilt i livet ditt, uten å frykte hva som står rundt neste hjørne. Når han ikke bidrar til dette blir det vanskelig å fortsette forholdet. Det blir nok bedre for barna dine, men også deg! Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Dytter denne litt....

[Anonym bruker]

Du skal være stolt over at du er så tøff at du klarer å setter dine barns og dine behov på lang sikt først. Du fortjener uendelig mye bedre enn dette.

Masse lykke til!

 

[Mamman til M&E]

Synes du gjør det rette mht å sette barna foran. Du høres ut som en strek og flott kvinne og jeg ønsker deg masse lykke til, dette klarer du!

 

*trøsteklem*

[Anonym bruker]

Tusen takk. Ja må bare gjennomføre nå,har utsatt og prøvd lenge nok...

Har selvfølgelig en stemme i meg som sier at, nei må vel få det til!! Men fornuften sier noe annet. Er bra et par uker så er vi der igjen dessverre.

Godt å få litt trøst og oppmuntring her inne,dere er gode....

 

HI