Engelen*My Skrevet 23. september 2007 #1 Skrevet 23. september 2007 Mener ikke å skrive dette for å skremme noen, men ikke les videre hvis dere kan bli skremt av slik lesing!!! Må bare få ut litt og samtidig takke alle dere som har gitt meg oppmuntrende innlegg hele veien! Nå har jeg mistet barnet mitt for tredje gang. Hadde en MA i uke 6 eller 7 i nov i fjor, fant ut av den i uke 11 på UL etter blødning. Deretter hadde jeg en SA i uke 6 eller 7 i feb. Ble gravid igjen i mars og ventet en liten jente 1. juledag. Forrige helg var jeg i barnedåp og syntes jeg merket mindre liv i magen. Ble redd, men kjente jo litt og mannen min hørte fosterlyd med trestetoskop, så vi kontaktet ikke jordmor før på tirsdag. Da var alt Lille My død i magen min. Hun bare lå helt stille på UL. Veldig merkelig opplevelse, vi hadde endelig begynt å smile litt igjen og fått litt troen etter de andre abortene våre. Fikk piller for å stoppe morkakefunksjoen på sykehuset på onsdag og kom tilbake for å bli lagt inn på torsdag. Fikk da piller for å starte fødsel og disse virket etter bare en time. Fire timer senere var jenta vår født, rakk ikke engang å få epidural pga altfor tette rier. Hun var så fin, litt liten og med hareskår, men en utrolig vakker liten jente. Hun veide 540 g og var 28 cm lang, født i uke 27. Pekefingrene hennes var litt rare og bena litt store, men hun var jo helt ferdig. Skal sende henne til obduksjon for å finne ut om det er noen kromosomale avvik. Har valgt å gi henne sin egen grav, med stein. Godt å vite hvor hun er! Alle som vi snakket med på sykehuset var enestående. Har aldri følt at jeg har blitt så godt ivaretatt før! Midt oppe i all sorgen klarer vi faktisk å se litt fremover og håpe på at det ikke tar altfor lang tid før vi skal bli foreldre igjen. Det er takket være alle de fantastiske folkene vi har hatt rundt oss disse dagene! Dette ble veldig langt, men måtte bare få det ut. Takk for alt du var for oss Lille My! Klem fra mamma!
Krøvvel Skrevet 23. september 2007 #2 Skrevet 23. september 2007 Så utrolig trist å høre, og så langt ut i svangerskapet. Du er utrolig tøff som forteller om det. Lykke til videre!
Ein T Skrevet 23. september 2007 #3 Skrevet 23. september 2007 så trist sender masse klemmer over til dere. godt dere har håpet med dere! klem
Anonym bruker Skrevet 23. september 2007 #4 Skrevet 23. september 2007 Kom noen tårer nå!!! Kondolerer så mye.... Lykke til videre
Gjest Skrevet 23. september 2007 #5 Skrevet 23. september 2007 Huff, dette var trist å lese... Masse lykke til videre..
Galskapens overhode Skrevet 23. september 2007 #6 Skrevet 23. september 2007 Føler jeg først må gratulere med en datter og kondolerer med tapet. Håper obduksjonen ka gi svar. Du er sterk som har opplevd en forelders største skrekk og som aner håp i fremtiden.. Håper du og dine nærmeste tar godt vare på hverandre i tiden fremover.. Den dypeste medfølelse fra..
Engelen*My Skrevet 23. september 2007 Forfatter #7 Skrevet 23. september 2007 Tusen takk for alle svar! Utrolig godt at dere har lest det jeg har skrevet! Klem:)
GuriGuri Skrevet 23. september 2007 #8 Skrevet 23. september 2007 Stakkars dere, for en grusomt trist opplevelse. Ikke så mange ord som kan trøste egentlig, men du høres sterk ut oppi det hele. Lykke til til dere, håper ikke fryten sitter i deg til neste gang. Trøste klem fra meg
tulla79 Skrevet 23. september 2007 #9 Skrevet 23. september 2007 Takk for at du ville dele din historie med oss! Kan ikkje forestille meg kva dere har gått igjennom. Gir dere mange mange varme tanker..Godt å høyre at dere har hatt god støtte rundt dere. Trøsteklem fra meg
Gjest Skrevet 23. september 2007 #10 Skrevet 23. september 2007 Dette var utrolig trist, var ikke sikker på om jeg turde å lese... Har vært i din situasjon, jeg mistet tvillingene mine i uke 24 og 25, de ble født levende da men levde kun to dager. Er gravid igjen og akkurat komt til uke 27, termin 24 desember. Har begynt å glede meg så smått men er litt redd. Man vet aldri hva som vil skje eller hvordan livene våre blir. Jeg valgte selv en grav til guttene mine og det er godt som du sier å vite hvor de er. Det er så mye jeg kunne ha sagt men blir nesten stum, det er ingen som fortjener å miste sitt barn og det finnes egentlig ikke ord for sånn. Stor varm klem
YumYum2 Skrevet 23. september 2007 #11 Skrevet 23. september 2007 uff.. vet ikke helt hva jeg ska si som kan hjelpe med sender masse masse trøste klemmer..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå