Mannen min skal bytte jobb og skal....

[♥Once♥upon♥a♥timeƸ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Jobbe sammen med ei dame han tidligere har vært utro mot meg med. Hvordan hadde dere tatt det?

Vet han ikke trives i jobben han har nå så han vil tilbake til den gammle arbeidsplassen. Der han var utro med henne mens vi var sammen. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg.

[-Hengebuksvinet-]

så jeg hadde nok oppfordret han til å være på utkikk. Men tviler vel på at min mann hadde ønsket å gå tilbake til eksjobben, om han hadde vært utro med en derfra tidligere. Det er vel lettere å gå videre om du slipper å tenke på at han ser henne hver dag, og for han kan det jo bli en belastning om alle på jobben vet om den gamle historien. Tror nok derfor at jeg hadde følt meg litt ubekvem med at han gikk tilbake til den jobben, siden et av aspektene ved utroskap er at den bedratte parten føler seg tråkket på og nedverdiget. Og det går jo på selvfølelsen løs om du føler at mange dere skal omgås "vet at han valgte henne foran deg", selv om man innerst inne vet at det ikke er det det handler om.

 

Du er en tøff dame som har klart å tilgi, men nå får han betale litt av prisen. Ja, om du ikke synes det er greit at han begynner der igjen.

[♥Once♥upon♥a♥timeƸ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Ingen av de andre der vet om dette. Da hadde det vært grunnlag for sparken for begge to. Det er en kristen bedrift!

Hun er gift, han var da forlovet med meg og vi hadde ett barn sammen.

Jeg har vel tiligtt, men ikke glemt. Det er det som gjør det så vanskelig. Men på en annen side lurer jeg på om jeg virkelig er så lei mannen at hun kan få han?

Om han starter der bryr deg meg liksom ikke.

[-Hengebuksvinet-]

For sånn som jeg leser innlegget ditt, føler du at han tråkker så mye på deg om han begynner der igjen, at du da blir likegyldig til hele forholdet. Og det er jo forståelig. Men kanskje vil du angre senere, når du ser at ting ikke går akkurat som du har tenkt. For det er jo ikke så enkelt at han da bare slår seg sammen med henne, og dere får et knirkefritt brudd.

 

Vil du fortsette, så hadde jeg satt foten rett ned. Vis at du har bein i nesen, og at han gjør best i å ta på deg med silkehansker i denne forbindelse. Si fra om at du forstår han er lei av jobben, men at han da heller får være på utkikk etter noe et annet sted.

 

Ønsker du innerst ikke å bruke mer tid på denne mannen, så si det til han. Da bør dere uansett søke hjelp hos familievernkontoret, selv om du kankje føler at du allerede har gitt forholdet en siste sjanse. Og så kan han velge jobb uavhengig av hva du skulle mene.

[♥Once♥upon♥a♥timeƸ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Takk for seriøst svar Synnøve F.

Familievernkontoret har vi gått til en stund. Men vi kommer egentlig ikke så langt.

Det mest redelige er vel og bare bryte ut tror jeg. Vi har jo snakket om det en stund, men gruer meg til å bli alene med ungene. Hans økonomi går til helvete om jeg reiser, det er nok derfor han tviholder på meg. Han har masse lån som han ikke klarer å betale alene.

Jeg har vel mer eller mindre hjulpet han dit han er nå og og om jeg reiser er han tilbake på der han var. Full av gjeld. Han eier ikke styring.

Men jeg kan jo ikke bo sammen med han for å være mamman hans heller.

[-Hengebuksvinet-]

Jeg holdt ut i et dødt forhold i flere år, pga at jeg syntes synd på han. Han var så lite i stand til å klare seg selv, noe jeg egentlig ikke oppdaget før det var for sent. Hadde fått advarsler på jobben, pga stadige forsentkomminger, og var alltid på etterskudd med økonomien. Og så ble jeg veldig uplanlagt gravid. Han gjorde ingenting for at ting skulle bli bedre, ga meg bare dårlig samvittighet hver gang jeg tenkte på å gå. Noe familien hans også gjorde. Sa at jeg kom til å klare meg uansett, mens det var værre for han.

 

I ettertid ser jeg at man ikke kan hjelpe noen som ikke klarer å hjelpe seg selv. Det værste var jo at eksen min ikke en gang var snill mot meg, etterhvert. Bare krevde og krevde. Og jeg har da virkelig bedre ting å engasjere meg i, enn å hjelpe noen som stadig river ned alt man bygger opp. Men det tok tid før jeg innså det.

[Kamomille]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg satt foten ned og sagt at det ikke er akseptabelt!

 

Det er forståelig at noen savner en jobb de trives i, men han bør stille seg spørsmålet om hva som er viktigst; jobben eller forholdet! Her i huset hadde det absolutt ikke vært akseptert at mannen hadde begynt å jobbe et sted med en han hadde vært utro med - uansett hvor ferdig begge er med forholdet.

[♥Once♥upon♥a♥timeƸ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Han er veldig pliktoppfyllende på jobb. Kommer aldri for sent og har på snart 5 år vært borte kun 8 timer til sammen pga egen sykdom.

Det er det som har drept forholdet vårt også, at han er mere trofast ovenfor arbeidsgiveren sin enn ovenfor forholdet sitt.

Tar på seg masse overtid uten å høre om det passer for meg, venner går også foran. Hjemme er han en god far de få timene han er hjemme.

Men noe god ektamann er han ikke. Det er vanskelig å få tak i leilighet på stedet her jeg bor. Vurderer og flytte lenger unna men det blir jo litt dumt for ungene også. Vanskelig dette her.

Jobb får jeg alltids andre steder også tenker jeg. Men det er dumt med for lang avstand for ungene sin del.

[mamma og my]

Jeg hadde ikke akseptert det, nei. Synes han ikke viser deg respekt ved å gå tilbake til den gamle jobben. Jeg synes du blir sittende med litt for mange svarteperer her: han er avhengig av deg pga økonomi, han har vært utro, likevel vil han jobbe sammen med hun han bedro deg med... Selv om alt er ferdig og oppgjort, hadde jeg uansett gått med uvissheten om han kommer til å gjøre det igjen. det er en belastning som jeg synes det er veldig feil av han å gi deg nå.

 

 

 

 

[♥Once♥upon♥a♥timeƸ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

En fordel om han bytter jobb er at det gir meg litt mere frihet. Han får mindre arbeidstimer og en litt annen arbeidstid.

Jeg har lyst til å bytte jobb, men nå er jeg så bundet av tider i bhg.

Det vil jeg ikke bli da.

Det er vel den store fordelen, om vi da skal fortsette sammen!

[Trulte76]

Jeg hadde nok satt ned foten å sagt at det går jeg ikke med på..pga utroskapet..

 

får han heller lete etter en annen jobb..

Men du sier jo dere går til familierådgivning, men kommer ingen vei..

 

Synes du skal tenke godt igjennom hva du vil med livet ditt jeg,.

Har selv vært i et dødt forhold i mange mange år..ulykkelig var jeg..

Men jeg gikk til slutt..å det er jeg veldig glad for..

 

Nå har jeg verdens herligste samboer (iallefall i mine øyne) å føler meg endelig tilfredstlt med livet mitt )

 

Men jeg og barnefaren endte jo opp som gode venner til slutt..etter 1 år med mye tull etter bruddet..men nå går det veldig fint

[Gjest]

Jeg hadde sagt nei!

 

Min samboer var utro for noen mnd'er tilbake, med ei kjerring som han var på kurs sammen med.

Jeg ga beskjed til sjefen hans om dette, og ga grei beskjed om at videre kurs kan han driiiiite i.

Når det da var videre kurs, ga sjefen beskjed om at han skulle ikke på kurs. Ikke for hans del, men for min del

 

Jeg hadde aldri greid å vite at han skulle se hu kjerringa igjen, aldri!

[Gjest Renate&nydelige Christina]

Å herregud,kjenner jeg blir oppgitt her!! Jeg hadde sagt: Er du DUM eller?! aldri om jeg hadde akseptert det.

Håper du sier det til han.

[prekæs]

Hvis mannen din har litt mellom ørene, burde han skjønne det kunne bli et problem for deg, og takket nei til jobben. Jobber er det nok av for tiden, så hvorfor jobbe sammen en gammel elskerinne, som han var utro mot deg med? Burde tenkt litt kanskje.