når skal jeg begynne å blø???

[silhah og emilie]

altså dro til legen i går fordi jeg hadde oppdaget brunt blod i trusa og på papiret i 2 dager

fikk henvisning til gu og ul

der fikk jeg beskjed om at jeg mistet og at det bare var en tom fostersekk der

fikk tilbydd slike kapsler men sa nei..klarte ikke å tenke klart

men jeg begynner jo aldrig å blø skikkelig..

 

vil bli ferdig jeg:(

[go*mamma*n]

første gang jeg mistet gikk jeg en uke før jeg begynte blø skikkelig. Det var en veldig påkjenning for meg og andre rundt m jeg, hadde fortsatt fosteret inni der.

Har tatt slike piller for å sette i gang( ma i uke 7), var greit få det overstått, men vondt var det absolutt...

 

Du kan vel ta kontakt med s.huset igjen og spørre få slike tabletter allikevel om du ønsker det da.

Håper det går grei med deg ellers, det er tøtf å miste den lille uansett

trøsteklemmer fra meg

[Marengs]

Hei! Jeg hadde også brunt blod i forrige uke. Fikk komme på UL på St.Olavs og der oppdaga legen bare en tom fostersekk. Var i uke 9 i forrige uke, jeg.

 

Så da fikk jeg valget mellom piller som setter i gang en spontan abort eller utskraping neste dag. Jeg valgte utskraping slik at prosessen skulle raskt bli overstått.

Det var ikke et alternativ å vente på at det skulle sette i gang av seg selv....

Var du også på St.Olavs? Ble du tilbudt utskraping? Jeg valgte det fordi at da slapp jeg å gå å vente slik som du gjør nå. Men jeg tilbrakte jo hele dagen på sykehuset, da. Selve inngrepet var fort gjort, ikke noe vondt eller skummelt. Har hatt mensensmerter i hele helga, men i dag er det ikke så ille.

 

Trodde det skulle gå helt greit det at jeg mistet, var ikke særlig trist etterpå. Har jo noen venninner som har opplevd det samme og det er jo så vanlig.

 

Men kjenner i dag at jeg likevel har fått en liten psykisk knekk, griner jo for ingenting. Og hvis noen spør meg hvordan det går, da triiiiller tårene.

 

Hvordan har du det da? Hvordan takler du det?

[silhah og emilie]

var på st.olavs ja..fikk ikke tilbud om utskrapning

uansett tror jeg at jeg ville ha sett om kroppen kunna ha fiksa det selv...er livredd keger, sykehus, nåler osv

var en skikkelig påkjenning bare det å ta gu og ul..

 

hadde det skikkelig jævlig når jeg fant ut at jeg hadde mista..er litt bedre nå, kom meg på skolen og fikk tankene over på andre ting

 

men langt bak så er tanken om sa der...hele tiden og det er ganske sårt...syns ikke det er noe gøy å prate om det osv

 

men om det var en tom fostersekk..noe det også var til meg..har det aldrig vært noe foster da?

[AlmaN]

Det har vært en befruktning siden det var fostersekk der, men det har gått til grunne veldig tidlig.