Hvordan når dere andre jobbenker over alt?

[-Hengebuksvinet-]

Har vært "alenemor" i over 5 uker nå, og skal denne helgen ta igjen for dette. Sov lenge i dagmorges, og skal sove enda lenger i morgen. Før jeg skal gå meg en lang tur helt alene, og ev dra på besøk etterpå. Synes dere ikke jeg fortjener det?

 

Hvordan får dere andre jobbenker hverdagen til å henge sammen? Her ser huset grusomt ut hver fredag, siden jeg prioriterer middag og kvalitetstid med ungene før de legger seg. På kveldene blir det ofte mye forberedelse til neste jobbdag. Og så er det jo kjøring til og fra fritidsaktiviteter, eller ev en trimtur der jeg leverer og henter på runden.

 

Føler mange andre er så veldig aktive og flinke, mens jeg selv alltid er litt på etterskudd. Orker heller ikke så mye sosialt, og når helgen kommer blir det mest oppfølging av barn og opplading av batterier. Ev kjøre på fotballkamper eller slalåmrenn på vinteren. Så det meste av min sosiale hverdag er jobb eller skravling med andre foreldre på aktiviteter.

[#Ariadne#]

mannen min jobbe masse.

 

rekker ikke strort....

hehe

[-Hengebuksvinet-]

He he. Så dette ble litt rotete. Min mann jobber 4-5 uker i strekk i utlandet, og kommer til å gjøre det frem til neste sommer. Så jeg er i prinsippet alenemor disse ukene, og nå er han endelig kommet hjem etter en periode på 5 uker borte. Så nå synes jeg virkelig jeg fortjener litt barnefri, og han trenger absolutt litt ansvar for barn og hjem ;-)

[#Ariadne#]

heeelt ening med deg!!!

 

NYYYT litt tid som er bare til deg.

og nyt litt tid sammen med mannen din også=)

[Reveenka]

Kan bli med i klubben jeg! Har en mann som drar på jobb før ungene står opp, og er hjemme til barnetv hvis vi er heldige - så han er ikke like mye borte som din. De få dagene jeg selv er på tidlig eller senvakt, er det han som henter eller leverer.

Men med fire småttinger er det yderst sjelden jeg får gjort noe husarbeid som monner, og huset ser som regel helt bomba ut. Klesvasken venter i digre hauger og kjøkkenet kunne til enhver tid trenge en liten shining... Føler at jeg alltid er på etterskudd.

 

Leker og sånt har jeg nesten sluttet å rydde bort, hvis det ikke er skikkelig ille - men hvis jeg hadde orket å gjøre noe hele tiden, hadde jeg ikke trengt å sette meg ned i det hele tatt mens jeg var våken...

Og så er det jo lekser, og fritidsaktiviteter og bursdager.

 

Husarbeidet blir prioritert helt nederst på lista av nødvendighetsgrunner.

Men jeg føler litt som deg, at alle andre er så flinke. Blir ikke bedre av at alle mine venninner har store barn nå, og syns at det er helt bak mål å la ungene ha lekene i stua, la dem slippe å rydde rommet før sengetid, tåpelig å la dem spise noe annet sted enn ved spisebordet, forkastelig å la dem ha en kjeks i hånda osvosv. Huff, nå følte jeg meg nesten verre enn når jeg begynte å svare på innlegget ditt, jeg...

 

Får håpe det blir bedre når de blir større c",)

[-Hengebuksvinet-]

Når jeg skal prøve å rydde litt, motarbeider de to minste meg så mye at det nesten ser værre ut enn før. Som i dag. Jeg skulle lage frokost med egg og bacon, og da begynner minsta med en iherdig innsats for å hive utover alle dvder, bøker og leker i stua. Eller drar med seg en stol for å komme opp i skapene.

 

De fleste dager sitter jeg maks 20 minutter på rumpa før klokka er 20. Og om jeg da setter meg ned, blir jeg gjerne sittende. (Men oftest med jobb).

[Reveenka]

Hehe, kjenner meg igjen i det med å bli motarbeidet! Sånn er den minste her også; følger etter meg og roter mer enn jeg kan klare å rydde c",)

[-Hengebuksvinet-]

Men tror jeg også sammenligner meg selv med dem som har mest overskudd og energi, og det er jo gjerne dem som har mer avlastning og større barn enn meg.

 

 

[Sluffsa]

Min mann kom netopp hjem etter 10 uker borte, lenge denne gangen, normalt er han mellom 3-5 uker borte.

Så jeg vet det er tøft ja....

Men nå er jeg hjemme med minstegutt på 3 mnd så dagene er litt greiere nå en da jeg var i full jobb, men samtidig jeg er alene med nattevåk og alle "gleder"som følger i den mest hektiske småbarnstiden. Samtidig som jeg har elste som er begynt på skolen og mellomste som går 60 % i bhg. Så den største utfordringen for meg er levering og henting til avtalte tidspunkt, bestandig litt sent ute....

 

Ang husarbeid så går det greit, men prøver og feie over huset når ungene er på skole/bhg. Å klare og overse litt rot....

 

Middag er lette løsninger, koker potet til 2 dgr i slengen, pizza er greit av og til. Fjorlands og boksmat er nødløsninger...

 

 

Er og så heldig at jeg har besteforeldre i nærheten, så jeg kommer meg på trening 1-2 ganger i uken. Å på butikken alene, det er tøft med 3 barn det:)))

 

Men det er en livstil som krever mye av deg som er hjemme å holder huset stående til mannen er hjemme igjen, men jeg prøver og se på det positive, når han kommer hjem så er han jo hjemme en stund, å lønna er bra:)

[-Hengebuksvinet-]

men synes likevel ikke det er verdt det. Men dessverre må turnusen i ny jobb bli sånn det første året, før han går over til en 8-16 stilling 20 minutter herfra. Så det blir jo deilig ;-) Og da blir det 1 eller maks 2 borteperioder i året.

 

Det går jo på et vis, men alt handler om prioriteringer. Og ble faktisk litt sur da moren min kom med en kommentar om at " ja, da tar jo du helt fri, nå som .... kommer hjem." I en litt sånn nedlatende tone. Jeg har jo tross alt en fulltidsjobb, og kommer jo til å følge opp barna selv om han er hjemme. Men familien min har aldri vært spesielt støttende, og stiller lite opp når jeg er alene. Merkelig nok virker det som om de ikke helt liker at en mann kan stille opp så mye som gubben, og selv om jeg hele veien har tatt min del, har jeg fått mye sure kommentarer på alt mannen min gjør. I tilegg til at de hele tiden har moro med at jeg er lærer, og bare blåser av det når jeg sier at jeg har en del kveldsarbeid.