Gå til innhold

Noen som har noe erfaring/peiling ang psykiatrisk poliklinikk?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jag har slitt med panikk angst igrunnen i alle år,men nå det siste året jeg har hatt noen skikkelige anfall.Har først nå det siste året tatt kontakt med lege.men nå fikk jeg PLUTSELIG et brev om at jeg vil etterhvert få time på psykisk poliklinikk!!!!legen har ikke sagt noe om dette,skal dit igjen snart..Men jeg syns det vsr ekkelt å få et slikt brev.Er jeg virkelig blitt stemplet som "gal" nå,ser for med tvangstrøyer og neddoping...skjønner jo at det ikke er slik da men..Men hva skal jeg egentlig,hva gjør de der,hvilke personer arb der,hva er "vitsen" liksom....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

De har god kompetanse og skikkelig peiling der. du kommer til å få den hjelpen du trenger:o) Først prater du sikkert med ei/en som kartlegger hva du trenger av hjelp og så får du prate med psykolog tenker jeg:o) Du kan ha med deg partner om du vil det!

 

Bare å kaste seg i det!! :o)

Skrevet

Hmmm,var litt beroligende da..Men slik som evt psykolog,er det gratis da eller?

Skrevet

Nei det tror jeg nok ikke at det er, men det koster ikke all verden. :o)

Skrevet

245 kver gang, men du får frikort etterhvert:)

Skrevet

ok,tusen takk for svar:-).Setter stor pris på viss noen har litt mer å fortelle hvordan dette "foregår" liksom....

Skrevet

Poliklinikker er åpent på dagtid, så du blir ikke "bura inne" om det er det du er redd for! -Poliklinisk hjelp kan være bl.a. samtaler med psykiater. Er bare for å tilrettelegge hvordan du kan hjelpes best mulig. Dette er et samarbeid MED deg og ikke uten deg.

Er det noe ibehandlingsopplegget du ikke syns funker, så sier du ifra.

Er det ingen "kjemi" mellom deg og behandleren du har fått tildelt, kan du be om en annen. Du skal være litt ego, for det er du som skal bli frisk, det er du som skal jobbe deg gjennom dette og overvinne!

Det at legen overhodet ikke har luftet dette for deg, for så å ordne ting bak ryggen din, er fyfy..

 

Lykke til!

Skrevet

Det å ha en psykisk lidelse er desverre et tabu i vårt samfunn. Vi har holdninger og fordommer til mennesker som ikke feiler noe "kroppslig". Men du kan trøste deg med at det finnes mange mennesker i samme situasjon både kjendiser, politikere og den vanlige mann i gata. Det er viktig at vi kvitter oss med fordommene våre, det er ofte det som hindrer oss i å bli friske. Du har en lidelse som er vanlig i vårt samfunn, du har fått hjelp og er på vei til å bli bedre/ frisk. Ingen som skal tvangsmedisinere deg eller legge deg i tvangstrøye. Det er veldig sjelden praksis:)

 

Du betaler egenandel på 245 kroner, tror jeg og når du har fylt opp egenandelskortet, får du frikort og behandlingen er gratis.

 

Vær stolt av deg selv:)

 

Klem

Skrevet

åj,så mange fine svar,setter kjempe stor pris på:-),:-).Ja det er nok desverre tabu,ikke så mange som snakker om slikt liksom.og veldig vanskelig for folk som ikke har opplevd slikt å greie å sette seg inni hvordan det er,Man kan heller ikke forvente det da:-).Takker igjen for svar :-)

Skrevet

Jeg ville bare si at på en psykiatrisk poliklinikk så jobber det mange mennesker med ulik faglig bakgrunn (ex sykepleier, sosionom, vernepleier, psykolog og psykiater (som er lege med videreutdanning i psykiatri)) Alle disse har videreutdanning og stor kompetanse på feltet. Vil bare si dette fordi endel blir missfornøyde hvis de f.eks får time hos en psykiatrisk sykepleier og ikke hos en psykolog. Dette har som regel lite å si, alle som jobber på en poliklinikk har veldig høy kompetanse, dessuten samarbeider de og drøfter saker innen teamet sitt så det vil alltid være en psykolog og en psykiater som kan være med å si noe om din behandling.

 

Lykke til!

Skrevet

Takker for svar igjen..føler meg litt tryggere nå..

Skrevet

Tenk å få prate med noen som MÅ høre på deg! -og som ikke prater om seg selv... Flott det da ; )

 

Desverre er det ofte lang ventetid, i mellomtiden så må du ikke la angsten din fange deg -du må kjempe mot den og tørre å innse at symptomene på ingen måte kan ta livet av deg (man tror at man dør, men det skjer jo faktisk ikke) Den dagen du fullt og helt forstår at angsten bare er kropp og sjel som "spiller deg et puss" så forsvinner den. Begynn å tenk over dette allerede idag.

 

Ikke flåsete ment, men et kort men godt råd i fra en erfaren fagperson

Skrevet

:-),fint at du gidder å svare..Jeg er nok fullstendig klar over angsten min.Men vet egentlig ikke helt "hva slags" angst det er,,Føler jo også at det er bare meg i hele verden med dette "dumme,flaue" greiene..Vet jo self at det er mange men...Jeg har på en måte prøvd å tenke litt som du skriver,MEN det er ikke så enkelt når angsten tar overhånd og akt er negativt...Jeg kaster opp,magsjau,hjertet slår extra,føler jeg ikke får puste og det blir kjempe vondt på en måte inni meg...Har ikke lyst å gå på noe tabletter heller.Fikk sobril 1 gang jeg kontaktet lege.Tok 2 stk,men følte meg helt rart og hallusinerte..Så det vil jeg helst unngå...

Skrevet

Jeg vet at dette ikke er enkelt, og Sobril er sjelden en god idè hvis du blir dopa (du kan jo prøve med en halv, vet ikke hvor sterke du fikk men tipper 10mg) En ting som kan være veldig effektivt med angst er moderat fysisk aktivitet fordi kroppen da lærer å koble mange av angstsymptomene til noe positivt (f.eks hjertebank og en liten følelse av å ikke få puste) Skal ikke leke psykolog for deg her, man vet aldri hva slags folk man får råd av her inne!! Uansett så ønsker jeg deg lykke til -ikke gi opp.

 

VELDIG lurt å skrive "loggbok" forresten, for å se om det er noe mønster i angsten din (en slags dagbok der du skriver i hvilken situasjon angsten oppstår og hva slags symptomer du har -mange har faktisk nytte av dette på en måte som gjør at symptomene blir svakere, verdt et forsøk vel?)

Skrevet

Kan ikke annet enn å takke jeg,du høres ut for meg som en fagperson da men :-)..Ja loggbok kan sikkert være lurt...Føler den kommer snikende når noe "nytt" skal skje,eller det er ting jeg føler jeg ikke mestrer eller er skikkelig ukomfertabel med...Ja,ja supert at du har svart meg:-)..

Skrevet

Typisk med angst i situasjoner der man ikke akkurat har "hjelp" av selvbildet sitt eller tidligere erfaringer. Du har sikkert hørt en million ganger at det nettopp er slike situasjoner du bør utsette deg for, så det skal jeg ikke mase om (men det virker....) Man må på en måte lære kroppen sin til å oppføre seg mer hensiktsmessig (angst oppstår jo fordi kroppen tolker ufarlige situasjoner feil og sier til deg at det er fare på ferde (gjør deg klar til flukt ved å pumpe blodet ekstra fort så det kommer mer oksygen til musklene blant annet), derfor lurt med loggbok for å kunne lese igjennom når det er kommet på avstand) Uansett, lykke til og godnatt!

Skrevet

Tusen takk og god natt til deg også..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...