Dårlig kjæreste? Eller er eg urettferdig?

[Mamman*til*Lukas]

Helg igjen. Og som alle helger ellers (hver eneste!) reiser typen avgårde, pent kledd med polposen i hånden. Og jeg forventer at han kommer ikke hjem før utpå morgenkvisten i morgen.

Før jeg ble gravid, sa han at når vi skulle ha barn, så skulle han støtte meg 100% og stille opp for meg. Med alt. Jeg skulle ikke føle meg alene i det hele tatt. Men hver helg, så gjør jeg akkurat det. Føler meg veldig alene. Alle venninnene mine går på byen (forventer ikke at de skal sitte hjemme med meg da!) og typen også.. Forrige helg begynte jeg å grine når han skulle ut. Så neste dag kjøpte han et par sko til meg som plaster på såret. Da får jeg dårlig samvittighet, og føler at jeg kan ikke si noe..

I dag reiste han ut igjen, og jeg sitter her og griner og lurer på om det kanskje er jeg som har gjort en feil. Kanskje jeg skulle ha ventet med å bli gravid, siden jeg føler det SÅ urettferdig at det er bare meg som må sitte hjemme..

Og når det kommer til hormonene mine, så har han null forståelse for det. Han sutrer støtt over at jeg er så grinete. Han forventer at jeg skal le av alle morsomhetene hans, tåle når han irriterer meg.. Være som før. Og når han merker at jeg ikke har like lang lunte som før, så får jeg beskjed om å ta meg sammen og slutte å være så sur og grinete for alt.. ''Jeg må jo få lov å kødde litt med deg!!'' sier han da...

Hvorfor kan han ikke bare ta hensyn til at jeg faktisk IKKE tåler det samme lenger?? Og hvorfor er det BARE JEG som må sitte inne lørdagskveldene?? Greitt nok at det er jeg som er gravid, men han skal ha barn han også!!! Han burde iallefall kutte kraftig ned på byturene sine.. Og heller være hjemme og gjøre litt husarbeid (som han aldri gjør ellers heller)

Er jeg urettferdig, eller??

[Anonym bruker]

Nei, ikke i det hele tatt.

Jeg hadde aldri funnet meg i om mannen min gikk ut hver helg nå.

 

Det er kun du som er gravid, ja- men han har bare med å stille ekstra opp nå i graviditeten. Han er medsammensvoren!!!

 

Men hvordan er formen din da? Jeg er heldigvis i god form selv, og blir som regel med ut en tur (er 8 mnd på vei). Det er ikke snakk om hver helg heller!

Jeg hadde aldri gått på nattklubb da, men på mer rolige plasser er det helt greit.

 

Sett deg ned og prat med han. Fortell hvordan du har det. Be han snakke med andre småbarns fedre eller vordende fedre.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har du rett , han burde forstå deg bedre.

Og hvertfall ikke dra ut hver helg , når han ser at du ikke liker det..

Men kan det hende at han gjør dette nå før ungen kommer ,

fordi han vet det blir veldig lite festing når babyen er født ?!

 

Det ert jo bedre at han gjør det nå , enn når babyen er der.

Men du burde virkelig snakke med han , fortell han ALT.

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon jeg også, og det er trist og det tærer no sinnsykt på. Etter å ha snakka med samboer for n'te gang tar han det litt om litt til seg. Det virker iallefall for meg som om min samboer "renner fra seg" før han må bli voksen. Har med andre ord full forståelse for hvordan du har det, men husk å si i fra til ham! Jeg har nettopp gått gjennom denne samtale /diskusjonen med samboer, og det hjalp.. iallefall for i kveld..

[Anonym bruker]

er også i lik situasjon.... har aldri følt meg så ensom som etter jeg ble gravid... har til og med begynt å gå til terapi fordi jeg bare gråter hele tiden og får ingen støtte fra hverken sambo eller venner...

[Mamman*til*Lukas]

Takk for støtte.

 

Har tenkt på terapi selv. Føler meg litt mislykket som mor allerede, siden jeg føler at jeg er mer lei meg og redd, og lurer på om jeg har gjort en stor feil, enn jeg er glad og lykkelig over det som skal skje...

Men når jeg setter meg ned og tenker skikkelig etter, så vet jeg at jeg vil dette mer enn noe annet i hele verden, og at det kommer til å bli fantastisk.. Og så klarer jeg å roe meg ned en stund. Så går det et par timer, så sitter jeg og gråter igjen..

Det er forferdelig vanskelig!

[Anonym bruker]

uff... akkurat som å høre meg... er godt at det er andre som har det på samme måte( eller er jo ikke bra at noen har det sånn, men det får deg til å føle deg mindre alene) gå inn på forumet for depresjon... det er der jeg pleier å henge:) er ihvertfall flere der som har en vanskelig graviditet, vi får prøve å støtte hverandre. mange tanker til deg...

[Lurvehette]

sorry, men hvilke DUST har du funnet deg???

Jeg satte heldigvis foten ned allerede to måneder før jeg ble gravid, og det var IKKE planlagt.... Jeg jobbet 100% og skulle på jobb hver morgen kl.06.00... Han skulle på byen, midt i uka.... Da fikk han valget - byen eller meg... Han valgte meg.... Nå har vi vært gift i over ett år... Har to barn på 4 og 2 år... Du må sette foten NED, jente!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Vær voksen du da.... Han skjerper seg ikke ellers!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Bli med ut! Selv om det er kjempeslitsomt. Stå ved siden av ham hele kvelden til han tar hintet.