Nevner ikke merket, men den ble kalt "parktantenes drøm"

[prekæs]

Og selvfølgelig, min eldste fikk en slik...med teddyforet underdress. Vi ble fortalt i reklamen at det var det beste vi kunne kjøpe for penger. Dyr som bare det. Den gangen. Over tusen komplett, for over 20 år siden. Det tok en stund før jeg innrømmet det, men dressen var ikke bra. Noe forbrukertester senere avslørte. Spørsmålet er. Hvis man kjøper det dyreste man kan få, kan det skje at man ikke vil innrømme mangler? Eller fortrenger dem?

[Gjest sug lut satan i toern]

Samme mekanisme gjør det vanskelig å innrømme at den nye Audien til familiens pengemann har større startvansker på vinterstid enn tantes fjorten år gamle... Fortrengning og fornekting er sterk drift, antakelig sterkere enn kjønnsdrifta for svært mange...