Nr. 3???

[Nitte]

Vi lurer veldig på å prøve på nr. 3 nå, men er veldig i tvil... Blir ikke komfortabel med å slå meg til to med de to flotte barna vi har fått, men heller ikke komfortabel med tanke på å få en til... Må vel bruke litt mer tid å tenke på dette, men tenkte dog å spørre dere her om hva dere synes om overgangen fra to til tre barn, kontra en til to? Hvilken overgang syntes dere var størst?

[Gjest]

Det er sååå godt å høre om andre som også lurer på dette. Vi blir heller ikke klok på om vi skal ha en til eller ikke!?

Det ene øyeblikket virker det veldig logisk, men i det neste så tenker jeg at orker vi virkelig å begynne på nytt igjen.

Dessuten har vi to friske barn, ingen garanti for at nr 3 blir det!?

Vi har prøvd i nesten 6 mnd uten at noe har skjedd, men vi vet alikevel ikke helt om vi ønsker dette.

 

Håper mange svarer på tråden din!

[Nitte]

Ja, dette å begynne "på nytt igjen", med svangerskap, fødsel, amming og alt det fører med seg av både kos og kaos er det som gjør at jeg tviler mest. I tillegg til dette med at man har vært så heldige å fått to friske, kan vi virkelig være så heldige en gang til??

 

Men, har jo alltid sett for meg tre barn... Vanskelig dette!

[krabbetrollet]

For oss var overgangen fra én til to klart større enn fra to til tre barn.

 

Det henger nok veldig sammen med hvordan barna var, andremann var krevende mens tredjemann var verdens roligste baby...

 

 

[Learning to fly]

Hoss oss var også overgangen to til tre barn, veldig enkel. Værre å få nr en og nr to:) Bare kos med nr tre, og han er så rolig. Det hører jeg mange sier. Kanskje det har noe med at foreldrene er mer rolig og kan mer og att babyen ikke blir overstimulert, får være mer i fred fordi man ikke har så mye tid til den, som man hadde med de andre. Nr tre lærer seg oftere å sovne selv istede for å bli bysset o.l, rett og slett fordi en kanksje må la de lage litt lyder før de sovner, fordi man tross alt må la de to andre gå forran innimellom. Man klarer mer å skjelne griningen til hva osm er litt sutring for 2nå mpå jeg sove", eller grining for "nå må jeg få kos". Sutring må de få lov til.

 

Med de to andre, så tolererte jeg ikke en lyd omttrent, trodde de skulle sovne lydfritt. Så hadde mer bal med de ja. Bal osm jeg lagde meg selv i god tro på att jeg skadet babyene om de laget litt lyd i noen minutter...

[somm@r]

Jeg synes det ble en stor overgang fra 2 til 3 barn. Nr 2 var svært rolig og datt fort inn i familen. Nr 3 er mer krevende og da blir det fort travelt. Angrer ikke en plass at vi fikk nr 3, men det er slitsomt nå. Blir nok bedre når minsten blir eldre.