Noen som vet? Ang økonomisk støtte... og litt til...

[Anonym bruker]

Jeg er 21 år, og har en sønn på 10 mndr. Er gravid med nr to, som ventes på nyåret. Av forskjellige årsaker kan det se ut som om jeg ender opp som alenemor. Kan jo fortelle litt av historien. Han drikker hver helg, og står derfor aldri opp med gutten vår. Jeg prøver å ta dette opp med han at han drikker for mye, og at når han gjør det er han jo ikke i stand til å ta seg av gutten vår. Da kommer det unnskyldninger i hytt og pine, og på et eller annet vis er det MIN skyld at det er sånn. Han mener jeg er urettferdig, og ikke samarbeider. Så sa jeg i dag at "ok, da får vi en ordning så det blir rettferdig for oss begge. En av dagene i helgen står du opp med guttungen, den andre dagen står jeg opp. Det er helt reffterdig for begge parter". Men da var jeg visst veldig urimelig, hvorfor skulle vi separeres sånn liksom..? For han er det visst mer rettferdig at JEG skal stå opp hver helg, natt og morgen, mens han kan sitte å drikke.

Orker ikke fortelle hele historien nå, men barnefaren og jeg blir bare ikke enige om ting vi burde. Jeg orker ikke krangel hver eneste helg lenger, og han er bare ikke interessert i få få orden. Prøver jeg å ta problemene opp, blir han bare sur og går ut. Altså, vi kommer INGEN vei! Jeg spurte om han kunne være med på familierådgivning, men det trengte vi ikke sa han. Så da ser jeg ingen annen utvei enn å flytte. Jeg orker ikke leve bare sånn han ønsker det. Selv om jeg elsker denne mannen så inderlig. Det gjør vondt inni meg å skrive dette innlegget, for det er absolutt ikke sånn jeg vil det skal bli, jeg ønsker å være en familie. Men når han ikke er interessert i å forandre noe, eller komme til enighet om noe, så orker jeg ikke lenger holde på sånn.. jeg griner flere ganger i uka....

Så... til spørsmålet kanskje...

Vet dere om jeg har krav på noen form for økonomisk støtte om jeg flytter? Penger til barnehage? Bostøtte? Mere barnetrygd? Jeg har ca 7000 kr utbetalt i permisjonspenger pr/mnd nå, men hvis jeg skal leie i nærheten av barnefaren (vil jo gjerne at barna har kontakt med han, selv om vi flytter) så vil en leilighet koste minst 5000 i mnd. Er i byen. Og da er det ikke mye igjen til mat, klær, barnehage osv..

Kommer også til å begynne å studere om to år, men det har kanskje ikke noe å si, eller?

Klem fra ei som ikke har det helt topp akkurat nå....

 

[VinterSol+2]

hei du, dette var leit å høre!

 

jeg ønsker deg lykke til med valget som må taes, og håper du finner frem til den løsningen som er best for barna dine og deg!

 

ang bostøtte og slikt, er det opptil flere støtteordninger for alenemødre, men siden jeg ikke er alenemor har jeg ikke satt meg helt inn i det. vil foreslå at du skriver til, eller stikker innom ditt lokale NAVkontor, og hører hva de har å si.

så lenge du har hovedomsorgen for barna, skal også far betale farsbidrag.

 

du kan jo også sjekke www.nav.no og på familie og omsorg der.

 

jeg tror også du kan ringe familivernskontoret, og høre hva de har for råd i den situasjonen du er oppe i nå.

 

lykke til, håper du finner trygghet i det du bestemmer deg for til slutt, så du slipper å ha det vondt! Godt å høre at du lar hensynet til barna komme forran alt!

 

stor klem til deg fra meg!

[Mamman til M&E]

Ser du ikke har fått noe svar ennå og jeg er ingen ekspert på området. Mitt råd til deg er å be om en samtale med NAV og legge frem din sak. De kan regne ut hva slags rettigheter du vil ha som enslig mor.

 

Lykke til i en vanskelig tid!

 

Ps! Synes du høres veldig fornuftig ut, måtte bare si det :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to! Jeg skal ta kontakt med nav på mandag, for å forhøre meg litt om hva slags rettigheter jeg har, om det ender med at jeg og lillegutt flytter ut.

Fikk pratet ordentlig med mannen min i kveld, sa til han at hvis han ikke satt seg ned og hørte på hva jeg hadde å si, og at vi kom til enighet om noe, ville jeg begynne å pakke sakene mine og lillegutts. Han ble veldig lei seg når han skjønte hvor langt jeg ville gå.... Men.. han satt seg ned, og vi pratet (helt uten å krangle! Hadde trodd denne gangen også ville ende med smell i døra) og ble sånn delvis enig i om hvordan vi skal prøve å ha det framover. Jeg vil gi det en sjanse, for både min og barnas skyld. Så om det går bra, er det jo ingen ting som er bedre! Men om det fortsetter, tror jeg nok jeg må finne meg en egen plass å bo. Sønnen vår er bare 10 mndr, men tror han merker når det er dårlig stemning her:( Så.. nå krysser jeg fingrene for at stemingen blir bedre! Og at mannen kan holde avtalen vi ble enig om, som bl.a. innebærer mindre alkohol og mere ansvar for han!

 

[Anonym bruker]

Hei du!

Jeg er alenemor. All informasjon du trenger kan du finne under aleneforeldredebatten der er det også en tråd som lister opp alt du har krav på av økonomisk støtte osv..

 

Dette kommer til å gå kjempebra. Det er et tøft valg å ta, men personlig stortrives jeg i dag og har et greit forhold til pappaen til vesla.

 

Jeg skal se om jeg ikke kan finne den tråden jeg nevnte og dytte den litt opp under aleneforeldredebatten

 

 

[Anonym bruker]

Åh, tusen takk! Det hadde vært fint! Nå vil jeg som sagt gi det en sjanse til, for det jeg egentlig ønsker er jo at vi skal være en familie alle sammen! Men tar veldig gjerne imot info, for om dette ikke funker er det greit å vite hva jeg har krav på!

 

[Mamman til M&E]

Så flott at dere har snakket sammen! Det er uansett en god ting :-) Kanskje du skal foreslå familieterapi (det er gratis også) nå som han kanskje er motivert til å jobbe med forholdet?

 

Jeg gjentar: du høres ut som en reflektert og fornuftig jente. Ønsker dere masse lykke til. Håper det ordner seg for dere :-)