Bloggere = blottere, Lesere = kikkere ?

[Lektor Doppler med tillegg]

Feks denne Mindstemannsaken. Veldig trist sak, men jeg greier ikke helt å fri meg fra den tanken om at familien her faktisk hadde et veldig behov for å vise frem hvor fælt de hadde det. De la tross alt ut alt på nettet. Jeg ville på ingen måte gjort det samme. Jeg tror de som blogger har et unormalt behov for å bli sett, og så blir de sett av de som liker å se, nemlig kikkerne. Her får man lov til å være kikker, og se inn hos noen. Og man får samtidig fylt sitt behov for litt sosialpornografi.

[Gjest -<<-]

Det synes jeg nok blir en overdreven generalisering. Det finnes mengder av interessante blogger som ikke er sosialpornografiske.

 

Men som i det tilfellet du nevner - jeg tror ikke det er noe unormalt ved et sterkt behov for at noen skal se ens sorg og desperasjon. Det unormale er eventuelt å gjøre noe slikt ut av det, men jeg vil nok bare klassifisere det som uvanlig. Det er jo kjent at de fleste (ikke alle) i en sorgprosess har et enormt behov for at noen lytter til dem, og jeg vil tro en blogg kan gi noe av den samme effekten. Norsk helsevesen har så avgjort ikke ressurser til å ta hånd om alle som sliter psykisk i en pressituasjon, og mange har ikke et så sterkt nettverk at de ivaretas som sørgende individer gjennom en måneds-/årelang sorgprosess. Men man kan selvsagt diskutere hvorvidt noen i en presset situasjon alltid er i stand til å se sitt eget beste når det kommer til utlevering av privatlivet - skjønt en anonymisert blogg fremstår ikke som ille i så henseende.

 

At leserne gjerne er sosialpornografisk anlagte kikkere kan jeg derimot si meg enig i. Samtidig som jeg tror slike blogger kan gi en muligheten til bedre å forstå/gjenkjenne lignende reaksjoner om man møter dem i privatsfæren en gang, eventuelt utsettes for dem selv.

[Diva Muffin]

Jeg har sett flere piczo-sider der folk har lagt ut bilder av sine døde barn. Det forundrer meg at folk kan gjøre noe slikt, for min del virker det alt for intimt og personlig å la andre ta del i min ulykke på den måten.

Men det kan jo være at det handler om sorgprosess, jeg kan ikke forstå hvordan det er å miste et barn.

Det jeg også lurer på er hvorfor det er ok med et barn.. Jeg har ikke sett noen sider/blogger med bilder av døde bestemødre.

[Dr. Fritz]

Blogging er et relativt nytt forum på godt og vondt. Det er mye dritt, men samtidig så er det bloggerne som faktisk gjør dagbladet.no rimelig interessant om dagen. Det som kommer av politisk interessante vinklinger kommer via blogg. Mye dritt er det også, spesielt av kommentarene til sportsnyhetene. Fotballnyheter besvares av mentalt sett 14 år gamle halvaper stort sett. Ndures nye norske rekord på 100m besvares med lavpanna rasisme. Men dette sier vel også noe om folk forsåvidt...

 

Blogging som 5. statsmakt; kanskje ikke helt på jordet. Den 4. er i alle fall langt unna å gjøre jobben sin. Som f.eks. vinklinga om den nyeste brøleren til Bush. Her var kommentatorer tidlig ute, og tok rimelig brodden av dagladet.nos vinkling. Brukt slik er blogging tøfft.

[Cat.68]

Ok, her klarte jeg å bli provosert !!

Igjen!!.

Vi har hatt denne debbaten før Doppler og vi kan nok aldrig bli enig.

 

Jeg er ei av de som har bilder av mitt døde barn ,og som har piczo side til ære for det barnet jeg aldrig fikk lov å være utøvende mor for.

 

Jeg ber ikke om forståelse for hvorfor jeg har bilder av ham , eller hvorfor jeg har en piczo side. Jeg ber om RESPEKT for at min sorgeprossess er min ,og dette er måten jeg håndtert den på.

 

Du kan gjerne i ditt hode få tru at jeg valgt å snakke åpent om vårt tap, og lage minneside om honom , av den anledningen av at jeg skulle ha et unormalt behov for å bli sett, eller kalle det sosialpornografiskt.

 

Men hos meg handler det om å vise omverden at jeg er mor også til et barn ingen vet at jeg har,om jeg ikke synligjør honom på denne måten.

Jeg vil også vise andre at verden ikke er rosenrød for alle ,og gi en påminnelse om at livet ikke er en selvfølge, slik at man kanskje bedre kan se at man bør ta vare på det man har.

 

At jeg har bilder av mitt døde barn er av den anledning at jeg ikke har noen bilder av han der han lever. Dessverre fikk vi ikke oppleve det. Sorry om det støter deg på noen måte, for meg er han det vakreste som finnes. Han er en del av meg og mitt hjerte og det finnes ikke noe rart for meg å ha bilder av han, på lik linje som at jeg har bilder av mine andre barn.

 

At jeg i tilegg velger å dele dette med de som ønsker ,er for å vise at også små føtter setter dype spor. Og at også disse små betyr hele verlden for de som fødte de.

 

Dessuten valgte du en forferdelig dag for meg å ta opp et slikt tema da idag er 3 års dagen for da vi fikk og mistet vår kjære sønn, som vi ventet på så lenge. ((

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg skrev ingenting om hverken døde barn eller hjemmesider. Jeg refererte til mindstemannsaken, som var en aktiv blogg hvor det ble lagt ut referat fra dette stakkas barnets lidelser støtt og stadig, og folk her inne rullet og veltet seg i saken så øyet ble stort og vått. Mulig var det sorgarbeid for foreldrene. Og jeg synes svært mange blogger bærer preg av at man ønsker å bli sett. Særlig de som går på private sfærer. Jeg ville ikke likt at folk "mesket" seg med min personlige tragedie, "oi så trist".

 

Men som både Fritz og pila sier, det finnes mange bra blogger. Og bloggene fungerer fornuftig på dagbladet, hvor nyhetssakene korrigeres. At man blogger under Ndures nye rekord med direkte link til vigrid bekrefter bare at verden er full av idioter.