Gjest postlogic unt mikrovampyren Skrevet 21. september 2007 #1 Skrevet 21. september 2007 Jeg ser ofte at folk skriver om hvor forferdelig det er med utroskap, ja jeg er enig. Og at de som gjør det er noen store drittsekker osv osv. Men har dere tenkt på at det ligger kanskje noe bak det? De færreste er utro fordi de har det veldig bra. Det ligger veldig mye feighet i det, selvsagt, men det er ikke måte på hva folk finner på å si om personen som var utro. La meg bruke mitt eks. Jeg var sammen med en som banket meg hver dag. jeg turte ikke gå og jeg gikk tilslutt, etter 4å r, det var helt jævlig, jeg var så ødelagt etter det der. Men da han en kort periode jobbet hadde jeg endelig fri og jeg klarte å være utro. Jeg hadde ikke dårlig samvittighet og skulle ønske jeg egentlig gikk. Jeg følte meg litt feig men der var saken vanskelig. I den saken syns jeg ikke det er jeg som er drittsekken, men mulig jeg tar feil.
Gjest Skrevet 21. september 2007 #2 Skrevet 21. september 2007 Nei, overhodet ikke...! Men vet med meg selv at jeg aldri ville kunnet tilgi utroskap, samtidig som jeg ikke kan utelukke at jeg noensinne ville vurdere det, hvis det skulle være en spesiell situasjon..! Så nei - jeg ser ikke på det sort/hvitt men er absolutt imot utroskap og uærlighet i et forhold..!
fleXibel Skrevet 21. september 2007 #3 Skrevet 21. september 2007 Jeg ser på utroskap som utilgivelig. Hvis mannen min hadde vært utro mot meg bærer det rett ut med utrolige minimale sjanser for at jeg tok han tilbake.
Girly *snuppa og snuppen* Skrevet 21. september 2007 #4 Skrevet 21. september 2007 Nei, herregud, i ditt tilfelle kaller jeg det ikke utroskap engang.
Gjest postlogic unt mikrovampyren Skrevet 21. september 2007 #5 Skrevet 21. september 2007 Nei, jeg anser det ikke som utroskap selv. Selv om vi var i et "forhold" - var vel mer han som var det, gitt. Det trist med historien er at jeg var såpass langt nede at jeg trodde dette forholdet kunne bli noe, utroskapen altså - men da jeg endelig dr o fra psykopaten, anmeldte ham og flyttet fra byen - så var det ingenting igjen. Men det er ikke gøy å være utro. Det er noe man er stolt av og det er heller ikke enkelt..
Diva Muffin Skrevet 21. september 2007 #6 Skrevet 21. september 2007 Det er egentlig ganske sort/hvitt... Synes jeg. Selv om man får deng, så trenger man ikke ligge med noen andre, og synke ned til drittsekken sitt nivå. Men jeg skjønner det jævli godt. Jeg har vært utro, også da i et ræva forhold. Men det gjør det ikke greit. Anger er en komplisert følelse, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke dumpa fyren tidligere. Men i ettertid synes jeg at jeg kunne være såpass storsinnet at jeg gjorde det slutt med han før jeg hoppet på noen andre.
Gjest Skrevet 21. september 2007 #7 Skrevet 21. september 2007 Jeg tror nok neppe ditt tilfelle er normalen. Nå synes ikke jeg at det faktum at han var jordens avskum gjør din handling noe "bedre" men skjønner hvor du vil hen. Jeg kan bare si at jeg har 0 respekt for folksom er utro! I de fleste tilfeller er det helt normale forhold. Er man ikke forelsket lenger så gjør man det slutt først. Det finnes INGEN unnskyldning for utroskap, mange påstår at de ikke kunne gå pga barna o.l., men det er da for pokker ikke bedre for barn å vose opp med foreldre som ikke har kjærlighet for hverandre og hvor den ene parten eller begge to bedrar hverandre.
Gjest postlogic unt mikrovampyren Skrevet 21. september 2007 #8 Skrevet 21. september 2007 Nei, det gjør det ikke greit - men det betyr faktisk ikke at man er drittsekk. Jeg dømmer liksom ingen som er utro for jeg vet at det er utrolig mye mer enn å 'bare' være utro. Jeg trodde helt ærlig at jeg kom til å gå men det klarte jeg ikke.
Har byttet nick ! Skrevet 21. september 2007 #9 Skrevet 21. september 2007 Tenker ofte at det ligger noe bak jeg. Alt fra døde følelser, mye stress, dårlig kommunikasjon, mishandling, depresjoner, mangel på oppmerksomhet osv osv. Ikke det at dette er unnskyldninger, men snarere forklaringer. Jeg tenker ikke automatisk at den som er utro er drittsekken, og den som blir bedratt er en helgen, selvom dette selvfølgelig er tilfelle i noen av sakene.
Gjest postlogic unt mikrovampyren Skrevet 21. september 2007 #10 Skrevet 21. september 2007 Der har du et kjempegodt poeng mami!! Man skal aldri bli for barnas del!! Det er bare dritfeigt, jeg vokste opp med foreldre som ikke var glad i hverandre og da skilsmissen kom for en dag ble jeg så letta. Faren min var utro mot mamma og jeg visste det og alle visste det, det varu trolig ukoselig. Poenget mitt var bare at ikke ALLE er drittsekker.
77modell Skrevet 21. september 2007 #11 Skrevet 21. september 2007 Nei ser IKKE på det svart/hvitt! Mange grunner for det også. Å hvor langt skal du gå for å kalle det utroskap? Jeg hadde foretrekt at gubben pulte ei på en fest som han ikke kjente, fremfor å hatt et forhold til ei som jeg kjente over lengre tid, selv om det siste forholdet ikke innholdt sex! Syns det er mye verre når det er følelser i bildet. Men for all del, jeg hadde skambanka han uansett:) Men vi har vært sammen i 14år, så på den den andre siden så veit jeg ikke om jeg ville "kasta" bort alle dei åra på å hivn ut heller!? Men det er vel ikke så lett å tilgi å glemme heller...........Vanskelig egentli. Håper jeg aldri opplever det!
Gjest postlogic unt mikrovampyren Skrevet 21. september 2007 #12 Skrevet 21. september 2007 Nei nemlig, det er ikke alltid den som er blitt bedratt er en helgen heller. Var det jeg mente. Er ikke alltid den det er synd på
Lykke ♥gutt05 & jente08♥ Skrevet 21. september 2007 #13 Skrevet 21. september 2007 ser ikke heeelt sort/hvitt på det, men her hadde nok forholdet endt den dagen jeg fikk vite om det, evt fortalte han det. Jeg hadde aldri klart å leve med han etterpå, jeg er for sjalu og mistenksom til det. Nå har jeg 100% tillit til han, og jeg stoler på at han ikke finner på noe dumt. Den tilliten hadde blitt totalt borte dersom han hadde vært utro, og jeg hadde nok ikke klart å leve med han. Kan ikke si at forholdet hadde vært heelt over, men jeg hadde nok flyttet ut for en lengre periode. Ditt eksempel er nok ikke den vanligste grunnen til at noen er utro, ditt tilfelle er spesielt. I de fleste tilfeller blir nok mannen eller damen fristet av at noen vil ha de, og lar seg styre av impulser (og alkohol, har jeg inntrykk av).
RajaPia Skrevet 22. september 2007 #14 Skrevet 22. september 2007 Kan ikke se det såvart/hvitt , fordi jeg har vært oppi det selv. Var i et mildt sagt dårlig samboerforhold, da jeg traff en fantastisk mann via ei bekjent.Han var gift. Vi møttes ofte et par tre måneder før jeg endelig fikk brutt med samboer. Han fikk aldri vite noe som helst , hverken da eller senere, for jeg begrunnet bruddet med det som førte til at jeg ikke orket være hjemme. Det var grunnnok til brudd det. Han mannen jeg traff gikk også fra sin kone , og vi har en datter nå... Første gangen jeg bedro noen , har ikke hatt noe ønske om det siden. Hadde lite dårlig samvittighet, pga hvordan det var hjemme...
Gjest Skrevet 22. september 2007 #15 Skrevet 22. september 2007 Jeg tror ikke på begrepet utroskap i det hele tatt, så nei, sort/hvitt er det ikke.
Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ Skrevet 22. september 2007 #16 Skrevet 22. september 2007 For meg er utroskap nei-nei, men det er ikke svart/hvitt... Har blitt skilsmisse-barn fordi min mor fant en mann med mer penger enn pappa, og har blitt bedratt av en i et gammelt forhold. Helt definitivt klart at i disse to tilfellene er det deres egen feil, og ikke noe jeg eller min far kan skyldes på for. men som i ditt eksempel: der hadde du faktisk en grunn!
camilla^ Skrevet 22. september 2007 #17 Skrevet 22. september 2007 Nei, ser ikke på utroskap bare svart hvitt. Det er mange forskjellige grunner, og valg for hvorfor man velger å være utro. Tro det eller ei, så kan noen utroskap gjøre ting til det bedre. Som oftes ikke der og da, men etterhvert. Det kommer ann på grunnen til det. Men som oftes så gjør det ikke det. Alt kommer ann på hvordan en som par klarer å sammarbeide og bearbeide ting som har skjedd. Om en klarer å finne grunnen, om en klarer å komme seg vidre sammen som par eller gå hvert til sitt.
Gjest Skrevet 22. september 2007 #18 Skrevet 22. september 2007 Ja, jeg ser svart/hvitt på det. Man gjør det slutt med den man har før man finner seg en/ei ny. Greit at den som blir bedratt ikke trenger å være en helgen, men man trenger ikke synke ned på et like lavt nivå selv heller. Det er noe med at den man bedrar med heller ikke føler seg særlig verdsatt når man vil ha sex med ham/henne, men ikke er villig til å gå ifra den man har for en. Det er så mange parter å ta hensyn til, så jeg mener det er feil å være utro uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå