Jeg er lei meg i dag:(

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg ser på alle venniner og familie som fryder seg over graviditeten de har, alt går så strålende fint, snakker om hvor lett det er å bli gravid osv... her er alt berre kaos. det kan ta år før jeg blir gravid, det kan ta mnd, blir jeg gravid så mister jeg mest sannsylig, da må jeg gjennom 3 SA. Skal svangerskapet gå ut så må jeg leve med usikkerheten om at det i det hele tatt går bra. Vil morken slutte å fungere? Kommer jeg til å ha truende abort hele veien? Vil de opdae det dersom noe er galt denne gangen: Vil fødselen gå bra, i stede for det kritiske jeg opplevde sist?? Vil stoffskifte være greit? dersom det ikke er det, er barnet hjerneskadet??

 

Jeg kjener jeg blir utsleten av å ha det så usikkert. Folk på min alder har det vanligvis ganske lett. de blir gravid og ut popper ett lite barn hvor svangerskapet har gått strålende(nå tenker jeg på svangerskap hvor det ikke har vert farlige komplikasjoner).

 

jeg er lei dette. jeg vil kunne hoppe til køys, vite at jeg mest sannsynlig blir gravid snart og at svangerskapet vil gå av seg selv. men det vet jeg at jeg aldri kommer til å få oppleve. Ikke vet jeg om jeg vil være fruktbar så mye lenger til tross for min unge alder.

 

LIVET ER URETTFERDIG!!!!!

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Signerer denne Tryne... Føler det på akkurat samme måte! Håper av hele mitt hjerte vi får oppleve gleden av en voksende mage, at vi klarer å slappe av når vi kjenner spark og bevegelse og ser at alt ser bra ut på UL, og at vi etter 9 måneder kan få vår egen lille velskapte baby i armene...

 

Vi får holde sammen og støtte hverandre på veien, jeg er sikker (selvom jeg også ofte har dager hvor alt er trist og håpløst) på at vi skal greie det til slutt.

 

Stor trøsteklem og tanker til deg i mellomtiden

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Kjære Tryne.....

 

Uff og uff, dette er ingen enkel situasjon for deg.

Er heller ikke mye en kan si til deg som vil være verken oppløftende eller meningsfyllt nok til å være godt for deg.

Du er av de uheldige, det er du.... ingen tvil om det. Som jeg skrev her i en tidligere tråd så er det ingen som fortjener å gjennomgå SA, aller minst du som har problemer med å bli gravid i det hele tatt.

Om og når du nå blir gravid så blir vel oppfølgingen mye bedre og inntens enn i de fleste svangerskap vil jeg tro?

 

Jeg har det ikke som deg, men ganske likt ser jeg.

Du har mye mer innsikt i dette en jeg har, stoffskifte?? har det noe og si?

mit(t er lovelig lavt)

 

Men uansett det jeg ville her var å skru opp litt forventniger og få ned noen velmenende ord..=)

 

Vil nevne en venninde som hadde en MA for to år siden, fikk ny kjæreste og hadde en SA deretter to nye MA...(siste i februar i år)

 

Hun har nå ca 7 uker igjen til fødsel...

Det kan lykkes for de fleste og jeg ønsker av alt at du snart vil være av dem som lykkest!!

Det er enkelt og si :hold motet oppe... verre å gjennomføre det.

Men jeg håper du klarer det!!!

 

Lykke til videre i prøvingen og DET SKAL klaffe for oss=)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Etter flere år med prøving så kan jeg en del ja.Stoffskitet har noe å si. jeg ligger å vipper mellom å være innenfr normalen og for lavtssoffskiftet. Legen har aldri sagt at dette har noe å si fr min SA og problemet med å bli gravid helt til noen her inne sa det. Da begynte jeg å udersøke litt. Det viste seg at de som har lavtsstoffskifte bør få medisiner når de skal bli gravid eller er gravid. Grunnen er at dersom man går med lavtstoffskifte så kan man miste eller barnet får en hjerneskade av det.

 

Så til problemet. Verdien for TSH skal lgge mellom1-4 vanligvis. det som man leger ike vet er at den skal helst ikke være høyere enn 1,5 dersom man prøver å bli gravid elelr dersom man er det. jeg ligger på 2 og litt over 4. dette kan være grunnen til at jeg driver å mister, men jeg får ikke medsiner for det fordi leger i Norge generelt vet forlite om det. dersom du hadde fått henvising til endokrinolog hadde du fått medisner, problemet er at legen sender deg ike der dersom han/hun mener det ikke er noe poeng.

 

Så her sitter jeg da. vet at om jeg er heldig å bli rgravid så mister jeg nok det også. Kommer til å miste alle de skapningene som jeg eventuellt får i magen, som om jeg ikke har nok problemer fra før av

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Stoffskifte altså.... den nedre grensen er 0,35 og jeg liggerpå 0,27...Hmm.

Min gynekolog tok en extra prøve av det for å undersøke.. men min fastlege mente det ikke var sålavt at jeg burde medisineres for det.

Vet ikke hva jeg skal tro, lei av å krangle med leger..*sukk*

 

Okay, nå må jeg rett å slett bare spørre TSH.. det har jeg ikke hørt noe om.. hva er det?

Og så lurer jeg på, er det ingen steder du kan henvende deg privat for å få løst problemet.. evt hjelp? Det må jo være jævlig å vite at du mest sannsynlig mister om du endelig får en pos test.. fytti!!!

Helse norge på sitt beste gitt!!!

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

Dersom du har lave verdier av TSH (ser du ligger helt på grensen) så har ikke du lavt stoffskifte, du har litt høy. Jeg har høye verdier, derfor har jeg lavtstoffskifte. Så de verdiene du har fått er TSH det er snakk om.

 

Jeg har henvist meg privat, jeg venter på 25 blodprøvesvar. Hun vr litt mer bøyelig med medisiering, men ikke dersom TSH var på 2-3. problemet er berre at som gravid så bør ikke mine verdier ligge på det. Så jeg er litt fortvilet

[Solstrålen80 *gutt og jente*]

uff da:(

har det litt på samme måte,jeg har hittil blitt fort gravid,har fått en sønn,men nå mister jeg gang på gang:(

å jeg å har venner og bekjente som går gjennom svangerskap uten prob.

livet er urettferdig,men en gang må det bli din tur å!!!

å min å håper jeg.

har du barn fra før da?

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Trøsteklem fra meg til deg, Tryne!!