ang når barn sier noe som oppfattes som rasisme...

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

vet dere hva? jeg leste den dere krangle tråden, og temaet i seg selv er noe jeg har brukt mye tid på å tenke over i det siste. og grunnen til det, er at jeg blir litt låst eller "lammet" mtp hva jeg skal si til min egen datter. hun blir snart 4 år, og har begynt å legge merke tiil at folk ser forskjellig ut. før, enset hun ikke om lekekammeratene var brune, gule, eller hvite osv

 

plutselig begynte hun å omtale noen barn for "de brune"... jeg og mannen ble jo helt paff, for vi tenkte med en gang- hvor har hun dette fra??? her vi bor, bor det studenter og asylmottakere om en annen. så her er det mange mørkhudete og lyshudete osv (hva skal man kalle det egentlig?)

 

jeg og mannen er også gode venner med mange av asylmottakerne, er på besøk hos de, og de hos oss- vi snakker med de, er på hils med alle- og noen har blitt gode venner av oss, som vi derfor snakker mere med.. min mor er flyktninge konsulent.. altså, poenget mitt er, her finnes det i allefall ikke noe rasisme å spore... så,... vi vil jo så gjerne si de "riktige" tingene når jenten vår kommer med slike utsagn, men blir som skrevet over litt lammet- vet liksom ikke helt hva jeg skal si. har tenkt sååå mye på dette her- for når hun sier det, er det i tonefallet a-la: "de brune er dumme" hun sier også- jeg vil ikke leke med de brune" (!!!!!!) det vi pleier å si, er hva med........(som er en bestevenn av henne, OG som er mørk)... han er jo snill?? og hva med..... (og det samme, bare noen andre vi vet hun liker, OG som er mørk...) da pleier hun å få sånn filosoferende ansikt... så det jeg på en måte har tenkt da, er at hun beskriver den gjengen (er en liten gjeng tøffe jenter) på samme måte som om hun skulle sagt "de store"...

 

hm....

[Summer-girl&Luna-boys]

Jeg skjønner hva du tenker, det er sånn jeg har det med min eldste.

 

Men ut fra tråden under her; vet du også at jeg er komplett inkompetent til å svare på innlegget ditt:-)

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

fortsettelse:

 

ja, så er to av bestevennene hennes i barnehagen mørke- og vet dere hva som skjedde idag da jeg skulle hente henne i barnehagen eller?

 

jeg kom inn porten, og så at hun og den ene bestevennen (som er mørk) disset og koste seg og lo:) jeg gikk bort til dissestativet og det første hun sier til meg med entusiastisk stemme er: mamma! vet du hva? ........ er brun, fordi han har fått så mye sol på seg!!! så smilte de begge to fra øre til øre og holdt på å le seg ihjel... (????) altså, jeg blir ikkeklok på dette, annet enn at jeg ser jo at barna har et myyyye mere avslappet forhold til disse ytre forskjellene på mennesker enn det vi voksne har...

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

oppsan,

[Graviden/4.mann*har*født*]

hehe:)) Unger har vel en forklaring på det meste:)) Skjønt! Verden hadde vært et mye fredligere sted dersom alle hadde vært like avslappet i sinnet som barnet;)