Var jeg veldig urimelig?

[Anonym bruker]

Lillegutt var survete i ettermiddag, og gråt hvis jeg satte han ned på gulvet, så jeg gikk og bar på han i over en time. Da var jeg ganske sliten og sendte en sms til samboeren min og spurte om det var lenge til han kom hjem. Han sa han skulle være sammen med en kamerat en stund til(de treffes ca hver dag i byen). Jeg spurte om han ikke da enten kunne invitere kameraten med hjem til oss eller om jeg kunne komme nedover med lillegutt, slik at han kunne passe på han litt slik at jeg fikk slappet av litt.

Han sa jeg kunne komme nedover, så da gjorde jeg det. Jeg gav han lillegutt og det var greit, men så sa jeg "ser deg senere da", og da ble han såååå sint! Han hadde vel forventet at jeg skulle være der sammen med de. Men jeg er jo ikke interessert i å dilte etter han og kameratene hans.

Så siden han bare ble sint, og vi jo da stod inne på en matbutikk, så bare gikk jeg ut derifra. Jeg orket verken å prøve å si noe til han når han var sur eller å krangle inni butikken.

Var det dumt gjort å gå?

Nå tok jeg meg en tur innom skolen, for jeg orker ikke gå hjem riktig enda(litt over 1 time siden jeg gikk). Burde jeg bare dra hjem? Jeg har sendt han 4 sms som han ikke har svart på........ Huff... skjønner ikke helt hva som skjedde engang jeg, eller hvorfor han ble så sur...... Kameratene hans som stod rundt skjønte vel ingenting, men det bryr meg egentlig ikke.......

[Gjest]

La ham være sur - og slutt å send sms!

 

Gå på cafe og slapp av. Er jo ikke mye avslapping du gir deg selv når du går der å bekymrer deg for at DERES barn er hjemme med pappaen sin.

 

 

[Anonym bruker]

Men jeg må vel gå hjem snart, for han har aldri lagt sønnen vår før... Vil jo ikke la det gå ut over lillegutt på noen måte... :-(

Men på en annen side så skrev jeg i forrige sms at han fikk si fra hvis han ville jeg skulle komme hjem, og det har han jo ikke svart på....

Nei, det er ikke så mye avslapping.. Gruer meg bare til å komme hjem.....

[Gjest]

Men kjære vene, om du gruer deg til å komme hjem synes jeg du bør vurdere om det er no vits i å være sammen med denne mannen...

[KaMa]

Syns slett ikke du var urimlig. Og ungen lider garantert ingen nød. Og pappaen til ungen er det overhode ikke synd på, han har ingen verdens grunn til å bli sinna. Er det uvant for ham å være alene med eget barn, og han ikke selv går inn for å bli vant med å håndtere h*n alene, så syns jeg det du gjorde var å gi ham et spark i riktig retning.

For fremtiden bør det være like naturlig at du får alenetid som at han har det.

[Summer-girl&Luna-boys]

Det er jo hans unge også, ikke sant?? Skulle bare mangle at han ikke kunne avlaste deg. Synes du gir han for mye frihet i utg.punktet. Slapp av, nyt friheten og se på det som en selvfølge at han også stiller opp for gutten sin.

[-Hengebuksvinet-]

Og går han rundt og traver i byen hver dag? Litt på siden dette, men om han bare henger rundt i byen, så kan han det jo nesten virke som han gjør det for å slippe å ta ansvar hjemme.

 

Her i huset er det like naturlig at mor får alenetid som at far får alenetid. Jeg er imidlertid dårligere til å ta meg en tur ut, og bruker heller egentid på rolige besøk eller å gå tur. Uansett, så prøver begge å få mest mulig kvalitetstid med barna, ettersom hverdagen ofte er hektisk. Og etter en lang dag i barnehagen/på jobb, skynder vi oss oftest hjem. Så venter vi heller med voksenaktiviteter til barna har lagt seg.

[Anonym bruker]

I denne situasjonen syns jeg du oppførte deg barnslig og merkelig.... Skjønner godt at han ble sur.

[Trollemor og snuppa!]

Det tenkte jeg også på....

[oui-oui]

Om du var urimelig i akkurat dette tilfellet er kanskje litt vanskelig å vurdere, men jeg reagerer på at samboeren din aldri har lagt sønnen sin før..? Hvor gammel er gutten?