*sukk*

[Anonym bruker]

Jeg er nå gravid i tredje måned og klarer ikke si det til min egen mor. Kan ikke tenke meg noe verre i verden den dagen hun får vite det. Jeg ser allerede for meg skuffelsen i ansiktet hennes for å ikke snakke om når jeg får høre hvor dum jeg er og ikke minst egoistisk. Noen tenker kanskje nå at jeg bør la tvilen komme henne til gode, men er redd jeg kjenner min mor såpass. Hun kan selvfølgelig være kjempe ålreit og stiller ofte opp. Men likevel er det enkelte ting hun kan klikke fullstendig for. Jeg har en eldre søster som har tre barn, mann og hus. Jeg er 21år, samboer, student og alltid hørt av min mor når min søster har gått gravid at hun håper for all del at jeg ikke får noen barn for det er jeg altfor egoistisk til. Som regel har jeg bare ledd det bort. (har aldri vist henne at hun faktisk sårer meg). Jeg er oppvokst som attpåkladd og sikkert en smule bortskjemt, men synes ikke det er noe ålreit å høre at jeg ikke klarer ta vare på at barn. Jeg tror at jeg kan bli en god mor, jeg skal iallfall ikke fortelle mine barn hva de ikke kan klare. Heller hva de kan klare!

Men så var det dette med å fortelle henne det da...noen tips?? Jeg er rett og slett så redd for at hun skal trykke meg så langt ned at jeg mister gleden ved hele svangerskapet.

 

(velger å være anonym denne gangen)

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke fortalt det. Hun kan oppdage det selv. Det gjorde en annen vennine av meg. Hun skulle på besøk til moren og da var hun allerede 7 mnd på vei. Kanskje du bor nærmere og ser henne oftere enn hva min vennine gjorde.

Uansett syns jeg det er helt feil å si at noen ikke skal få barn for de er alt for egoistiske. Om man er mor selv vet man at når man får egne barn legger man som regel bort egoismen for sitt eget barn.

 

 

Lykke til.

[Kari Trestakk]

Hmm... Vet du hva? Jeg tror det er best at du forteller det først som sist. Hun vil jo få greie på det før eller siden, og det er ikke sikkert at hun blir mer positivt innstilt til det hele dersom hun føler at du har prøvd å holde henne utenfort. Samtidig synes jeg at du skal si klart og tydelig fra dersom hun slenger noen negative kommentarer. Du kan ta tyren ved hornene og si " Mamma, jeg er gravid. Hvis du ikke liker det er det ditt problem, men jeg gidder ikke ta i mot dritt fra deg. Jeg vil gjerne ha din støtte, men jeg trenger den ikke, så nå er det opp til deg å finne ut hva slags forhold du ønsker til meg, samboeren min og ikke minst det kommende barnebarnet!"

 

Jeg tror i hvert fall det vil få henne til å innse at det ikke kommer noe positivt ut av den type oppførsel. Tror det er like greit å gjøre henne klar over hvor såret du blir. Kanskje hun trenger en liten vekker. Hun "eier" deg ikke lenger. Du er voksen, og kan selv velge å stenge henne ute fra ditt liv dersom hun ikke gjør seg fortjent til å være der!

[Anonym bruker]

Du kan jo bare si at du er klar for oppgaven, fordi du har mer enn nok ballast fra oppveksten din. Du har vel lært hva man IKKE skal gjøre som mor, i hvert fall. F.eks bør man IKKE si til barna sine at de er så dårlige mennesker at de ikke egner seg til å få barn.